En del av Kongevegen over Dovrefjell går fra Dovre kirke i Innlandet til Oppdal kirke i Trøndelag. I 2017 ble veiens tilstand kartlagt i et forprosjekt i regi av Pilegrimssenter Dovrefjell, og konklusjonen var klar: Kongevegen hadde behov for tilrettelegging og istandsetting. Siden 2018 har det vært jobbet med restaurering av Kongevegen over Dovrefjell, slik at den kan løftes som kulturminne. Statens Vegvesen og en rekke aktører samarbeider om prosjektet: Innlandet fylkeskommune, Trøndelag fylkeskommune, Dovre kommune, Oppdal kommune, Pilegrimssenter Dovrefjell, Dovrefjell nasjonalparkstyre, Rondane-Dovre nasjonalparkstyre og Gudbrandsdalsmusea.

– Mye erosjon

Hans-Jacob Dahl var blant initiativtakerne til prosjektet, og jobbet som daglig leder på Pilegrimssenter Dovrefjell den gangen. Nå er han prosjektmedarbeider i arbeidet med restaurering av Kongevegen over Dovrefjell.

– Målet er å istandsette den gamle Kongevegen over Dovrefjell slik at den ikke går tapt. Vi ser at det er mye erosjon på strekningene. Stikkrenner går i stykker. I tillegg er gjengroing en utfordring. Veien må tas vare på etter kulturminnefaglige prinsipper, og restaureringen gjøres på gamlemåten og etter gamle teknikker og tradisjoner. En av teknikkene er tørrmuring, som ble brukt til å lage veiskulder, få hevet veien slik at vannet kom ned i grøften ved siden av. Tørrmuring ble også brukt til å lage stikkrenner der vann måtte passere veien slik at vannet gikk under veglegemet. I arbeidet har vi ikke brukt noen form for maskiner, kun håndkraft. Bare på Vårstigen har vi restaurert over 50 stikkrenner på denne måten. Vi har også restaurert tre bruer etter brubeskrivelser fra 1767.

Kong Christian V red på veien

Kongevegen over Dovrefjell var den første tilrettelagte veien for kjøretøy over et fjellområde i Norge. Man vet at kong Fredrik IV kjørte over med hest og vogn i 1704. Men Dahl forteller at kong Christian V, ifølge en anonym kilde, red over fjellet i 1685. Ferdselsrutene mellom Dovre og Oppdal går  tilbake til jernalder og middelalder, og fjellovergangen har blitt brukt som ferdselsåre i uminnelige tider.

– Kongevegen er en del av den helt grunnleggende veihistorien i Norge, og det er viktig å løfte frem denne historien. Ikke bare kongene og brukerne, men de som lagde og bygde den.

– Hvordan skal dette gjøres?

– Vi setter opp informasjonstavler og rikholdig informasjon på nettsiden. Vi har bok på beddingen. Guiding og foredrag, skolevandringer og studentbesøk er også et ledd i dette arbeidet.

Pilegrimsleden

Kongevegen over Dovrefjell er litt under 10 mil lang har tre autentiske strekninger. Det er veien fra Dovre kirke og over til Fokstugu fjellstue, veien inn mot Hjerkinn fjellstue og over Hjerkinnhø og Vårstigen som tar opp 3 kilometer nord for Kongsvold fjeldstue og går til Nestavoll og videre til Drivstua. Mellom disse strekningene har Kongevegen i hovedsak gått tapt, den ligger under dagens E6. På disse tapte strekningene finnes det alternativ vandringsvei som binder sammen strekningen mellom Dovre og Oppdal. Pilegrimsleden og Kongevegen følger i hovedsak samme trasé over Dovrefjell.

Sårbar

Det er forankret i kongelig resolusjon at statlige etater skal ta vare på sin egen historie. Statens Vegvesen har sektoransvar for historisk veifar fra nyere tid i Norge. Fungerende prosjektleder i Statens Vegvesen, Ann Kristin Engh, sier at det er viktig å sikre at Kongevegen over Dovrefjell, som er et nasjonalt verneverdig kulturminne, ikke går tapt. Strekninger av Kongevegen over Dovrefjell inngår i etatens Nasjonale verneplan for veger, bruer og veirelaterte kulturminner.

– Slike type veier er sårbare. De er bygd av naturmaterialer, av stein, jord og annet organisk materiale. De er utsatt for gjengroing, kan bli ødelagt av vegetasjon og vann og man kan miste sporene etter veien. Under arbeidet må det tas hensyn til plante- og dyreliv, slik at vi ikke forstyrrer vekstsesonger og dyrene som lever i området, sier Engh.

Budsjett: 19 millioner kroner

Prosjektet har søkt og fått midler fra flere aktører, blant andre Riksantikvaren. Prosjektet ledes av Statens Vegvesen, som har satt av cirka 19 millioner kroner i Nasjonal Transportplan til arbeidet med restaurering. Åpningsmarkering blir i slutten av august 2023.

– Korona og andre faktorer har forsinket prosjektet noe, så vi kommer nok til å holde på til ut i 2024. Det vil også kreves årlig vedlikehold, sier Dahl.