– Dette strekket er en missing link mellom Bø og Gvarv. Denne veien har vært savnet, særlig blant de mange som sykler der, fordi disse fire kilometerne ikke har en dedikert gange- og sykkelvei, slik det er på resten av strekningen mellom de to stedene, forteller byggeleder Turid Homme Claussen hos Statens vegvesen.
– Det er et veldig komplekst prosjekt, med både kulvert og en bru over jernbanen – med alt det fører med seg. Denne kompleksiteten er nok noe av årsaken til at prosjektet er blitt utsatt i så mange år, før det nå blir realisert. Når det er sagt, er vi godt i gang med dette prosjektet. Denne entreprisen er faktisk fremskyndet på grunn av Corona-epidemien – så vi ligger derfor et år foran opprinnelig tidsskjema.
– I tillegg har vi dårlige grunnforhold. Det er nok den største utfordringen. Vi var på forhånd klar over at det ville være vanskelige forhold, men det blir likevel krevende – for eksempel å stabilisere med lette fyllinger i områder med kvikkleire.
– Det er noen bratte skjæringer på strekningen, som vi har sikret ekstra godt. Også der støtte vi på dårlige grunnforhold. Det er altså blitt nødvendig å gjøre en del ekstra tiltak rundt omkring, for å sikre strekningen best mulig. Det er dette vi holder på med nå.
Ville unngå mye vekt
Elin Kjartansdottir er prosjektleder hos Skorve Entreprenør. Hun har ansvaret for fremdrift, økononi og HMS; kort sagt det som skjer på anlegg. Det var byggestart helt på tampen av 2021.
– Å bygge gang- og sykkelvei er sånn omtrent som å bygge annen vei, bortsett fra mindre dimensjoner. Det er en forholdsvis lang strekning, på drøye fire kilometer, og i tillegg har vi bru og betongarbeid i forbindelse med kulvert. Vi har sprengt ut stein, og vi har støtt på dårlige masser. Akkurat nå driver vi med fjellsikring, gitt at vi har noen fjellskjæringer. Så det er stort sett den samme jobben som vi gjør med bilvei. Til slutt skal vi asfaltere, og ferdigstille veien.
– I Gvarv er det tre veier som møtes i et kryss, og vi skal gjøre en jobb der, men det er ikke en stor utfordring for vår del – utover at vi må ta hensyn til eksisterende trafikk. Det er imidlertid løsbart. Kanskje blir det litt nattarbeid på slutten, men det er det hele. Stort sett har vi jobbet på utsiden av riksveien, så med noen unntak av noen kryssinger har det ikke vært noe problem å avvikle trafikken mens vi har holdt på. Da vi jobbet med kulverten, la vi opp til en omkjøring.
– Komposittbru ble valgt, på grunn av grunnforholdene. Det er en lett konstruksjon. Det er et kjent kvikkleiereområde, der denne bruen skal ligge. Vi benytter derfor lette fyllinger, og en bru uten vanlig, tradisjonell betong. Det er også en fordel – når du skal over en jernbane med høyspenning – at bruen ikke leder strøm, forklarer Kjartansdottir.
– Vi har jobbet en hel del med å få godkjenning for komposittbruen. Det er litt ukjent terreng, for denne løsningen har ikke vært brukt så mye over jernbane tidligere, så vidt meg bekjent. Vi har jobbet ganske intenst for å få planene godkjent av Bane NOR og Vegdirektoratet. Prosessen er godt i gang, men det skal utarbeides tegninger, underlag og beregningsrapporter. Alt skal innom Vegdirektoratet for teknisk godkjenning. Så må vi svare ut, på de punktene de finner. Etter det, skal planene behandles på nytt hos Bane NOR. Dette lander jo i andre enden til slutt, men det er en del arbeid forbundet med det.
Dårlige grunnforhold
– Dette er et temmelig greit prosjekt, sånn i det store og hele. Vi er ferdige med kulverten, som går under eksisterende vei. Riksveien er på det stedet hevet litt, slik at det ble plass til kulverten. Også der var det noen utfordringer knyttet til grunnforholdene. Gvarv-elven renner like ved, og det er ikke langt ned til grunnvann. Vi kunne ikke grave oss så langt ned, så i stedet valgte vi å heve riksveien noe.
– I tillegg går jernbanen tett inntil, så vi måtte for all del unngå setninger. Det preger prosjektet. Det er lagt Leica-fylling der, blant annet. Vi måtte ellers ta ut en del dårlige masser, som er blitt erstattet. Vi har sprengt ut og knust drøyt 8 000 kubikk stein. Disse massene har vi så brukt til forsterkningslag i gangveien, sier Kjartansdottir.
– Hoveddelen er en vanlig utførelsesentreprise, så jobben var stort sett ferdig prosjektert før vi startet. Det gjensto prosjektering av bru over jernbanen. Den konstruksjonen er en totalentreprise.
Bru i kompositt
Prosjekteringen er gjort av Norconsult, som har vært rådgiver i både plan- og utbyggingsfasen. Målene satt ved oppstart var å skape en trafikksikker forbindelse mellom Bø og Gvarv sentrum for myke trafikanter, øke fremkommeligheten for myke trafikanter over korte og lange strekninger, samt øke attraktiviteten for lengre reiser på sykkel i midtre Telemark. Elin Dale har vært prosjektleder:
– Ved Gvarv krysser den nye gange- og sykkelveien Sørlandsbanen i bru. En del av prosjektet for Norconsult har vært å prosjektere fundamentering og landkar for G/S-bruen over jernbanen. Området ligger på løsmasser med utfordrende grunnforhold. For å minimere risiko for setninger i masser rundt jernbanesporet, valgte Norconsult en løsning med lett bru-overbygning av glassfiberarmert polyester. En komposittbru har lav vekt, og den vil også kunne heises på plass relativt raskt, uten at toget må stoppe i en lang periode.
– Overbygningen er i tett samarbeid med Norconsult, prosjektert av FibreCore-Europe i Nederland. På grunn av bruens lave egenvekt er behovet for inngrep i terreng sterkt redusert, forteller Dale.
– Planlegging av brukryssing av jernbanen i et område med utfordrende grunnforhold har vært den største utfordringen, men også den meste spennende oppgaven i prosjektet for våre medarbeidere. Gjennom et tett samarbeid om tilpasninger mellom landkaret og komposittoverbygningen – sammen med de involverte partene og Vegdirektoratet, som skal kontrollere og godkjenne bruen, har vi kommet frem til en spennende løsning.
Bygger mer for myke trafikanter
Det er mye politisk press på oppgradering av veinettet, også for myke trafikanter, mener byggeleder Claussen. Hos Statens vegvesen merker de at det er langt flere gange- og sykkelveier som dette i dag, sammenlignet med bestillingene for 20 til 25 år tilbake.
– Det er tydelig at dette er noe velgere og skattebetalere ønsker seg, og derfor er slike utbedringer også blitt mye viktigere i politiske beslutninger. I tillegg kommer ønsker om å få flere over på alternativer til privatbil. Bymiljøpakkene er tydelige eksempler på det, hvor det er et stort fokus på kollektivtrafikk og myke trafikanter. Vi merker at dette er blitt langt viktigere for politikere.
– Vi blir ferdige med dette prosjektet i løpet av året. Går alt slik vi tror, står alt klart i oktober. Bruen gjenstår. Utover dette, så er utbyggingen av selve krysset i Gvarv, der prosjektet starter, litt utfordrende når det gjelder avvikling av eksisterende trafikk.
Hos Skorve Entreprenør merker Elin Kjartansdottir at stemningen i området er god. Folk gleder seg til å få denne gange- og sykkelveien. Når den står ferdig, blir det sammenhengende sykkelvei mellom to tettsteder. Det er også ganske mange som bor langs strekningen, og de har barn som gjerne vil sykle til Gvarv.
– Vi regner med å bli ferdige til offisiell åpning 1. oktober. Det er ingenting som tyder på noe annet. Samarbeidet med byggherre har vært veldig bra. Ting blir løst via godt samarbeid, og det er nøyaktig slik vi vil ha det. Vi har anleggskontor på samme sted, og det gjør at det er enkelt å diskutere ting når de dukker opp. Vi har ikke jobbet så tett med rådgiverne, men dette har uten tvil vært en profesjonell organisasjon.
– Jeg er stolt av den gjengen jeg har med meg. Det er flinke folk, og de er selvgående. Alle ønsker å levere et godt produkt, og det preger prosjektet. Da blir det gøy å jobbe.