Over 100 000 kilometer vann- og avløpsrør, tilsvarende tre ganger rundt ekvator, ligger under bakken i Norge. Den viktigste funksjonen til vann- og avløpssystemet (VA-systemet) er å sørge for tilstrekkelig mengde vann med riktig trykk til husholdninger, industri og offentlige brukere, transportere bort det som kommer i sanitæranleggene og unngå forurensninger. Men vanntapet i forsyningsnettet er betydelig, og innlekking av fremmedvann til avløpsnettet er stort. De fremtidige utfordringene står i kø, ifølge professor i vann- og avløpsteknologi ved NTNU,  Sveinung Sægrov, og Anette K. Desjardins, sivilingeniør ved vann- og miljøavdelingen i Asplan Viak og prosjektleder for Norsk Vann-prosjektet «Fremtidens vann- og avløpssystemer».

Gammelt nett

Cirka 30 prosent av vann- og avløpsnettet er lagt før 1970. En stor del av dette holder ikke mål i forhold til dagens krav og er årsaken til problemene vi har i dag.

– En god forvaltning av VA-systemene krever god og oppdatert oversikt over anleggenes tilstand og funksjon. Anleggseiere bør forvalte og drifte anleggene med tanke på kortsiktige og langsiktige behov, der en tar hensyn til endringer i demografi, klima og regelverk, og balanserer nødvendige investeringer ut fra hensynet til kostnader, risiko og anleggenes funksjon. I tillegg er det viktig at anleggseier setter seg gode mål, sier Desjardins.

Nye krav

EUs reviderte avløpsdirektiv er på trappene og vil medføre stort behov for renseanlegg, som også vil gjøre det mulig å hente ut ressurser fra avløpsvann, som fosfor, nitrogen og energi. Da må avløpsnettene være tettest mulig, så renseanleggene kun behandler spillvann fra abonnentene. Dette krever en betydelig fornyelse av den eldste delen av avløpsnettet.

– Hvilke fremtidige utfordringer er ventet?

– Klimaendringene, fortetting og urbanisering gir utfordringer for vann- og avløpssystemene, sammen med stor usikkerhet i rammebetingelsene. I tillegg er det mangel på kompetanse i vannbransjen, både når det gjelder antall årsverk og type kompetanse, sier Desjardins.

– En av hovedutfordringene er innlekking av nedbør som siver ned i grunnen og inn i ledningsnettet, fordi det fortynnede spillvannet gjør jobben til renseanleggene vanskeligere. Ledningene må gjøres tette, sier Sægrov.

Enorm oppgave

Hvordan skal man ruste vann- og avløpssystemene for fremtidens utfordringer når behovet for oppgradering allerede er stort? Det er en enorm oppgave, påpeker Sægrov.

Sveinung Sægrov. Foto: Privat

– Oppgradering vil kreve mangfoldige milliarder og god planlegging på flere nivå i kommunen. Dette kan knyttes til utarbeidelse av hovedplaner, med målsettinger og økonomiske rammer, i et 10-20 års perspektiv. I hovedplanen må det utarbeides saneringsplaner, der aktuelle ledninger for fornyelse identifiseres og anlegg prioriteres. For de enkelte anleggene må deretter de tekniske løsningene bestemmes. Dette kan være gravefri renovering, det vil si nye ledninger inne i eksisterende, punktvis reparasjon, eller full utskifting. Den samlede fornyelsesaktiviteten må økes fra dagens nivå, og vi må forvente at de kommunale vann- og avløpsavgiftene økes betydelig, sier Sægrov.

Forpliktelser

Norge har forpliktet seg til å kutte minst 50 prosent av klimagassutslippene i forhold til 1990-nivå innen 2030. Klimaavtrykket fra VA-sektoren utgjør over 10 prosent av det totale fotavtrykket fra kommunal sektor. Samtidig er det betydelig potensiale for reduksjon av klimagassutslipp i denne sektoren, spesielt i tilknytning til drift av vann- og avløpsbehandlingsanlegg og ved utbygging og renovering av infrastruktur, ifølge Desjardins.

– Bransjen er, gjennom Plan- og bygningsloven, forpliktet til å bidra til reduksjon av klimagassutslipp. I tillegg har vi Norsk Vanns bærekraftstrategi, der klimamål nummer 1 er at alle VA-virksomheter allerede skal ha utarbeidet sitt eget klimaregnskap, deretter skal virksomhetene utarbeide planer for å oppnå tilstrekkelig reduksjon av utslippene innen 2030, sier hun.

Klimakalkulator

Klima og bærekraft må stå sentralt i styringsverktøyene VA-virksomhetene bruker. Gode målsetninger og utarbeidelse av planer i henhold til infrastrukturforvaltningsmetodikk er helt nødvendig. Og mye bra er på gang.

– Bransjen har fokus på bruk av miljøvennlige løsninger som gravefrie metoder for legging og fornying av ledningsnett, elektriske anleggsmaskiner, ombruk av grøftemasser, bruk av klimakalkulatorer ved gjennomføring av prosjekter med mer, avslutter Desjardins.