Ytre miljøkoordinator Ida Viddal Vartdal i Svv bistår NIBIO og Johanna Skrutvold når det tas vannprøver i vassdragene langs E16 i Bærum og Hole. Foto: Kjell Wold
Publisert: 08.06.2023 

Skipsbarrieren under bygging

Resultatene fra vannovervåkingsprogrammet på E16 Bjørum-Skaret i 2022 viser at både fisk og bunndyr har klart seg bra så langt i anleggsprosjektet.

Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) har et grundig overvåkingsprogram for vassdragene langs E16 Bjørum–Skaret under hele anleggsperioden for vegprosjektet mellom Sandvika og Sollihøgda.

Rustanbekken og Isielva er viktige vassdrag tett på E16 veianlegget i Bærum kommune. I Hole kommune berører anlegget to små bekker med avrenning til Holsfjorden.

God tilstand for bunndyr og fisk

De biologiske undersøkelsene viste god eller svært god tilstand for bunndyr og fisk i alle bekkene, men moderat  for begroingsalger i Rustanbekken.  Dette går fram av NIBIOs årsrapport for 2022, «E16 Bjørum-Skaret: Vannkjemiske og biologiske undersøkelser gjennom anleggsfasen 2022»

På oppdrag fra Statens vegvesen og prosjektet E16 Bjørum–Skaret har NIBIO med samarbeidspartnere utført vannkjemiske og biologiske undersøkelser i vannforekomstene Isielva og Rustanbekken i Bærum kommune samt Holsfjorden med bekkefelt i Hole kommune.

Del av program for miljøoppfølging

Undersøkelsene gjøres som en del av miljøoppfølgingsprogrammet i prosjektet gjennom anleggsfasen med oppstart i 2021. Undersøkelsene ble gjennomført i løpende kontakt med fagansvarlige for ytre miljø hos Statens vegvesen, Ida Viddal Vartdal og Halldis Fjermestad. Miljøoppfølgingsprogrammet skal pågå frem til anleggsslutt og deretter skal det gjøres etterundersøkelser i vassdragene.

Ytre miljøkoordinatorer i Statens vegvesen på E16 Bjørum-Skaret, Halldis Fjermestad t.v. og Ida Viddal Vartdal ved Rustanbekken som renner tett på E16-anlegget. Foto: Jorunn Kveim Låte

Arbeidet har omfattet månedlige vannprøver i alle bekkene, automatiske målinger av blant annet partikler og pH, samt undersøkelser av fisk, bunndyr og begroingsalger i tråd med vannforskriften.

Viktig for laks og sjøørrett

Bygging av veien medfører arbeid som kan påvirke vannkvaliteten og biologien i nærliggende vassdrag. Prosjektet vil kunne påvirke vannkvaliteten i vannforekomster som Isielva og Rustanbekken, som er en del av Sandviksvassdraget og Holsfjorden med sidebekker.

Sandvikselva er det viktigste lakse- og sjøørretvassdraget i Indre Oslofjord. Holsfjorden blir en av landets viktigste råvannskilder for drikkevannsproduksjon, med dagens forsyning til Asker og Bærum vannverk og som planlagt fremtidig råvannskilde for Oslo kommune.

Automatiske målinger og månedlig oppfølging

NIBIO har hatt ansvar for miljøovervåking for byggherre Statens Vegvesen i prosjektet. Arbeidet har omfattet månedlige vannprøver i alle bekkene, automatiske målinger av blant annet partikler og pH, samt undersøkelser av fisk, bunndyr og begroingsalger i tråd med vannforskriften.

Ingen økologiske endringer

Biologien i bekkene har klart seg bra. For Isielva og Rustanbekken har det ikke blitt påvist økologiske endringer mht. bunndyr, algevekst eller tetthet av ørret- og laksunger. Damtjern- og Nordlandsbekken, som mottar avrenning av renset vann fra tunneldriving og store steinfyllinger, har overraskende opprettholdt et tilnærmet normalt bunndyrsamfunn tilsvarende god økologisk tilstand.

Særlig overraskende var dette for Damtjernbekken der vannføringen var helt dominert av renset tunnelvann i tørre perioder sommeren 2022. Til tross for det viste bunndyrsamfunnet i prøvene tatt høsten 2022 god tilstand, og med gjenfunn av den rødlistede vårfluen Wormaldia occipitalis som har blitt funnet i Damtjernbekken tidligere. Det ble fanget noe færre ørret på den 60 m lange fiskeførende strekningen høsten 2022. Uten tilførsel av tunnelvann hadde bekken sannsynligvis tørket helt ut.

Rødlistet vårflue

Bunndyr viste fremdeles god tilstand og den rødlistede vårfluen Wormaldia occipitalis som har blitt funnet i Damtjernbekken tidligere, ble også påvist i 2022. Det var høyere forekomst av døgnfluer i prøvene i 2022 enn i 2021, da denne gruppen var nesten fraværende.

Det ble fanget færre ørret i Damtjernbekken i 2022 enn tidligere år. Hva det skyldes er ikke kartlagt, men det følges opp videre. Bekken har tidvis hatt lav vannføring, og i tørre perioder sommeren 2022 var avrenningen helt dominert av renset tunnelvann. Uten disse tilførslene hadde bekken sannsynligvis tørket helt ut.

Email
Kopier link
Del med

Jobb

Se alle ledige stillinger her
Hold deg oppdatert med nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur