16. mai tiltrer Birte Sjule (44) stillingen som konsernsjef for Sporveien, og får med det ansvar for nær 4.000 ansatte og et budsjett på fem milliarder kroner.

Sjule har vært drøyt 13 år i Sporveien. Hun var konserndirektør for strategi fra 2012 til 2016. De siste 6,5 årene har hun vært administrerende direktør for Trikken. Der har hun blant annet ledet arbeidet med Trikkeprogrammet, som har resultert i at 16 av det som innen 2025 skal bli 87 nye, moderne trikker allerede suser rundt på skinnene i Oslo.

– Hva er det første du skal gjøre som konsernsjef?

Foto: Julia Naglestad for Samferdsel & Infrastruktur

– Jeg skal bruke enda mer tid på den delen av organisasjonen jeg ikke har sittet så tett på i senere år, da jeg naturlig nok har vært trikkefokusert. Det er store prosjekter på gang både på buss og T-bane, og jeg må bli bedre kjent med disse delene av organisasjonen så jeg vet hvor skoen trykker.

Energikrise

Kundeundersøkelser viser at de reisende er fornøyd med kollektivtrafikken. Sjule er stolt av arbeidet som gjøres blant de ansatte. Utfordringene fremover ligger på makronivå, særlig knyttet til energikrise, prisstigning, ny teknologi og det grønne skiftet.

Elektrisk

T-bane og buss er elektriske. Bussene er på vei til å bli det. I løpet av 2023 vil alle bussene Sporveiens datterselskap, Unibuss, kjører i hovedstaden være elektriske. Sporveiens datterselskap, Sporveien bussanlegg, er med på elektrifiseringen i Oslo, gjennom etablering av infrastruktur for lading av elbussene i Oslo.

– Tre år på rad har vi vunnet Norsk bærekraftbarometer. Det er jeg veldig stolt av. Store deler at kollektivtilbudet vårt går på grønn energi, og har gjort det i mange år. Trikken kom jo i 1875, med hest som trekk-kraft. Fra 1894 gikk trikken over til elektrisitet. Når bussen blir elektrisk, vil alle transportformene våre drives på grønn energi. Vi vil fortsette å elektrifisere anleggsmaskinene våre, samtidig som at vi har fullt trykk på energieffektivisering, sier Sjule.

Stål mot stål

Sporveiens utslipp av klimagasser tilsvarte 8.213 tonn CO2- ekvivalenter i 2021. Året før var tallet 8.311 tonn (lokalbaserte utslipp, minus Unibuss). Nedgangen skyldes mer klimavennlig strømproduksjon, ifølge Sporveiens Årsrapport for 2021. El-forbruket sto for 70 prosent av klimagassutslippene.

– Det viktigste Sporveien gjør for å nå målet om å tilby bærekraftig mobilitet for alle, er å tilrettelegge for at flere reiser kollektivt. Jo flere som reiser, jo mindre strøm bruker vi per reise. «Stål mot stål», slik vi drifter på trikk og T-bane, er veldig effektivt og krever lite kraft. Selv om vi tilbyr nesten utslippsfrie transportformer har vi mange insentiver for å bli mer effektive. De nye trikkene og bussene som fases inn i disse dager er mer energieffektive. Med ny teknologi tilrettelegger vi for at førerne kan følge med på energiforbruket mens de kjører. Samtidig har vi sett på oppvarming av kontorene, basene og kjøretøyene våre. Og over 90 prosent av dagens trikker kan resirkuleres og materialgjenvinnes. Noe av de gamle trikkene blir for eksempel gjenbrukt som Jøtul-ovner.

– Hvordan har energiprisene preget Sporveien?

– Det har vært en stor utfordring, men for 2022 har vi fått kompensert i henhold til de faktiske prisene. Vi greide oss bra. Det gjenstår å se hvordan det blir i 2023.

Vil ha flere kunder

Antall reisende er på samme nivå som før koronaen, ifølge Sjule. Hun har en tydelig ambisjon om å få enda flere over fra bil til grønne alternativ: sykkel, gange og kollektivtrafikk.

– Vi er en by som fortsatt vokser. Biler forurenser og er plasskrevende i den trange byen vår. Ja, det er stadig flere el-biler, men privatbilene opptar uforholdsmessig stort areal. Kollektivtransport frigjør areal, som igjen kan brukes til hyggelige og attraktive byrom.

– Hvordan skal dere få flere kunder?

– Vi er opptatt av å forstå hva som får kunden til å benytte kollektivtilbudet. Historisk har det viktigste for kundene vært et høyfrekvent tilbud. Fremover vil vi kunne øke tilbudet ytterligere, men vi må også vurdere andre tiltak for å få flere til å velge kollektivt. Viktigst av alt er at vi leverer et pålitelig og godt tilbud. Dårlig tilbud gjør at folk slutter å bruke oss, sier Sjule.

Store prosjekter

Det er flere store prosjekt på gang i Sporveien. Gjennom Trikkeprogrammet går antallet trikker fra 72 til 87. Kapasiteten og frekvensen kan økes. Bussen blir grønn. Nye T-banevogner kommer. Fornebubanen skal tas i bruk. Der blir det nye skinner. Foruten dette prosjektet bruker Sporveien den eksisterende infrastukturen.

Foto: Julia Naglestad for Samferdsel & Infrastruktur

– Vi må evne å vedlikeholde det vi har før vi etablerer nye ting. Det er noen trikkeprosjekter som diskuteres og utredes, som trikk på Ring 2 og til Aker-Bjerke, der det kommer nytt sykehus. På T-banen diskuteres ny sentrumstunnel, men det er andre prosjekt som kommer først, som Østensjøbanen, hvor vi bygger ny T-banetunnel som vil korte ned reisetiden på de aktuelle linjene.

Stor teknologiskifte

Teknologisk utvikling er, som i alle andre bransjer, uunngåelig og ønskelig. Teknologiutviklingen går raskere og raskere. Å følge med i svingene er viktig.

– Satses dere nok på innovasjon og ny teknologi?

– Bussen står, som nevnt, i en stort teknologiskifte. Det samme gjør T-banen og trikken. De nye signalanleggene på T-banen er en stor teknologiendring, og vi gi økt frekvens. De nye trikkene kommer med mulighet for mye datafangst. Jeg pleier litt flåsete å si at de gamle trikkene var som en gammel Lada, nå går vi over til ny Tesla. Vi får en mer moderne trikk, der ingeniørene våre og de som skal utføre vedlikehold må jobbe på en annen måte. Det muliggjør nye arbeidsmetoder, sier Sjule.

Selvkjøring

Det neste store blir kanskje selvkjørende kollektivtransport. Sporveien deltar i et europeisk prosjekt der de tester autonome funksjoner på trikken.

– Dette er et pilotprosjekt. Når vi tester selvkjøring gjøres det på lukkede baseområder.

– Når kommer den selvkjørende trikken, tror du?

– Det er vanskelig å si. I første omgang vil det være å ta i bruk automatiserte funksjoner for å bistå førerne våre, på samme måte som vi har automatiske funksjoner i moderne biler.

– Og vil du sitte på når den første turen går?

– Selvfølgelig!