– Det mest nerveprirrende for oss var mikrotunneleringen under jernbanen. Hadde vi støtt på noe som ville gjort at utstyret ble stående, ville vi enten måtte avskrive utstyr for titalls millioner kroner – eller stanse jernbanetrafikken uanmeldt. Det kunne tatt flere uker om noe hadde gått galt der, sier byggeleder i Statens vegvesen, Erling André Flo.

– Foranledningen var at vi fant en del betong under bakken ved havnen, som vi trodde var fjernet. Det gjorde oss bekymret for hva vi kunne finne videre i dette prosjektet. Vi gjorde derfor en del ekstra undersøkelser – underveis i byggingen – for å bli trygge på at det var trygt å komme gjennom.

Prosjektet E18/E39 Gartnerløkka–Kolsdalen består av en rekke mindre entrepriser, som alle skal rydde grunnen i Kristiansand sentrum før byen får en ny, firefelts vei og gjennomfartsåre i 2028. Prosjektet skal gi bedre fremkommelighet, redusere sårbarheten og øke sikkerhet i knutepunktet for alle trafikantgrupper.

Foto: Erling André Flo/ Statens vegvesen

– Vi rydder egentlig hele den kommende hovedtraséen for kabler og ledninger, slik at vi minimerer risikoen i forbindelse med selve hovedentreprisen. Veien blir en firefelter, mot dagens tre. Dette har vært en flaskehals. Dessuten får vi bedre koblinger mot by og havn.

– I dag går en høybru helt fra Baneheitunnelen til et godt stykke ut langs havneområdet. Det nye brustrekket blir kortet ned til å gjelde selve jernbanen, slik at det ikke blir like ruvende som det har vært til nå. Ved Gartnerløkka blir E18 lagt under rundkjøringen i forbindelse med riksvei 9.

Kompliserte forhold

Hele prosjektet utgjør en strekning på 1.400 meter, og det er kostnadsberegnet til drøyt 4 milliarder kroner i dagens kroneverdi, fordelt på totalt ti entrepriser. Det har vært flere utfordringer underveis, forteller Flo:

– Vi jobber tett på annen intrastruktur. Blant annet er Bane NOR i gang med Quadrum-prosjektet, som blir en rekke store kontorbygg på tomten ved togstasjonen. Vi rydder derfor unna alt av kabler og rør, og putter dem ned i en ny kulvert. Der havner overvannsrør, fjernvarme, høyspent, tele, trykk- og spillvann.

– Betongkulverten vi lager der er 170 meter lang, og den gjør at vi slipper å grave i området senere. Det kunne utgjort en reell risiko, siden vi ligger så tett på et bygg som fort kan «sette seg». På dette punktet mener vi det på sikt er mer hensiktsmessig å pakke kabler og ledninger bort i en slik betongkasse, forteller Flo.

Videre har det vært to områder det det ikke har latt seg gjøre å grave grøfter. Det ene området gjelder en av de mest trafikerte rundkjøringene i hele Kristiansand. Skulle de gravet der, ville de fått store problemer med trafikkavviklingen fra E18 til sentrum, trafikken på riksvei 9, samt all trafikken vestfra.

– Derfor har vi mikrotunnelert i området, og presset rør under Gartnerløkka – som rundkjøringen heter. Det andre problematiske området er jernbanen. Også der måtte vi mikrotunnelere, og presse rør.

Foto: Trine Foss Salvesen/Statens vegvesen

– Det viktigste målet vårt er å bli ferdig før hovedentreprisen starter, og det klarer vi – med god margin. Hovedentreprisen skal etter planen signeres nå til sommeren. Vi skulle rydde unna alle disse småentreprisene før starten på den store. Sånn sett har vi sørget for å gjøre alt klart.

Stille spunting

Statens vegvesen har hele tiden ønsket å vise hensyn til naboer og beboere i området. I stedet for å drive tradisjonell spunting, bestilte de derfor en mer stillegående maskin. Intensjonen var god, men det gikk ikke helt etter planen:

– Det er en ganske mye mer kostbar måte å spunte på. Vanligvis når du spunter, så rister eller slår du. Det smeller og braker, over hele byen. Vi benyttet heller en stor presse, som griper et fast tak i nålen. Så blir nålen presset ned i bakken hydraulisk. Da slipper vi både slag og vibrering, så det blir nesten ingen støy.

– Det viste seg imidlertid at grunnforholdene var for vanskelige for det valgte utstyret. Vi kunne dermed ikke bruke denne pressen i så stor grad som vi hadde lagt opp til. 50 prosent av spunting ble således vibrert ned likevel, fordi grunnen var hardere enn ventet, forklarer Flo.

Mye gammelt i grunnen

TT Anlegg AS har vært entreprenør på entreprise 2. Prosjektleder Rune Røyland bekrefter at det har vært et komplekst prosjekt.

– Når vi graver i bykjernen på denne måten, dukker det alltid opp ting som ikke er forutsatt. Det har vært mye gamle vann- og spillvannsrør, samt tele- og strømkabler i grunnen, som måtte bli håndtert. Særlig i begynnelsen av prosjektet dukket det opp gamle ledninger som kunne se ut som strømkabler, som vi ikke visste hva var. Det var det heller ikke noen som kunne fortelle oss. Da måtte vi leie inn personell, som kunne «skyte de av»: Altså sikre grunnen, slik at vi ikke setter graveskuffen i noe vi ikke vet hva er.

– Utfordringen for oss har med andre ord vært å revidere fremdriften, og hele tiden rokkere om på ting. Vi har vært nødt til å gjøre ting i endret rekkefølge, etter som nye behov dukket opp. Samtidig, når vi jobber så tett på folk, må vi vise hensyn. Det kan være alt mulig, som for eksempel begravelser. Da kan vi ikke lage masse støy. Vi kan ikke jobbe helt ubegrenset med naboer så tett innpå, sier Røyland.

– Vi har som entreprenør stort sett jobbet i tilknytning til veien. Likevel har vi hatt noen mindre kryssinger. Det kreve noen tilpasninger, samt noe arbeid på nettene. Vi har blant annet hatt jobben på hovedveien til havnen, i Havnebakken. Der har vi hatt den største omleggingen. Det har vært mange aktører vi har vært nødt til å ta hensyn til. Samtidig har samarbeidet oss aktører mellom vært helt utmerket. Egentlig har dette gått veldig greit.

Rammet av krigen

– TT Anlegg skal være ferdige i midten av mars, så vi mer eller mindre ferdige. Det har gått veldig fint. Vi har vært heldige, og hatt med oss mange flinke egne ansatte og underleverandører som kan sakene sine. Det har vært gøy å jobbe med så dyktige folk. Det har vært veldig inspirerende å se hvor flinke de er til å løse kompliserte ting, og evnen og viljen de har hatt til å hive seg rundt når det blir endringer, mener Røyland.

Foto: Trine Foss Salvesen/Statens vegvesen

Entreprenøren slapp unna de verste restriksjonene i forbindelse med pandemien, men de merket krigen i Ukraina, særlig med leveranser av stål og betong. Strømkrisen har også rammet prosjektet til en viss grad, økonomisk.

– Det går jo rett av bunnlinjen i prosjektet. Vi har imidlertid jobbet på, og klart å håndtere disse utfordringene. Men slik er det. Vi er her for å løse utfordringer. Dette er jo ikke problemer, det er utfordringer. Det er tross alt jobben vår.

Krevende å få oversikt

ViaNova Kristiansand har vært rådgiver i de tre første entreprisene. Det innebærer omlegging av eksisterende infrastruktur, slik at byggeområdet er mest mulig fri for denne type innretninger når hovedentreprisen skal i gang, sier prosjektleder Tore A. Nilsen.

– Det har vært krevende å få oversikt over det som ligger i bakken. Det har dukket opp ting der som ikke har vært dokumentert. I tillegg har vi måttet påse at det som ligger der har fått riktig plassering og riktig høyde, før entreprenør starter deres jobb. Vi har også vært nødt til å koordinere mellom mange forskjellige kabelaktører, sier Nilsen.

– Jeg er godt fornøyd med det samarbeidet vi har hatt med de andre aktørene. Vi ser at det som er blitt prosjektert også har vært gjennomførbart. Det har vært komplisert, særlig i forbindelse med boringen under riksvei 9 og under jernbanestasjonen.

Hos Statens vegvesen er Flo enig i at det har vært et godt samarbeidsklima i prosjektet, også med Bane NOR. Han beskriver TT Anlegg som dyktige, med mye kompetanse.

– Jeg synes også at TT har vært flinke til å knytte til seg dyktige underentreprenører. ViaNova er raske til å løse problemer i underveis i byggefasen, og vi har opplevd samarbeidet som smidig – med kort vei til riktig person. I tillegg har de god kjennskap til og kontakt med Kristiansand kommune, hvilket har vært svært viktig.