et er store klimagassutslipp knyttet til bygging av nye veier. På et typisk veianlegg kommer 20 prosent av klimagassutslippene fra bruk av diesel i anleggsmaskiner og til transport av materialer og masser. De resterende utslippene kommer fra produksjon av materialer som betong, stål og asfalt. Vegvesenet har som mål å redusere klimagassutslipp med 55 prosent fra veianlegg før 2030.

Samferdselsdepartementet gir 65 millioner kroner til ti klimapiloter for å få ned CO2-utslippene fra anleggsplasser nå i 2023. Fem er en videreføring av prosjekt som fikk støtte i 2022. 10 nye prosjekter skal teste ut løsninger for utslippsfrie anleggsplasser.

Ladepunkter

• På Hadeland legger Statens vegvesen til rette for at den nye miljøgaten i Gran sentrum kan bygges 100 prosent elektrisk.
• I Bærum skal E18 Vestkorridoren bygge opp ladepunkter slik at entreprenøren kan frakte tunnelmasser med elektriske lastebiler når de skal bygge Gjønnestunnelen på strekningen E18 Lysaker-Ramstadsletta.
• E18 Vestkorridoren ønsker også å utvikle elektriske stagboring ta i bruk batteribanker i anleggsarbeidet.
• I Nordfjord planlegger Vegvesenet tre permanente ladepunkter på rv. 15 slik at flere mindre veianlegg og veiprosjekt kan bygges med elektriske anleggsmaskiner. Ladepunktene skal etter planen også brukes til drift av veinettet med tunge elektriske kjøretøy.
• De nye klimapilotene til Vegvesenet får med 36 millioner, mer enn halvparten av klimamillionene fra Samferdselsdepartementet.

Bedre klima på Gran

På Hadeland har prosjektleder Odd Johansen i Prosjekt Vestoppland høye klimaambisjoner for miljøgaten i Gran. Vegvesenet legger med tre mobile ladestasjoner, en ladecontainer og en permanent ladestasjon opp til at det vil være mulig å bygge miljøgaten minst 50 prosent fossilfritt.  Gran kommune overtar den permanente ladestasjonen når anlegget står ferdig. I tillegg skal det stilles strenge krav til strenge klimakrav for asfalt, stål og betong, kortreiste steinmasser, norsk kantstein og gatestein.

Kontrakten for miljøgaten blir lyst i mai. 600 meter gammel riksvei skal bygges om til bygate. Samtidig får kommunen nytt vann- og avløpsanlegg. Prosjektet fikk 12 millioner klimakroner fra departementet.

Målet til Vegvesenet er å gjøre lading så effektivt som mulig. I tillegg til å etablere en hurtigladestasjon er det viktigste ladegrepet å kjøpe inn batteri-tilhengere. Dermed kan gravemaskiner og andre anleggsmaskiner lades ute i anlegget i stedet for å måtte kjøres tilbake til en ladestasjon.

– Norge er verdens beste el-bilnasjon. Vår ambisjon er å bidra til anleggsbransjen kommer etter. Lykkes vi på Gran vil erfaringene her være et viktig bidrag på andre veianlegg hvor forholdene ligger til rette for å bruke el-maskiner, sier Johansen.

Batteribanken i Bærum

På Vestkorridoren setter prosjektsjef Tom Hedalen klimamillionene fra Samferdselsdepartementet rett i batteribanken. Når prosjektet skal i gang med den 1950 meter lange Gjønnestunnelen skal Vegvesenet etablere ladepunkter tett på anleggsdriften slik at elektriske anleggsmaskiner og lastebiler kan hurtiglades. Prosjektet vil også utvikle elektrisk  stagboring.

– Prosjektet E18 Vestkorridoren har som mål å være et utstillingsvindu for bærekraftig veibygging der vi også bidrar til det grønne skiftet. Vi er derfor svært fornøyde med at vi er tilgodesett med en så stor andel av prosjektmidlene. Det gjør at vi kan legge til rette for og teste ut innovative løsninger som får ned klimagassutslippene både ved anleggsdriften og ved massetransporten, sier Hedalen.

I sum får prosjektet 14 millioner kroner.

Elektrisk drift

I Nordfjord får Drift og Vedlikehold 10 millioner kroner til å bygge opp ladeinfrastruktur for anleggsmaskiner på rv.15/E39 mellom Måløy og Strynefjellet.

Det er planlagt tre ladepunkter langs rv. 15 som ligger sentralt for å lade maskiner for drift og vedlikehold av veinettet i Nordfjord.

Ladepunktene skal også brukes i flere mindre vegprosjekter de neste årene.

– Dette gir varige kutt i CO2-utslipp fra drift av veinettet. Det er en del av Statens vegvesens samfunnsansvar å bidra til å oppfylle Norges klima- og miljømål, og dette er et viktig bidrag i så måte, sier prosjektleder Lars Erik Karlsen.

Eksempel på prosjekt under planlegging i Nordfjord der ladeinfrastrukturen vil komme til nytte er skredsikring, breddeutviding av vei og utbedring av trafikkfarlig sideterreng.

2022-prosjekt fortsetter i 2023

Tre veivesenprosjekt fikk støtte i 2022 og fortsetter i 2023

• Gartnerløkka kom i gang som planlagt og fortsetter i år.
• Rogfast ble forsinket, men er godt i gang nå.
• Betna-Stormyra ble også forsinket, men er i gang nå.