– Her er det mye å spare, både økonomisk og i utslipp. Kostnadsforskjellen er overraskende, og høyere enn jeg forventet før jeg prøvde regneverktøyet.
Det sier salgsingeniør Knut Stensberg i SG PAM Norge AS. Regneverktøyet han snakker om er en ny "kalkulator" som viser hva man kan spare i penger og utslipp ved å bruke stedlige masser i stedet for produsert pukk i VA-grøfter. Basert på input-verdier som blant annet diameter, ledningens lengde, graveskråning, grunnforhold og transportavstand til deponi fra pukkverk beregner kalkulatoren kostnads- og utslippstall i tre scenarier:
- Full gjenbruk av stedlige masser.
- Pukk i fundament, stedlige masser i sidefylling og beskyttelseslag.
- Pukk i fundament og omfylling.
Stensberg har selv vært hos flere norske ledningseiere, og prøvd beregningsverktøyet på reelle VA-prosjekter. Her er tallene som kom ut hos én av dem:
- Stedlige masser: Kr 181/m – totalkostnad kr 217 200.
- Pukk i fundament: Kr 274/m – totalkostnad kr 328 800.
- Pukk i alt: Kr 826/m – totalkostnad kr 991 200.
(Tallene er eksempel fra prosjekt med 1200 m ledning, og vil variere)
Fem ganger så høye kostnader på VA-prosjekt
Det er nær fem ganger så høye kostnader ved omfylling med ren pukk, sammenlignet med full gjenbruk av stedlige masser.
Eller fem ganger så mye ledning for det samme budsjettet, for å si det noe forenklet.
Tallene på utslipp av miljøgasser har samme forhold, med litt under fem ganger høyere utslipp ved bruk av produsert pukk enn stedlige masser til omfylling:
- Full gjenbruk: 2 233 kg CO2-ekvivalenter.
- Pukk i fundament: 3 406 kg CO2-ekvivalenter.
- Pukk omfylling: 10 580 kg CO2-ekvivalenter.
– Alle rundt bordet hos den aktuelle kommunen så de samme tallene og de store forskjellene. Konsulenten sa det kanskje tydeligst: "Hvorfor er det ingen som har tenkt på dette før?", sier Stensberg.
Han mener det alltid må vurderes hvor realistisk full gjenbruk av masser er i det enkelte prosjekt. Men om man ikke kan gjenbruke masser fullt ut, så kan man i alle fall vurdere det og gjenbruke der det er mulig.
– Alt vil bidra positivt, både økonomisk og miljømessig. Disse tallene tydelig hvor store utslag det gjør, sier Knut Stensberg.
Laget av Norconsult
Det nye beregningsverktøyet er laget av Norconsult for PAM Norge, og har de siste månedene blitt demonstrert til noen kommuner, IKS-er og rådgivere. Denne våren er det tilgjengelig i større bredde.
Kalkulatoren tallfester kostnader og miljøbelastninger ved ombruk av stedlige masser, og sammenligner det med de samme tallene ved bruk av produserte nye masser til omfylling i VA-grøfter.
– Det er et verktøy for alle som er interessert i kostnader på VA-anlegg, sier miljørådgiver Sigrid Bergseng Lakså i Norconsult.
Pukk en viktig ressurs
Pukk er en ikke fornybar ressurs. Produksjon og transport av pukk er kostbart, og en betydelig kilde til miljøutslipp. Produksjon skaper utslipp og koster penger, som kommer i tillegg til utslipp og kostnader ved oppgraving og transport av masser ut fra VA-grøfter.
– Ombruk av større andel stedlige masser gir mindre transport både ut og inn. Dette verktøyet gjør det mulig å regne direkte effekt på utslipp og kostnader ved å disponere overskudd av masser lokalt, sier hun.
Kalkulator regner på masser i VA
Kalkulatoren er satt sammen med kunnskap fra Norconsults beste ressurser på VA, geoteknikk og klimgassberegninger. Beregningsverktøyet har også med anerkjente utslippstall fra Statens vegvesens regneverktøy VegLCA for å tallfeste utslipp fra anleggsarbeid.
Det tar utgangspunkt i omfyllingskrav for PAM duktile rør, men gir også beregninger som er universelle for alle VA-prosjekter. Her legges det blant annet opp til VA-grøfter med riktige grøftesnitt, som kan justeres opp og ned i størrelse.
Man trenger ikke være verken ingeniør eller miljøverner for å skjønne at omfylling med stedlige masser er mer miljøvennlig enn om man kjører vekk gravemassene og fyller rundt rørene med tilkjørt, nyprodusert pukk.
På den annen side vet de fleste med litt erfaring fra anlegg og VA at stedlige masser ikke trenger være verken enkelt eller rimelig å bruke. Noen eksempler på utfordringer:
- Krav til kornstørrelse og drenering.
- Dokumentert rene masser.
- Plass til håndtering og lagring.
– Vi er naturligvis klar over alle utforingene ved gjenbruk av stedlige masser. Ikke minst i forurenset grunn. Det viktigste er å få inn bevisstheten om dette i prosjektene. At man gjør vurderinger tidlig, og tenker alternativer mens man ennå kan gjøre noe med det, sier Sigrid Bergseng Lakså.
VA-dagene – PAM Norge
Hun skal sammen med kollega Morten Strøyer Andersen i Norconsult gi en grundig innføring i det nye verktøyet på VA-dagene, som arrangeres av PAM Norge AS uken etter påske.
– Det viktigste der er å få i gang en samtale om bærekraft. Dette beregningsverktøyet kan man med enkle grep tilpasse beregninger til ulike typer anlegg. Det er viktig at tidlig i prosjektet ser på hvilke muligheter som finnes. Vi kan ikke gjenbruke stedlige masser i alle grøfter og alle prosjekter. Men det er viktig at alle prosjekter vurderer hvilke muligheter man har til lokal gjenbruk av masser, sier hun.
I regneverktøyet går det tydelig fram hvilke priser som ligger i beregningene. Ulike typer priser kan variere sterkt, for eksempel etter årstider eller mellom ulike regioner og landsdeler.