– Dette har gått bedre enn ventet, fordi vi har hatt tilgang til en større maskinpark enn vi hadde forutsatt. Vi har hatt en entreprenør med på laget, som har hatt mye tilgjengelig utstyr. Videre la vi opp til en relativt romlig tidsplan i anbudet. Det var blant annet for å gjøre det mer attraktivt for mellomstore og mindre aktører. Likevel endte vi opp med en temmelig stor entreprenør. De har også jobbet effektivt på flere delstrekninger samtidig, forteller byggeleder Håvard Ellingsen i Trøndelag Fylkeskommune.

Rundt 45 personer jobber med å få ferdig veistrekningen. Når alt er ferdig, vil både sikkerheten og fremkommeligheten på den 6,5 kilometer-lange strekningen heves flere hakk, ifølge fylkeskommunen. Mens den gamle strekningen hadde en stigning på opptil 14 prosent, vil dagens stigningsprosent være under 6 prosent på det meste.

Etter en tøff start, går det med andre ord skikkelig unna.

– Det var oppstart i 2021, så vi har hatt litt Corona-problematikk. Det har imidlertid vært mye norsk arbeidskraft på anlegget, styrt av et Trøndelagsfirma som holder til ganske tett til anleggsområdet. Vi har altså hatt folk som ikke trengte reise så langt. Det har vært til hjelp, i en tid som har vært vanskelig for mange. Vi har kunnet jobbe jevnt og trutt gjennom mye av pandemien.

– Vi vurderer å delåpne enkelte strekninger tidlig. Det dreier seg om den nye delen av traséen, som egentlig er midt i anlegget. Det er eksisterende vei i begge endene. Vi tar sikte på å åpne den midtre delen før utgangen av året, dersom alt går som det skal. Vi må få på nok asfalt til at vi kan ha trafikk på det. Helt ferdig med prosjektet blir vi uansett ikke i år. Det er blant annet noe sideterreng som må ferdigstilles i etterkant. Vi er nok ikke helt i mål før neste sommer, mener Ellingsen.

I skyggen av Rissa-raset

Området er kjent for Rissa-raset i 1978, som et et av de største kvikkleire-skred vi har hatt i Norge i nyere tid. Raset preger fortsatt lokalbefolkningen.

– Vi bygger rett ved det stedet, og egentlig i mye av de samme grunnforholdene som det er der raset gikk. De grunnforholdene er den største utfordringen for oss. Da vi startet ble det en del spørsmål om det, og også litt frykt, før vi satte i gang. Vi planla imidlertid utførelsen nøye, og vi har planlagt alle leddene i utførelsene. Det er blitt en slags oppskrift på hvordan vi skal gå frem.

– Folk har spurt hvordan vi tør å gå i gang med dette. De spør på grunn av Rissa-raset. Det bor jo folk her ennå, som opplevet raset da det gikk. Vi arrangerte derfor noen folkemøter før vi startet, slik at de fikk vite hvor mye vi faktisk har undersøkt og vurdert grunnforholdene. Vi har gjennomført grunnboringer, og kartlagt mye. Vi vet hva vi går til.

Det er i hovedsak marine avsetninger langs traséen. Det er to kartlagte kvikkleiresoner i planområdet. Disse er ved Reins kirke og Åsan, ifølge geotekniker i Norconsult Emil Cederstrøm.

– Jeg mener vi har fått forståelse for det vi holder på med, så det har ikke vært noe problem etter at vi snakket med lokalbefolkningen. Det er også slik at folk ser frem til å få den nye veien. Det er de blitt lovet i ganske mange år, egentlig. Jeg tror første gangen disse planen dukket opp var på førtitallet. Det er altså en trasé som har vært ønsket svært lenge, sier Ellingsen.

Godt samarbeid

– Vi er godt fornøyd med alle ledd i dette prosjektet, og samarbeidet mellom oss aktører har vært godt. Både hovedentreprenør og underleverandørene har tatt prosjektet på alvor, og de har alle jobbet slik det var tenkt. Vi har også diskutert greit alt det som har oppstått av utfordringer underveis, og vi har samarbeidet godt gjennom de kritiske områdene. Jeg gir honør til en entreprenør som har lagt ned et skikkelig stykke arbeid.

– Også på prosjektering og planlegging har vi hatt flinke folk. Det er mange dyktige fagfolk som har lagt ned mye arbeid, blant annet en geotekniker som har jobbet med dette over flere år allerede. Han har tatt i bruk grunnboringer helt fra syttitallet. Alt er blitt satt i system, slik at vi har kunnet være helt trygge på at dette er gjennomførbart. En annen utfordring har vært bergsprengning tett på vei. Det har gjort at vi har vært nødt til å stenge veien tidvis, for å holde trafikken unna.

Vebjørn Karlsaune har vært prosjektleder hos hovedentreprenør: Johs J. Syltern AS:

– Vi startet tidlig med å gjennomføre de geotekniske tiltakene. Vi måtte stabilisere området før vi kunne gjøre noe annet. I tillegg startet vi på fylkesvei 718, med uttak av fjell der. Vi la egentlig til rette for at vi da kunne ha en hurtig fremdrift senere, når vi var ferdige med det geotekniske arbeidet.

– Da vi kom inn i prosjektet, handlet det for vår del om å overføre de forutsetningene som lå til grunn over på anlegg. Vi måtte få arbeidet til å flyte, innenfor de restriksjonene som var beskrevet. Det geotekniske er det mest spesielle med dette prosjektet. Utover det, er dette et temmelig normalt veiprosjekt.

– Sprengningsarbeidene har også hatt sine utfordringer, spesielt med tanke på at fylkesvei 718 ikke kunne stenges utover fastsatte perioder på ettermiddag, natt og helg, mens sprengning inntil eksisterende vei pågikk. Tidspunktene ble satt i samarbeid med fylkeskommunen, slik at vi fikk koordinert med nødetatene og kollektivtransporten, blant annet. Folk har imidertid tatt veistengingene med fatning. De fleste er svært glade for at arbeidet blir utført, for om ikke lenge får de ny vei.

Rådgiver for vei og regulering hos Vianova Trondheim AS er Johan Ivarsson. Han er også godt fornøyd med både fremdrift og samarbeid.

– Vi som hovedrådgiver og samarbeidende firmaer er fornøyd med prosjektet som helhet, våre leveranser og samarbeidet både med Trøndelag fylkeskommune og andre aktører. Slik som kontraktsformen er har vi hatt lite direktekontakt med entreprenør i anleggsfasen. Dialogen går via Trøndelag fylkeskommune.

Et fylke med futt

Noen endringer i løsninger og valg fra planleggingsfasen har det vært, sier Ivarsson.

– I planleggingsfasen hadde vi et veldig godt samarbeid med fylkeskommunen og rådgivere, både innenfor vår kontrakt og parallellkontrakten med geo-fagene. Jeg tenker da spesielt på geoteknikker, som har vært veldig sentral i dette prosjektet.

– Prosjektorganisasjonen hos fylkeskommunen har gitt handlingsrom og ansvar til oss rådgivere. Samtidig er fylkeskommunen delaktig, og kommer med innspill og tar beslutninger. Fylkeskommunen er, som vi ser det, en byggherre som vil få til noe, få prosjekter ferdigstilt og mest mulig ut av investeringene sine.

– Både reguleringsplan og byggeplan ble kanskje utarbeidet raskere enn hva som er normalt. Samtidig har vi ikke gått på akkord med kvalitet. Det har vært et godt samarbeidsklima, et spennende prosjekt og en bra «drive» hos byggherren. For oss har det vært både gøy og motiverende, mener Ivarsson.