– Verneområder opprettes for å ta vare på svært verdifull natur, og vernet er ment å være varig. Det er svært strenge vilkår for å gi dispensasjon til tiltak som er i strid med vernets formål. I denne saken mener vi vilkårene for å gi dispensasjon ikke er til stede, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.
Miljødirektoratet har konkludert med at det ikke er grunnlag for å gi dispensasjon til ny firefelts motorvei med fartsgrense på 110 km/t gjennom naturreservatet langs traseen det er søkt om.
Svært samfunnsøkonomisk ulønnsomt
Det aktuelle veiprosjektet har en negativ samfunnsøkonomisk nytte på minus 5,9 milliarder 2019-kroner. I tillegg kommer forringelsen av svært verdifull natur som ikke kan måles i kroner, noe som forsterker konklusjonen om at tiltaket er svært samfunnsøkonomisk ulønnsomt.
Miljødirektoratet mener at et tiltak som har så stor negativ samfunnsøkonomisk verdi, ikke kan sies å være en vesentlig samfunnsinteresse, som er vilkåret for å gi unntak fra verneforskriften.
Miljødirektoratet mener heller ikke vilkåret om at tiltaket må være nødvendig, er oppfylt. I Samferdselsdepartementets budsjettproposisjon for 2023, framgår det at aktuelle endringer i fartsgrense og standard for veiprosjekter, kan få betydning for allerede planlagte prosjekter. E6 Moelv-Øyer er konkret nevnt her.
– Vi mener budsjettproposisjonens omtale av endret politikk for motorveger skaper betydelig usikkerhet om forutsetningene for å bygge en firefelts motorvei med hastighet 110 km/t gjennom Lågendeltaet naturreservat fortsatt gjelder. Etter vår vurdering er det er nødvendig å utrede på nytt om det finnes reelle alternative traseer. Dermed er det heller ikke klart at veiframføring i omsøkt trasé, er nødvendig, sier Hambro.
Miljødirektoratet avslår dermed søknaden om dispensasjon fra verneforskriften for ny vei gjennom Lågendeltaet naturreservat og endrer Statsforvalteren i Innlandets vedtak fra 25. april 2022.
– Vedtaket vårt er endelig og kan ikke påklages. Dersom regjeringen likevel skulle ønske å legge til rette for framføring av veien gjennom Lågendeltaet naturreservat, mener vi det i så fall må skje ved å endre verneforskriften gjennom en kongelig resolusjon, sier Hambro.
Miljødirektoratet påpeker i vedtaket at det er uheldig at forholdet til verneområdet blir vurdert etter at planprosessen etter annet regelverk er avsluttet eller har kommet svært langt. Dette låser forvaltningsmyndigheten til kun å vurdere alternativet som gjenstår etter at det er gjort avveininger av trasévalg mot en rekke andre interesser enn verneinteressene.
Et viktig område under stort press
Lågendelta naturreservat er opprettet for å bevare et viktig og spesielt våtmarksområde i sin naturlige tilstand med vegetasjon og dyreliv, og verne om et spesielt og interessant dyreliv med trekkende, hekkende og overvintrende vannfugl.
Våtmarker rommer et stort mangfold av sjeldne arter, som er avhengige av de spesielle forholdene som skapes der land og vann møtes. 10,5 % av de truede artene i Norge lever i våtmark og 86 % av disse artene er truet er av arealendringer.
– Lågendeltaet naturreservat ligger i et område med stor menneskelig aktivitet, som allerede påvirker områdene innenfor vernegrensene. Det planlagte tiltaket er vurdert ha svært negativ konsekvens for verneverdiene i Lågendeltaet. Det er mange våtmarksområder som er nedbygget i Norge, og derfor er det særlig viktig å ta vare på de vi har igjen, sier Hambro.
- Lågendeltaet naturreservat ble opprettet 12. oktober 1990. Verneområdet dekker et areal på ca. 7,1 km²
- Lågendeltaet er et av Norges største innlandsdeltaer.
- Formålet med fredningen er å bevare et viktig og spesielt våtmarksområde, der hensyn til trekkende, hekkende og overvintrende vannfugl er særlig viktig.
- Området er levested for flere truede arter.
- Statsforvalteren i Innlandet er forvaltningsmyndighet for naturreservatet.