– Digitale tvillinger og instrumentering er dagsaktuelle temaer i stor utvikling, som vi venter at blir mer aktuelt. Nye bruer planlegges i BIM, og i årene som kommer er det ventet at stadig flere bruer vil trenge større vedlikehold eller nærmer seg slutten av sin levetid, forteller brukoordinator for bærende konstruksjoner på riks- og europavei i avdeling for drift og vedlikehold i Statens vegvesen, Kjell Harry Jensen.

Statens vegvesen har startet et forstudie, der de skal se på videre arbeid med tematikken digitale tvillinger og tilstandsovervåkning knyttet til bruer, tunneler og andre samferdselskonstruksjoner, samt den eksisterede vedlikeholdsstrategien i organisasjonen.

Målet er en mer effektiv vedlikeholdsstrategi på konstruksjoner enn i dag, samt lavere kostnader knyttet til drift og vedlikehold

– Digitale tvillinger og instrumentering knyttes til teamer som forvaltning, tilstandsovervåkning, levetidsforlengelse, BIM, prediksjon av vedlikehold og simulering av dynamisk oppførsel av konstruksjoner. Vi skal undersøke hva disse trendene innebærer for oss, og hvordan drift og vedlikehold bør forholde seg til det.

Mer krevende vedlikehold

Konstruksjonene på våre veier og baner er mye mer avansert i dag, enn hva de var før, forklarer prosjektleder for bruvedlikehold i Statens vegvesen, Trond-Ingve Mølstre:

– Brukonstruksjonene våre er mye mer avansert i dag, enn hva de var tidligere. Bruene er større, og det er gjerne en blanding av stål, plast og betong. Det er lange bruer, og det kan være hengebruer. Kort sagt er bruene mye mer krevende, enn hva de var før. Det gjør at drift og vedlikehold i dag er mye mer komplisert og spesialisert.

– I enkelte tilfeller blir det også så krevende at det blir en del nedetid på samferdelskonstruksjonene våre, som i tilfelle Bømlafjordtunnelen. Den er stengte neste hver eneste uke, av en eller annen grunn.

– Vi må altså ha en større beredskap, slik at ting ikke skjer. I tilfelle Øresund eller Storebælt er det jo folk på vakt hele døgnet. Det sier litt om både behov og dimensjoner.

Mølstre omtaler seg som prosjektør i bruvedlikehold i gamle region vest, altså Vestland og Rogaland fylke. Generelt vedlikehold er hans bord.

– Jeg sitter i Haugesund og forsøker organisere hvilke prosjekter vi skal gjøre, og når vi skal gjennomføre dem. Vi plukker ut de bruene der vi tror det er mest behov for vedlikehold, i god tid før et eller annet eventuelt skulle skje. Det er ikke så mange trebruer i dette området, men vi har noen få. Vi har vært ute og kikket på dem alle, etter det som skjedde på Tretten nylig.

– Her i dette området har vi mange betongbruer, og det er mye stål. Det krever femårige inspeksjoner. I etterkant følger vi også med, og ser om det skjer noen utvikling på den enkelte brua. Videre legger vi en plan for hva vi skal gjøre kommende år. Iblant må vi også reagere, dersom det kommer beskjed om at noe har skjedd, eller at det kan oppstå en situasjon, sier Mølstre.

Sesongbetont arbeid

– Vedlikeholdet av bruer er på et vis sesongbetont, i den forstand at vi driver med maling og slike ting på sommeren – når temperaturen er mer egnet for det. Likevel er det også slik at vi trekker på stikken, særlig i forbindelse med større prosjekter. Nå skal vi for eksempel starte på Stordabrua, ei hengebru over Digernessundet, mellom Digernesklubben på Stord og øya Føyno. Der skal vi sjekke hengekablene. Det er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunen og Statens vegvesen. Dette er sesongarbeid, som vi gjør på sommerstid. Vi gjør det slik, gitt været ellers i året, forklarer Mølstre.

– Vi er ute hele året, og kartlegger bruer jevnlig. Oppstår det rust eller andre ting, følger vi med på det, og kartlegger hvordan materialene og eventuelle rustskader utvikler seg over tid. Tiltak kan være reparasjon, en forsterking eller at vi noen ganger må rive hele konstruksjonen. I Suldal har vi for eksempel en bru fra femtitallet, som vi planlegger å rive – og så skal vi bygge em ny.