– I Norconsult har vi allerede et veldig sterkt team, som har levert spennende og grensesprengende konstruksjoner, forteller gruppeleder for den nye bruteknologigruppen, Vegard Gavel-Solberg.

Foto: Julia Naglestad for Samferdsel & infrastruktur

Norconsults brumiljø har vokst til 120 medarbeidere fordelt på kontorer i Norge og Sverige. Nå skal de bli enda flere.

– Vi skal i større grad ta i bruk parametrisering, digitalisering og ulike verktøy som går utover det vi i næringen typisk har brukt. Det gjør vi for å levere optimale konstruksjoner, i alle segmenter. Vi skal levere bærekraftige konstruksjoner. Bruer kan vi bygge på mange forskjellige måter. Det kan gjøres med både store og små inngrep i naturen, for eksempel ved å tilrettelegge for gode viltpassasjer under bruer, for å ivareta naturmangfoldet.

– Satsingen på digital brukompetanse skal etter planen ta næringen et steg videre, og utvikle måten vi prosjekterer bruene våre på, men det må være bærekraftig.

– Er det vanskelig å finne de riktige folkene?

– Vi ser at det er en endring i den nyutdannede søkermassen. De som kommer ut av universiteter og høyskoler nå, er skoleeksempler på den digitale generasjonen. De har brukt iPad og digitale verktøy fra de var små. I tillegg har utdanningsinstitusjonene hengt med i tiden, og mange studenter får god utdanning i programmering. Det er i større grad enn tidligere blitt en del av utdanningen. Det er bra for oss. Det betyr at de som er nyutdannet nå, har en helt annen kompetanse. Det er et skritt i riktig retning, men jeg skulle gjerne hatt enda flere kolleger med den kompetansen. Byggenæringen har et stort potensiale i å ta ut effekter av digitalisering, mener Gavel-Solberg.

Digital evolusjon på NTNU

På NTNU mener Anders Rønnquist, professor og instituttleder på Konstruksjonsteknikk på fakultet for ingeniørvitenskap, at næringen kan vente seg spennende talenter fremover. Rønnquist har ansvar for både forskning og undervisning ved instituttet.

Anders Rønnquist. Foto: NTNU

– Dagens studenter er blitt temmelig kompetente på digitale verktøy, og næringen etterspør deres kompetanse. Det betyr at vi gjør mye riktig i Norge. Det er en vilje til å investere i nye verktøy og ny kompetanse, og det er en vilje der ute til å slippe til de som vil og kan tenke nytt. Det er også en vilje til å sørge for at de skal kunne bli enda bedre.

– Er dere opptatt av at de nyutdannede ingeniørene også har digitalisering i ryggen?

– Ja, vi har hatt mange fine diskusjoner om dette, og vi jobber mye med det. Vi utvikler nye emner, og utviklet områder for masteroppgaver som nettopp jobber tettere opp mot digitalisering. Det er også viktig for oss at dagens studenter skal kunne programmere, slik at de er i stand til å lage egne BIM når de kommer ut i arbeidslivet, forteller Rønnquist.

– Det er to ting vi i NTNU kan bli bedre på. Det ene er å synliggjøre hva vi bidrar med, og det andre er å stadig selv bli bedre på digitalisering. Å utvikle dette er en kontinuerlig prosess, og NTNU har startet et program som heter «Fremtidens teknologistudie» - som nettopp har dette i seg: Hvordan sikrer vi oss at alle som studerer her har den digitale kompetansen de skal ha, samt kompetanse på bærekraft?

– Når vi kommer til digitale modeller og det å lage ting i 3D – visualisere dine beregninger – ser vi at studentene blir inspirert. Dette synes de er gøy. Innen masteroppgaver ser vi også en tydelig endring i hva studentene velger av oppgaver. Nettopp denne typen oppgaver er svært populært.

Skal ta dette videre

I Norconsult pågår et stort, internt prosjekt for parameterisk analyse og modellering. Det er integrert inn som en helt naturlig del av prosjekteringsarbeidet, forteller Gavel-Solberg.

– Det betyr i praksis at vi definerer brukonstruksjonen med de variabler som beskriver den. Ved å beskrive modellen med disse variablene, kan vi jobbe med konstruksjonen mer konseptuelt – slik at vi kan optimalisere den på materialbruk, klimagassutslipp, kostnad eller det som er mest aktuelt for prosjektet. Da kan vi måle hvor godt ulike konsepter scorer, og vi kan gå videre og finjustere innenfor konseptet. Dette er ikke noe vi har lange tradisjoner for ennå . Det er først nå de siste tre, fire årene dette virkelig har skutt fart. Vi har med andre ord fortsatt en lang vei å gå, hvor vi skal modne teknologien og produktet.

– Vi har alle en forventning om at digitalisering skal gi både effektivisering og besparelser, men skal vi virkelig oppnå de store gevinstene må vi utvikle disse verktøyene videre. Norconsult ser dette som en investering, som på sikt vil gjøre oss mer effektive. Vi skal kunne gjenbruke mye, og vi skal digitalisere mye mer. I tid er vi kanskje ikke så mye mer effektive, men vi gir entreprenører nye muligheter allerede.

– Mer industrialisering i det utførende leddet er kanskje en vei fremover. Det er godt mulig at det er der den store gevinsten kommer.