– Etter påtrykk fra oss har Stortinget blant annet vedtatt at det skal opprettes et alternativt innovasjonsprogram. Når vi kartlegger, et det to sikringsnivåer: Det beste er tunnel, men det koster. Vi kan få gjort mer for de samme pengene, dersom vi finner andre, billigere løsninger, forteller leder for Nasjonal rassikringsgruppe, Jenny Følling.

Foto: Nasjonal rassikringsgruppe

Nye metoder, ny teknologi

Stortinget har bedt om fortgang i arbeidet med nasjonale ras- og skredsikringsplaner. Planene skal omfatter alle skredpunkter med høy og middels skredfare, både for riks- og fylkesveinettet. I tillegg skal det på plass et innovasjonsprogram for skredsikring.

Programmet bør støtte alternative løsninger, på både fylkes- og riksveier, og strekke seg over «alt fra enkel skredovervåking til tunge infrastrukturtiltak», mener Følling.

– Nå har regjeringen sendt et brev til Statens vegvesen, som etterspør hvordan Statens vegvesen ser for seg at et inovasjonsprogram kan utformes. Samferdselsdepartementet tar endelig beslutning på hvordan et slikt innovasjonsprogram kan være. Når det gjelder fylkesveiene, skal Statens vegvesen jobbe sammen med fylkeskommunene. Vestland fylke er det mest rasfarlige fylket i landet. Mellom flere hundre raspunkt har vi bare kunne prioritere de 7 til 10 strekningene som vi regner som svært farlige. Det blir opp til fylkeskommunen å bruke den potten som finnes på best mulig vis.

– Det kan også være aktuelt å finne andre, rimelige sikringstiltak. Det handler om å få pengene til å strekke til mest mulig, til størst mulig nytte for våre trafikanter.

Jobber med saken

Hos Statens vegvesen bekrefter fagkoordinator for skred i divisjon for drift og vedlikehold, Njål Farestveit, at de er i dialog med Samferdselsdepartementet.

Foto: Statens vegvesen

– Status er at vi fortsatt er i samtaler med departementet, men generelt er vi veldig glade for at disse vedtakene er kommet og at veisikring ser ut til å bli høyt prioritert.

Etter regionreformen – splitten mellom fylke og stat – har Statens vegvesen omorganisert skredovervåkingen. De har opprettet en nasjonal beredskap, hvor en skredsakkyndig er på døgnkontinuerlig vakt. Det eksisterer én vakt for Nord-Norge, og én for Sør-Norge.

– Vakten er tilgjengelig for de ulike driftsavdelingene i Statens vegvesen. Etter avtale er den også tilgjengelig for fylkene. Noen fylker er så store at de ordner dette med egne ressurser og vaktordninger, mens mindre fylker kan sette dette bort til oss.

Skredvakten har to primæroppgaver. Det ene er å gi råd per telefon når det er gått et skred på vei, samt skaffe informasjon om hendelsen. Det inkluderer bilder, og innhenting av informasjon om det for eksempel har gått et ras eller skred på stedet tidligere. Jobben inkluderer også å skaffe folk og reise ut til stedet, hvis det er behov for det. Den andre oppgaven er å følge med på værprognoser, samt å lage skredvarsel frem i tid.

– Vi lager en rapport om det vi ser av mulig fare for skred og flom to dager frem i tid. Denne rapporten sender vi ut i vår organisasjon, og ut til fylkene. Rapporten vår er en anbefaling om aktsomhetsnivå basert på skredvarsel, flomvarsel værprognoser og vår kjennskap til veinettet. Den som sitter på vakt er i daglige møter med meterologer, sammen med flom- og skredvarslingstjenesten til NVE. Vi har alltid hatt et godt samarbeid med dem, og det ble enda bedre etter reformen i 2020.

Skal bli bedre på aktiv skredsikring

– «Aktiv skredsikring» er en samlebetegnelse for overvåkning og varsling, samt snøskredkontroll. I biten som inkluderer overvåking og varslinger er det flere nivåer: Fra det overordnede, som innebærer en aktsomhetsvurdering for alt veinett i landet, til det å sikre et enkelt skredløp med installasjoner. Ny teknologi og innovasjon er viktig for å forbedre alle nivåer.

– En annen del av aktiv skredsikring er snøskredkontroll. I definerte kjente skredområder kan vi bestemme oss for å sprenge ned snøskred på en kontrollert måte, dersom vi mener det er behov for det. Det har vært en god utvikling innen begge disse områdene; snøskredkontroll, samt overvåking og varsling. Det henger blant annet sammen med bruk av ny teknologi og vår samlede teknologisatsing.

– Innenfor vår definerte teknologisatsing, sikter vi mot å sikre mellom 20 og 25 spesielt utsatte skredpunkter med aktiv skredsikring. Det kan komme flere sprengningsanlegg for snø, eller anlegg for overvåking og varsling. Slik overvåking kan være radarbasert, eller inkludere geofoner – som kan detektere at et skred går. Da går signaler til et sikringssystem, som i tillegg til å sende oppdatert informasjon til fagfolk også kan skru på røde stopplys og informasjonstavler, senke bommer – eller begge deler.

– Vi begynte så smått med disse systemene for noen år siden, men det er først nå den siste tiden at vi er kommet skikkelig i gang. Systemene skal være på plass fullt ut i løpet av de neste fem årene.