– Flere av maskinene vi bruker inne i fjellet vil være «online». Det gir tilgang til mer sanntidsinformasjon. Sikkerheten vil bli enda bedre, i den forstand at manuelt arbeid i større grad blir gjort utenfor anlegg. Vi får mer bruk av roboter som Spot, utviklet av Boston Dynamics. Spot går rundt og scanner tunnelen, slik at ingen er utsatt for giftige gasser eller annen tilsvarende risiko. Den reduserer risiko knyttet til menneskers helse og sikkerhet, forteller leder for digital transformasjon hos Norconsult, Gjermund Dahl.

Hos SINTEF er sjefforsker Eivind Grøv i avdeling for infrastruktur, helt enig i at ny teknologi vil endre måten vi bygger tunneler i fremtiden:

– Før sendte vi de flinkeste og tynneste geologene bak frittstående hverv, for å undersøke hvordan det sto til. Det er jo ren galskap, i dagens HMS-perspektiv. Med moderne teknologi kan vi lese oss frem til status på ulike typer materialer. Vi kan montere sensorer på et kjøretøy, la det gjennomsøke tunnelen regelmessig, og så behandle dataene i etterkant. Vi kan på denne måten se endringer i kvaliteten på materialene – over tid.

Ser til flynæringen

Noe annet som kan bli langt bedre i forbindelse med tunnelprosjekter er dokumentasjon for fremtidig drift og vedlikehold, sier Dahl:

– Historisk sett har vi i bygg og anlegg ikke vært flinke nok til å dokumentere det vi har gjort. Vi har heller ikke dokumentert med lik struktur, altså at dokumentasjonen som foreligger ikke er etter gjeldende standarder. Det er derfor viktig å sikre én kilde til gjennomføringen, og å sørge for at denne informasjonen har større verdi i driftsfasen.

– Jeg liker å se til flybransjen. Der bruker de blant annet AI-baserte analyser av data samlet inn digitalt. De rapporterer inntil 30 prosent økt oppetid på fly, som en konsekvens av denne innovasjonen. Det får meg til å tenke at nedetid i forbindelse med vedlikehold bør kunne realiseres på samme vis. Enkelte aktører har allerede rapportert om redusert antall timer til planlagt vedlikehold med 25 prosent, sier Dahl.

Bedre bærekraft

– Innen bærekraft spørs det hvordan vi implementerer digitalisering og BIM, for eksempel når det gjelder taksonomi. Digitalt veikart gir føringer for ledelsen i norske selskaper og organisasjoner allerede. For vår del er veikartet en inngang til både digital byggeplass og digital tvilling. Veldig overordnet kan vi si at det første gjør ting smidigere under bygging, mens en digital tvilling gjør drift og vedlikehold bedre og billigere.

Kollega Jens Petter Henriksen, som er avdelingsleder for tunneler og fjellanlegg i Norconsult, mener BIM sørger for et detaljert arbeidsgrunnlag ved tegningsløs prosjektering.

– Entreprenører får et godt arbeidsgrunnlag for sin prising og planlegging av kontraktens arbeider. Antakelig med lavere tilbudspriser. Vi erfarer også at det blir færre kontraktuelle krav fra entreprenører under bygging, sier Henriksen.

Grøv hos SINTEF tror også at vi med digitale verktøy i større grad kan stole på materialene som allerede er i fjellet:

– Vi kan ta ut mye større besparelser, etter hvert som vi kan lese og behandle all den informasjon vi skaffer oss med digitale verktøy. Påføring av sprøytebetong kan vi i langt større grad robotisere. Jeg venter at vi i større grad får operatører som overvåker fremdrift i tunnelene, og som intervenerer ved behov. Vi vil nok også se langt større bruk av kunstig inteliigens og maskinlæring, mener Grøv.

Gjermund Dahl hos Norconsult ser også langt flere roboter i norske tunneler fremover:

– På E39 har vi brukt en autonom robot-vals. Vi sveiser dessuten armeringsjern på fabrikk, og konstruksjonen heises på plass ute. Vi flytter altså produksjonen bort fra anlegget. Det er smart, både med tanke på HMS-arbeid og redusert miljøutslipp. Vi flytter også data mellom systemer via virtuelle roboter der vi historisk har mistet mye informasjon tidligere. Dette sparer mange rådgivere og entreprenører for mye tid.

Mer enn BIM

– Digitalisering av tunneler og fjellanlegg er mye større enn bare BIM. Dette er så stort at når vi kan koble all den informasjonen opp mot et system som både kan håndere det og hjelpe oss til å bruke den informasjonen på fornuftig vis, sitter vi på noe som kan bli svært viktig for hvordan vi planlegger, bygger og gjennomfører fremtidige tunnelprosjekter, fortsetter Grøv.

– En suksessrik entreprenør er den som håndterer logistikken best. Store tunnel- eller andre samferdselsprosjekter er først og fremst en eksersis i logistikk. Eksempelvis vil den som kjører færrest kilometer med maskin og kjøretøy, utnytte ressursene best mulig. Det samme gjelder for alle mulige aktiviteter i et slikt byggeprosjekt.

– Klarer vi å samle inn og bruke all data som vi vet at moderne maskiner registrerer, sitter vi på verktøy som samlet utgjør en styrke for oss. Den kunnskapen kan vi bruke til å gjennomføre våre prosjekter på en optimal måte.