– Med dette håper vi å få jevnere og lavere fart og dermed tryggere tunnel, sier Jørgen Bysveen i Statens vegvesen. Streknings-ATK har vist seg å ha god effekt i tunneler Ryfylketunnelen kan sammenlignes med, og blir et viktig verktøy i arbeidet med å redusere antall drepte og hardt skadde i trafikken, sier han.

Antall drepte og hardt skadde halveres med streknings - ATK

I vinter åpnet Statens vegvesen streknings-ATK i Bømlafjordtunnelen, og de høye hastighetene gjennom tunnelen er så godt som eliminert i tiden etterpå.

Analyser fra Transportøkonomisk institutt (TØI) viser at tallet på drepte og hardt skadde blir halvert på strekninger med gjennomsnittsmålinger (streknings-ATK) og at effekten holder seg i flere kilometer etter selve fartskontrollsonen.

Følgene av ulykker i undersjøiske tunneler kan være katastrofale

Potensialet i en ulykke i en undersjøisk tunnel er stor, og vil kunne ha katastrofale følger for alle som ferdes i tunnelen.  Ved en kollisjon er det fare for brann og røykutvikling, noe som kan skade trafikantene, men også infrastrukturen i en lang tunnel uten gode omkjøringsmuligheter.

– Vi jobber forebyggende med trafikksikkerhet, sier Bysveen. Ved å redusere de høye hastighetene, reduserer vi faren for ulykker og sparer liv og helse.

Et samarbeid mellom politiet og Statens vegvesen

Det er Statens vegvesen som sørger for oppsett og drift av fotoboksene, inklusiv fotografering av overtredelsene. Politiet har ansvaret for å følge opp de straffbare forholdene som blir avdekket.