Handlingsplanen inneholder 39 tiltak innenfor områdene regelverk, tilsyn, kontroll og håndheving, samarbeid mellom myndighetene og veitransportnæringen, internasjonalt samarbeid og rekruttering og kompetanseheving.

– Til sammen skal tiltakene bidra til å fremme seriøsitet i transportbransjen, likere konkurransevilkår mellom næringsaktørene og sørge for at de som jobber i transportsektoren har trygge arbeidsplasser og arbeidsvilkår i tråd med norske standarder og verdier, sier Nygård.

Nytt regelverk for både nasjonal og internasjonal varebiltransport

Transport med varebiler med tillatt totalvekt under 3,5 tonn er i dag i liten grad regulert sammenlignet med transport med tyngre kjøretøy. Handlingsplanen inneholder flere tiltak for å gjøre hverdagen som varebilsjåfør bedre.

– Politiet og øvrige kontrolletater har avdekket kriminalitet i varebilbransjen, blant annet arbeidslivskriminalitet og, Vi har hørt flere historier om høyt arbeidspress og lange arbeidsdager for mange varebilsjåfører i Norge. Her mangler vi i dag regelverk for å møte disse utfordringene. Det må vi gjøre noe med, sier Nygård.

EUs mobilitetspakke er en viktig del av handlingsplanen, og denne er allerede tatt inn i norsk rett. Mange av de nye reglene vil gjelde fra 1. november. Fra denne datoen kommer det blant annet krav om løyve for internasjonal godstransport med varebiler med tillatt totalvekt fra 2,5 til 3,5 tonn. Ved innføring av løyveplikt blir det krav til transportørene om etablering i en EØS-stat, økonomisk evne, vandel og fagkompetanse. Fra 2026 vil komme regler om kjøre- og hviletid for disse kjøretøyene i internasjonal transport.

– Gjennomføringen av EUs mobilitetspakke er et viktig skritt på veien mot et anstendig og trygt arbeidsliv, men vi må også gjøre noe med utfordringene også i nasjonal varebiltransport. Regjeringen vil derfor starte et regelverksarbeid for å sikre rettighetene til sjåfører også i nasjonal transport, sier Nygård.

En eventuell innføring av slike regler ligger et stykke frem, og forslag til endringer skal først sendes på alminnelig høring.

Regjeringen vil regulere godstransport med varebiler fra 2,5 til 3,5 tonn gjennom å:

• Starte et arbeid med sikte på å innføre krav om løyve også for nasjonal godstransport med varebiler. Dette omfatter krav til vandel, fagkompetanse, økonomisk evne og etablering i EØS-stat.
• Starte et arbeid med sikte på å innføre regler om kjøre- og hviletid også for nasjonal godstransport med varebiler.
• Vurdere å innføre en ordning med HMS-kort for denne delen av næringen.

– Dette vil bidra til bedre oversikt over bransjen, og til å forhindre at useriøse aktører etablerer seg. Regler om kjøre- og hviletid vil bidra til å beskytte føreren mot et utilbørlig høyt arbeidspress, sier Nygård.

Disse tiltakene må ses i sammenheng med Arbeids- og inkluderingsdepartementets arbeid med å klargjøre arbeidstakerbegrepet i arbeidsmiljøloven, hvor det vil bli enklere å oppnå status som arbeidstaker, med de rettighetene dette innebærer.

40 millioner kroner til mer effektiv kontroll og håndheving

Regjeringen vil også jobbe for mer effektiv kontroll og håndheving. Det skal blant annet bli mer bruk av overtredelsesgebyr ved brudd på veitransportlovgivningen og yrkestransportregelverket. Det skal videre satses mer på digitale kontrollverktøy, både ved regelverksendringer og ved å ta i bruk verktøy for nye kontrollformål.

Regjeringen har i sitt forslag til statsbudsjettet for 2023, foreslått å sette av 40 millioner til Statens vegvesen for å følge opp handlingsplanen, blant annet for å sikre en reell styrking av kontrollinnsatsen. Videre vil Arbeidstilsynet starte opp et pilotprosjekt om publisering av stansingsvedtak mot transportvirksomheter, slik at innkjøpere og forbrukere skal få bedre tilgang til informasjon som gjør det mulig å velge bort useriøse aktører.

– Regjeringen vil stoppe aktører som driver useriøst og ulovlig på norske veier, sier Nygård.

Vil utfordre EØS-definisjon av «midlertidig» kabotasje med turbuss

Regjeringen vil videre utfordre handlingsrommet i EØS-avtalen når det gjelder definisjonen av midlertidig persontransportkabotasje. Kabotasje er transport mellom to steder i en annen stat enn der transportøren hører hjemme.

– EØS-reglene åpner for å utføre kabotasje med turbuss på midlertidig basis. Begrepet "midlertidig" er ikke nærmere definert. Dette gjør det vanskelig å kontrollere brudd på regelverket. Regjeringen mener det er viktig at norske og utenlandske turbusser konkurrerer på like vilkår, og har derfor som intensjon å utfordre handlingsrommet i EØS når det gjelder definisjonen av midlertidig persontransportkabotasje, sier Nygård

Strammer inn drosjeregelverket

Videre vil regjeringen innføre krav om fagkompetanse og løyvegaranti for drosjeløyvehavere, og krav om dokumentasjon for godkjent taksameter og riktig registrering i kjøretøyregisteret.

– Denne regjeringen ønsker et godt drosjetilbud for publikum i hele landet. Det er også viktig med en drosjenæring med ordnede forhold, der kundene er trygge og sjåførene har en jobb de kan leve av. Ved å innføre disse kravene, er vi et viktig skritt på veien mot en god, trygg og seriøs drosjenæring, sier Nygård.