Oppdragsgiver er Nordland fylkeskommune. Skredvarslingsanlegget skal være etablert før 1. februar. Neste vinter skal det også ha automatisk stenging av veien med lysanlegg.

Anlegget blir det femte for snøskred som Cautus Geo etablerer i Norge. I tillegg har Cautus Geo levert anlegg for kontinuerlig overvåking av snøskred på Island og Østerrike.

Lysanlegg for stenging

– I vinter skal varslingsanlegget fininnstilles. Så kobler Nordland fylkeskommune på lysanlegg neste vinter, sier CTO Lars Krangnes i Cautus Geo.

På sørsiden av Beisfjorden, i et område uten strøm, skal radaren etableres. Derfra er det 2,5 kilometer til fjelltoppen hvor skredene utløses, kalt Moskochokka på 1350 meter.

– Manglende strøm løser vi med en egen løsning. Den kombinerer solcelle og aggregat som lader en stor batteripakke for å forsyne anlegget med strøm gjennom vinteren, sier Krangnes.

Sikrer liv og helse

– Vi vil sikre liv og helse. 950 biler passerer Blomlia hvert døgn. Nær 700 innbyggere har veien som eneste forbindelse. Må veien stenges, er alternativet båttransport på fjorden når den ikke er islagt. En ekstra ulempe er manglende kai, sier geolog Sølve Ustøl Pettersen i Nordland fylkeskommune.

Blomlia er også utsatt for flomskred, steinsprang og isfall. Også andre steder langs fjorden går det skred. De når i hovedsak ikke veibanen.

Seks skred har nådd vegen siden 2011. Fire er snøskred.

Skred som når veien kan dekke 250–300 meter. Der passerer bilene i 80 kilometer/timen, som er fartsgrensen.

Stort skred i januar

I januar i år gikk det største kjente skreden noensinne på Blomlia. Store trær knakk som tynne fyrstikker. En kvart kilometer veibane ble begravd under tunge snømasser.

Også andre deler av fylkesvegen langs Beisfjorden er utsatt. Der kommer skredmasser dundrende fra rundt 1050 meters høyde, men stopper i hovedsak over skoggrensa.

To ganger de siste 50 årene har andre skred nådd vegen.

– Det skjedde senest i januar i år ved indre Olderneset, sier Pettersen.

Mer åpen veibane

– Etablering av skredvarslingsanlegg vil øke sikkerheten og redusere langvarig stenging av veien. Det er fortsatt en restrisiko. Den er knyttet til andre utsatte deler av veien. Da kan vi måtte stenge og vurdere å utløse skred manuelt, sier Pettersen.

Anlegget kommer i drift i år.

Neste vinter vil signalanlegget være på plass.

– Da kan veibanen stenges og gjenåpnes automatisk om skredmassene ikke når veien, sier Pettersen.

Klimaendringer øker faren

Det er sannsynlig med mer skred i årene som kommer.

– Det skyldes klimaendringer. Det kan gi perioder med kraftigere nedbør i intensitet og hyppighet, sier Pettersen.

Årets januar-skred brukte ett minutt fra toppen av fjellet. Beregninger viser at snømassene kan komme med en hastighet på 33 meter i sekundet.

– Også brøytebiler som kjører i 40 kilometer i timen som er den optimale hastigheten for effektiv snørydding, skal sikres med plassering av lyssignalene, sier Pettersen.

Leveransen omfatter:

• Radarsystem
• Kamerasystem
• Fagstøttesystem
• Lokal strømforsyning
• Nødvendige infrastruktur for drift av deteksjonsanlegget, så som fundamenter, mast, festeanordninger, beskyttelse mot vær og internettforbindelse.
• Samhandling med leverandør av signalanlegg
• Skogrydding for sikt og tilkomst
• Frakt og installasjon
• Nedrigging
• Drift

Radar skal varsle skred til

• Signalanlegg
• Kamerasystem
• Leverandørens database (Cautus Web)
• SMS
• E-post
• RegObs
• Naturfareportal