Norske Roger 1000 var den første i sitt slag, og har navnebrødre i Korea og Sveits. Navnet er italiensk og står for Rilievo Ottico Geometria delle Rotale. Foto: Marianne Henriksen

Publisert: 19.10.2022

Roger gjør togreisen tryggere

Roger er 24 meter lang og veier 62 tonn. Med lasermålere og kamera i alle ender durer han gjennom landet vårt for å sjekke at jernbanen holder mål.

Rogers fulle navn er Roger 1000, og siden 2001 har målevognen Roger saumfart det norske jernbanenettet. Lenger ned kan du lese om alt det avanserte utstyret som setter Roger i stand til å gi oss mye informasjon om tilstanden på sporene han kjører på.

Måler din komfort på toget

En av rapportene fra Roger handler om hvor behagelig det er å være togpassasjerer. Små ujevnheter i sporet kan skape risting for dem som sitter i toget, og dette blir målt både i høyden og sideveis. Jo høyere fartsgrense på strekningen, jo strengere er kravet for å få et godt resultat.

Målevognen er bare én måte jernbanen blir kontrollert på. Bane NORs medarbeidere gjennomfører jevnlig kontroller av alle objekter til fots eller med arbeidstog. En gang i året kommer et eget ultralydtog for å lete etter materialfeil i skinnene. Målet er en sikker og punktlig reise for passasjerer og gods.

På tur for en trygg og sikker jernbane

– Målevogna er den viktigste kilden til at vi avdekker feil i sporene, og at vi holder kontroll på sporets tilstand, forklarer Janicke Oskarsen, som er leder for tilstandsovervåkingen.

Janicke Oskarsen, til venstre, følger med på skjermene som kontinuerlig kan rapportere om måleresultater som forteller hvor på jernbanen det er behov for korrigeringer og tiltak. Foto: Marianne Henriksen

Hun legger til at noen kan synes det er ubeleilig at Roger tar sin plass i sporet, og forstyrrer togtrafikken.

– Vi kjører Roger jevnt og trutt på alle banene våre, nettopp for at vi skal ha en trygg og sikker jernbane å kjøre på, sier Oskarsen.

Ettersom hvor i landet Roger kjører, er det ulike ting han avdekker;

– Ofotbanen, som har tog med så høy aksellast, vil naturlig nok få flere type feil av skinnebrudd i sveiser, som er det svakeste punktet, og sporutvidelser på grunn av den tunge belastningen. Gardermobanen får ofte overflatefeil som følge av hastigheten, rask retardasjon og rask akselerasjon. På kurverike baner, de eldste banene vi har, så er det ofte vindskjevheter på grunn av krappe svinger og korte overgangskurver, forklarer Oskarsen.

Underveis på turen henter Oskarsen og hennes team ut rapporter fra alle måleinstrumentene ombord. Det fører til bestillinger til Bane NORs vedlikeholdsleverandør, Spordrift.

Frank + Roger = Sant

Målevognas faste lokfører er Frank Woldsund.

– Jeg har kjørt hele Jernbane-Norge mange ganger, inkludert sidespor. Fire ganger i året på strekninger med maksfart 160 kilometer i timen og seks ganger i året på Gardermobanen. Jo høyere hastighet, jo viktigere er det at spor og kontaktledning er i orden, forklarer han.

Topp utstyrt kontor på skinner

I kontoret bak førerhuset følger fagfolk med på skjermene til rundt 20 datamaskiner. Her tikker ulike data inn. Roger har seks laserbokser montert på undersiden som registrerer tilstanden på sporet. En målepantograf (strømavtaker) på taket kontrollerer kontaktledningen. I tillegg har han kamera foran og bak som tar bilder for hver 20. meter.

– Vår oppgave er å finne avvik som må rettes før de utvikler seg til feil som kan forsinke trafikken eller i verste fall føre til avsporing, forklarer Oskarsen.

Etter turen blir alle funnene samlet i rapporter som tilstandskontrolløren for hver strekning får tilsendt. Han eller hun prioriterer hvilke feil som må rettes med en gang og hvilke som kan legges inn i en plan på lengre sikt.