Aktørene i hele asfaltbransjen spiller på lag i en altomfattende omstilling av aktiviteter i forbindelse med asfaltproduksjon. Ved utstrakt bruk av virkemidler for mer innovasjon sørger Statens vegvesen for at bransjen oppnår store utslippsreduksjoner.

– Vi har en betydelig nedgang når det gjelder CO2-utslipp bare fra 2019 til i dag, og vi har god oversikt over hvor mye CO2 som slippes ut i gjennomføringen av kontraktene våre, sier Thor Asbjørn Lunaas, sjefingeniør og teamleder for asfalt i teknologiavdelingen i drift- og vedlikeholdsdivisjonen i Statens vegvesen.

Foto: Statens vegvesen

– I 2020 ble det sluppet ut i gjennomsnitt 62 kilo CO2 per tonn asfalt. I 2021 viste regnskapet vårt 54 kilo CO2 per tonn, og det ser ut som den positive trenden fortsetter i 2022. I Statens vegvesen jobber vi på flere måter for at all asfalt på norske veier skal være mest mulig bærekraftig og miljøvennlig. Asfalt som slipper ut mindre CO2 må få en økonomisk verdi for entreprenørene. Å bruke mer klimavennlig asfalt må være lønnsomt for dem. I tillegg må vi byggherrene se på valgene vi selv gjør for å bidra til å redusere utslipp og dermed bidra til det grønne skiftet. Vi bruker kontraktene slik at det lønner seg for entreprenørene å jobbe mer med både teknologi og utvikling samt investering i nytt i utstyr, alt for å redusere klimautslipp. Hvis en slipper ut mindre CO2, vil det også kunne påvirke tildeling av kontrakten.

Mindre fremtidige utslipp i produksjonen

Bitumen og energiforbruket som går med til oppvarming av steinmaterialer i asfaltfabrikken utgjør de store utslippskildene i asfaltproduksjon. Forskning på å finne biogene tilsetninger som kan erstatte det oljebaserte bindemiddelet bitumen i asfalten foregår hos flere aktører. Å opprettholde kvaliteten på asfalten som produseres er en utfordring.

– Vi har de samme kvalitetskravene til klimavennlig asfalt som vi har til øvrig asfalt, påpeker Lunaas.

– Asfaltbransjen er på god vei mot en mer bærekraftig asfaltproduksjon, asfalt kan bli klimanøytral på sikt. Bransjen må bli flinkere til å resirkulere gammel asfalt og bruke all asfalten som freses opp i ny asfaltproduksjon. Da får en utnyttet steinmaterialene og bindemiddelet bitumen som er igjen i den gamle asfalten, noe som gir et godt bidrag til utslippsreduksjon. Flere grep kan også gjøres i asfaltproduksjon, som for eksempel å produsere med lavere temperatur enn en gjør i dag. En kan også ha tak over steinlageret sitt, slik at steinmaterialene ikke trekker til seg fukt, så en slipper å bruke ekstra energi på å tørke våt steinmasse. I asfaltfabrikker brukes det nå helt andre energikilder enn tidligere. Produsentene har gått fra oljefyring til biogass, bioolje og trepellets. Hydrogen som energikilde ser man også på, men ingen i Norge har dette ennå.

Redusere i vedlikeholdsprosjekter

På drift og vedlikehold har Statens vegvesen klare mål om å redusere klimautslipp i vedlikeholdsprosjektene for riks- og europavegene. Vegvesenet har vedlikeholdskontrakter på litt under en million tonn asfalt per år av landets totale asfaltproduksjon, som ligger på rundt 7 millioner tonn i året, som tilsvarer utslipp av cirka 420 000 tonn CO2.

– Vi har klare mål om å redusere utslippet av CO2 fra vår virksomhet med 50 prosent innen 2030, dette målet ble satt i 2017, forteller Lunaas.

– Vi jobber for – og håper å kunne oppnå dette målet før den tid, og på sikt vil vi være klimanøytrale. Dette vil vi oppnå ved å fortsette å vekte CO2 i kontraktene. Nå har 90 prosent av kontraktene våre dette inne. Senest i 2024 skal alle kontraktene våre vektes på CO2. Vi har også kontrakter som kombinerer asfaltens levetid, CO2-utslipp og pris for å avgjøre hvilken asfaltentreprenør som vinner anbudet. Her honoreres lavt CO2-utslipp og lang levetid. Det er en stor endring som skjer. Tidligere var det stort sett laveste pris som ble brukt i våre asfaltanskaffelser. Nå er det ikke lenger kun pris, men også et klimaaspekt i kontraktene. I 2022 har vi 27 asfaltkontrakter, og 7 av dem ble tildelt på andre faktorer enn pris.

Setter pris på utslippsreduksjon

I Statens vegvesen vurderer man nå hver enkelt leverandørs klimabudsjett, som de må innlevere sammen tilbudene sine.

– I tilbudene fra entreprenørene ser vi på hvor mye CO2 de budsjetterer med å slippe ut under gjennomføring av kontrakten. Den som slipper ut minst, får ikke noe påslag på tilbudssummen sin. De som slipper ut mer, får et påslag på 5 kroner per kilo CO2 ut fra sitt CO2-utslipp i forhold til det laveste. Da får de en ny konkurransesum. Det er denne summen som gjelder ved tildeling av kontrakten. For eksempel får du et påslag på 500 000 kroner hvis du slipper ut 100 000 kilo CO2 mer enn tilbyder med lavest utslipp, og dette er et kraftig incitament for leverandørene våre, avslutter Lunaas.