NTNU og Statens vegvesen skal i prosjektet "Green2050 – Senter for grønt skifte i bygget miljø" i fellesskap se på hvordan en karbonnøytral og bærekraftig vegsektor kan skapes innen 2050. Samarbeidet skal bidra til økt forskningsaktivitet, fremtidsrettet utdanning og tiltak som fremmer idéutvikling og innovasjon fra deltakende fagmiljøer og studenter ved NTNU og Statens vegvesen. Green2050 ble offisielt åpnet 11. februar 2022, og det er etablert et styre for bestående av toppledere fra næringsliv og forvaltning.

Anne Borg, rektor ved NTNU. Foto: NTNU

– For at vegnettet kan bygges, vedlikeholdes og driftes på en måte som ivaretar dagens og fremtidens transportbehov, er trygt og tilgjengelig og medfører minst mulig ulempe for klima og miljø bør ny teknologi, kunnskap og forskning tas i bruk, sier Anne Borg, rektor ved NTNU.

– Sammen med Statens vegvesen skal NTNU utarbeide et veikart for en karbonnøytral vegsektor i Norge innen 2050 som oppfyller relevante bærekraftsmål. Veikartet skal identifisere kunnskapshull, samt beskrive tiltak og komme med forslag til metodikk.

Veikart for tiltak

Senteret understøtter universitetets rolle i å utvikle ny kunnskap og utdanne kandidater som tar med seg den nye kunnskapen om bærekraft og karbonnøytralitet ut til jobber i næringsliv og forvaltning og gjennomfører det grønne skiftet. NTNU finansierer i Green2050 cirka 25 stipendiater og post Doc gjennom egne strategiske midler.

– Bærekraft og reduserte klimagassutslipp er strategiske mål i Nasjonal Transportplan og i virksomhetsstrategien til infrastruktureiere som Statens vegvesen, forteller Vikas Thakur, instituttleder for institutt for bygg- og miljøteknikk ved NTNU.

Vikas Thakur, instituttleder for Institutt for bygg- og miljøteknikk ved NTNU. Foto: NTNU

– Vegtrafikken bidrar til nesten en femtedel av Norges klimagassutslipp og har store miljøkonsekvenser. Utslippene fra materialer i bygge- og anleggsvirksomhet representerer et betydelig miljøfotavtrykk. I dagens vegprosjekter estimeres klimagassutslippene ved hjelp av modellverktøy for prosjektets ulike faser og over et livsløp. Postene som normalt bidrar mest til klimagassutslipp er konstruksjoner og tunneler. Når materialproduksjon i utbyggingsfase og vedlikeholdsfase slås sammen utgjør materialer typisk 80 prosent av de samlede klimagassutslippene. Type og mengde materialer vil derfor stå sentralt i utviklingen av karbonnøytralitet. Direkte utslipp fra anleggsvirksomhet, drift og vedlikehold var cirka 500 000 tonn ekvivalenter i 2020. En visjon om karbonnøytral vegsektor i 2050 vil gi nytt og endret fokus for utvikling av vegsektoren. NTNU og Statens vegvesen er gjennom Green2050 enige om å utvikle et veikart for å identifisere tiltak for en karbonnøytral og bærekraftig vegsektor i Norge i 2050.

Erfaringsinnhenting

I prosjektet ønsker aktørene å bruke erfaringer fra arbeidet som er gjort innen trafikksikkerhet der alle aktører arbeider mot nullvisjonen 'vi har ingen å miste'. Målet er at tankegangen kan være en måte å arbeide på også for en karbonnøytral veisektor.

Grethe Vikane, Avdelingsdirektør for Transport og samfunn i Statens Vegvesen. Foto: Statens vegvesen

– For å nå bærekraftmålene må vi ha økt samhandling og kunnskaps- og metodeutvikling for hele verdikjeden fra tidlig utredningsfase til ferdig veg med fokus på bærekraft, klima, naturmangfold og miljøpåvirkning, sier Grethe Vikane, avdelingsdirektør for transport og samfunn i Statens Vegvesen.

– Samhandling gjelder alle faser i en infrastrukturs levetid, som forvalting, planlegging, bygging, drift, vedlikehold og avhending/resirkulering. Elektrifisering av ferjesektoren, der offentlige og ferjebransjen har samarbeidet for å lykkes med omstilling er et eksempel på at denne tilnærmingen kan gi suksess. Et annet er nullvekstmålet i byvekstavtaler i de store byområdene våre, der samarbeidsavtaler med fylker, kommuner og stat for å oppnå nullvekstmålet - at all vekst i persontrafikken skal skje med sykkel, kollektiv og gange. Setting av nullvekstmål for storbyområdene har blitt avgjørende for dagens valg av tiltak og fokus for byutvikling i Norge.

Tett samarbeid med alle er nødvendig

Rådgiver-, entreprenør- og anleggsbransjen viser stor evne og vilje til omstilling. Alle prosjekter i Statens vegvesen med investeringsramme på over 200 millioner kroner og med byggetid på over ett år, skal sertifiseres gjennom CEEQUAL. Kravet gjelder for kontrakter som lyses ut fra 2021.

– Statens vegvesen skal utvikle gode veisystemer som alle kan bruke, der transporten ikke fører til alvorlig skade på mennesker eller miljø, sier Per Morten Lund, direktør transport og samfunn i Statens vegvesen.

–For å lykkes med dette må vi samarbeide tett med alle deler av bransjen. At det legges en helhetlig tilnærming til grunn for arbeidet med bærekraftsmålene ved å inkludere både transport og infrastruktur er viktig for oss. For eksempel er det avgjørende å begrense arealinngrep der det er mulig, både med tanke på biologisk mangfold og klimagassutslipp. Her er det viktig at alle deler av bransjen jobber i samme retning.

Kunnskapsbasert innsikt

Sentralt i arbeidet mot en bærekraftig vegsektor er at det skal være kunnskapsbasert, ha en bred faglig tilnærming og være et bredt samarbeid med alle berørte aktører.

– Ny teknologi og ny innsikt kommer også med et tett samarbeid med SVV og NTNU slik at vi sammen med bransjen kan være i forkant. Hvordan veien mot en bærekraftig og karbonnøytral vegsektor i 2050 skal se ut, og hvilke tiltak som til sammen være tilstrekkelig for å oppnå målene er sentralt for Grønn2050 og for Statens vegvesen, avslutter Lund.