Strømpe i vannrør er et VA-område mange er interessert i, men der få har tatt skrittet og skaffet egne erfaringer. Nå har VAV satt i gang egne tester, og vil blant annet undersøke fullstrukturelle strømper installert i bend.

– Ja, vi skal se på vannstrømper i bend. Både installere produktene, se hva de tåler og undersøke mekaniske egenskaper. Dette er veldig spennende, sier Elisabeth Hovda.

Hun er sjefingeniør og leder for Materialkomiteen i Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune. Det vil si at hun er kommunens øverste ansvarlige for kvaliteten på produktene som brukes i vannforsyningen.

Nå i høst gjør kommunen sine egne tester som foregår i et robust testmiljø som har blitt bygget med midler fra et nytt fond for teknologiutvikling hos Folkhelseinstituttet (FHI). Midlene er tilgjengelig for alle kommuner. Mer om det lenger ned.

Strømpe til vannledning

Ett av produktene VAV undersøker nøye nå i høst er strømper til fornying av vannledninger. Nærmere bestemt fullstrukturelle strømper som installeres i en eksisterende vannledning, men som etter installasjon er helt uavhengig av det eksisterende røret. Her er det altså ingen strømpe som limes til eksisterende rør, men et produkt som blåses opp og herdes ut til å stå støtt i sin egen struktur.

Her vil du kanskje stusse litt over at dette blir presentert som en nyhet. Rørfornying med strømpe er da ikke noe nytt? Det har vi holdt på med i flere tiår...? Jo, men det er på avløp. Nå snakker vi om strømpefornying av vannledninger. Det er en ganske annen "idrett".

– Det er en viktig kartlegging. Strømpefornying av vannledninger er helt nytt for oss, og vi må tilegne oss kunnskap. Vi har kunnskapen på avløpsstrømpe, men det er noe annet. Det er ikke så likt som man skulle tro, sier Hovda.

– Avløpsstrømper er et modent marked. På vann er det upløyd mark. Det er ganske store forskjeller på å renovere avløp og vannledninger med strømpe, sier salgs- og markedssjef Tor Heggernes i Pipeliner AS.

Rørfornyingsentreprenøren med hovedkontor i Bergen var den første som stiller opp med testing av sine produkter og løsninger for VAV. I løpet av høsten har VAV og Pipeliner sammen testet installasjon av IBB 16, et strømpesystem godkjent for bruk på drikkevann.

Robot finner anboringer i strømpe

Strømpesystemet fra Pipeliner er godkjent på dimensjoner ned til 300 millimeter. Leverandøren er i gang med å skaffe godkjenning ned til 150 millimeter, som ventes å være klar i oktober.

På slike dimensjoner kommer man fort i kontakt med utfordring nummer én når det gjelder strømpefornying av vannledninger: Anboringer.

I Oslo og Trondheim pågår nå prosjektet Renvann, der man gjennom en rekke delprosjekter ser på ulike løsninger for gravefri fornyelse av vannledninger ved bruk av strømper. Som en del av dette er Pipeliner i gang med utvikling av en robot som skal gjøre det mulig med strømpefornying også på anboringer.

Den ferdig installerte vann strømpen er 6-15 mm tykk, avhengig av dimensjon, trykklasse og fall. Pr i dag er det ikke mulig å få vannstrømpen tett ved anboring uten å grave, men det er i ferd med å endre seg. Løsningen Pipeliner er i gang med består av en robot som sendes inn i en vannledning med nylig installert strømpe. Den finner anboringer, freser opp strømpen og installerer en plugg som tetter anboringen mot strømpen.

Systemet skal være klart til uttesting av en prototype i løpet av kommende vinter, og skal gjøre det mulig med strømpefornying også på 150 mm vannledninger med anborede stikkledninger uten graving. Det er en viktig forutsetning for at både Oslo og andre kommuner skal kunne ta i bruk vannstrømper.

– Det er ikke lett å finne vannledninger med dimensjon DN150-DN350 uten stikkledninger, sier Elisabeth Hovda.

– Vi snakker med mange kommuner. Alle følger spent med på utfallet av dette. Det er veldig positivt at VAV går foran på fornying med vannstrømpe. Hovedstaden har lenge blitt betraktet som tilbakeholden med å prøve ut ny teknologi, men nå går de foran. Det er utrolig inspirerende å være med på utvikling og utprøving sammen med et så stort og sterkt miljø, med mye forskjellig kompetanse. Dette er et utviklingsprosjekt for alle parter. Det er svært lærerikt å være med på, sier Tor Heggernes.

Trykktest til 21 bar med bend

Pipeliner vannstrømpe IBB 16 består av en glassfiberliner som blåses opp og herdes ut mot rørveggen med UV-lys. Deretter installeres en filtstrømpe med PE-belegg som herdes med damp og med det limes mot glassfiber strømpen. Sammen danner de et nytt rør som er fleksibelt nok til å følge røret, også rundt bend. Strømpen brukes på trykksatte drikkevannsledninger i trykklasser PN 10 og PN 16. Etter installasjon blir strømpen inspisert og trykktestet.

– I normale installasjoner trykktestes den opp til 15 bar. Her trykker vi den opp til 21 bar med bend på strekket. For oss er det veldig interessant å være med på slike tester. Ute i felt er det vanskelig å gjøre tester som dette. Der skal det være riktig. Her er det lov å utforske grensene og å feile litt. Da blir både vi som entreprenør og kommunen som ledningseier tryggere på løsningen, sier Heggernes.

– Strømpefornying er en nødvendig metode for å fornye drikkevannsnettet. Det vet vi. Vi har mye bend på ledningsnettet. Derfor trenger vi å vite om det er god nok kvalitet i disse strømpeproduktene. Vil de hjelpe oss? Er det for eksempel mulig å installere dem i bend uten for mye skrukker i innersving? Det er sånne ting vi ser på her, og som er kjempeviktig å få inn kunnskap om, sier Elisabeth Hovda.

VAV har satt opp en egen testrigg for VA-produkter, i form av en container innredet med en jig for simulering av mange ulike monteringssituasjoner og type produkter. På bildene i denne artikkelen blir strømpen installert i et 22,5 graders bend av duktile støpejerns-rør. I testriggen er rørbendet delt i to i lengderetning, slik at man kan se nøyaktig hvordan strømpen oppfører seg i den kritiske innersvingen av bendet.

– Rettstrekninger er relativt enkelt. Det er i bend at problemene oppstår, og det er det vi trenger å undersøke nøye, sier Elisabeth Hovda.

Senere i høst skal det gjennomføres en tilsvarende test med strømpe i 45 graders bend.

Containeren har blitt bygget med midler kommunen har fått fra Folkehelseinstituttets fond for teknologiutvikling innen drikkevannsforsyning. Her stiller FHI en pott på fem millioner kroner pr år til disposisjon for ulike typer teknologiutvikling på området.

Dette er midler alle kommuner kan søke på. Drammen kommune har også fått midler herfra, som har blitt brukt til å teste rør-i-rør-systemer til bruk i stikkledninger.

Norsk Vann og det kommende Vannsenteret på Ås har hatt sentrale roller i søknadsprosess hos både Oslo og Drammen.

Stolt over testriggen

Elisabeth Hovda og kollegene i Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune er svært fornøyd med – og stolt over – testriggen. Og ikke minst mulighetene den gir når det gjelder å utforske teknologi sammen med leverandører.

– Vi er så fornøyde! Flinke og kreative folk i vår egen mekaniske avdeling har laget en fantastisk fleksibel testrigg. Her har vi fått en kjempemulighet, og vi har et kjempegodt samarbeid entreprenører og strømpeprodusenter. Dette er et nytt område for oss. Vi har ingen kunnskap om dette i dag, sier Hovda.

– Kan du gi eksempler på konkret informasjon dere har fått ut i tidlig fase av testingen sammen med entreprenør? 

– Veldig mye! Ikke bare god produktkunnskap, men også mye kunnskap om produkttypen vannstrømpe generelt. Hva er det? Hvor lenge skal den holde? Hva med drikkevannsgodkjenning? Hva med det som foregår i EU nå, med ny drikkevannsgodkjenning som skal være ferdig i 2025? Hva med installasjon? Hvor mye må det graves? Hvor er dette produktet egnet? Det er så mange vannstrømper. Vi har vært innom semistrukturelle vannstrømper og vi har PU-belegg. Samarbeid som dette gir oss unike muligheter til å gå dypere inn i produktene og se det mot hva vi vet vi trenger, sier hun.

– Hvor er VAV på dette området om fem år? 

– Godt spørsmål. Da vet vi veldig mye mer om hvor og hvordan det er hensiktsmessig å bruke vannstrømpe til å fornye vår vannforsyning. Vi tar nå noen viktige skritt som gir oss kompetanse og trygghet slik at vi vet hva vi gjør når vi velger vannstrømpe, sier Elisabeth Hovda i Oslo kommune.