E16 gjennom valdres er en relativt lavtrafikkert riksveg med varierende standard. Selv om strekningen har en relativt lav årdøgntrafikk har den en viktig funksjon lokalt, regionalt og nasjonalt. En relativt høy ulykkesfrekvens, 15 prosent tungtrafikkandel samt uoversiktlige forhold med fremkommelighetsutfordringer har gjort det nødvendig å utbedre strekningen.

Foto: Brødrene Dokken AS

– Vegen har blitt til stykkevis over lang tid, så vegkvaliteten er sterkt varierende, sier Vegar Antonsen, prosjektleder i Statens vegvesen.

– Med dette utbedringsprosjektet ønsker vi å løfte strekningen til bra nok standard. Vi utbedrer tre ulykkespunkt først, der strekningen Øylo - Hande er neste trinn som er viktig sikkerhets- og fremkommelighetsmessig, dette ligger også inne i NTP. Viktig i dette prosjektet er utbedringstankegangen, der vi søker å oppnå økt fremkommelighet på vegnettet med veger som har relativt mye trafikk, men som ikke kan sammenlignes med E6.

Oppdeling gir fleksibilitet

Prosjektet startet opp sommeren 2018 med en reguleringsplanfase, og der ideen om å involvere entreprenør i en totalentreprise med samspill kom opp. I en samspillsentreprise vet man hvor mye penger man har, og dette setter grensen for hvor mye som kan gjøres. Prosjektet er det første hvor Statens vegvesen benytter samspillsentreprise på et prosjekt av denne typen i Norge.

– Vi visste hva vi skulle gjøre, men ikke hvordan, og da kom ideen om tidlig entreprenørinvolvering opp, forteller Antonsen.

– Ut fra dette startet utarbeiding av konkurransegrunnlag. Vi åpnet konkurranse ved juletider 2018, der vi innledet en konkurransepreget dialog med tre entreprenører. Dialogfasen ble kortvarig, vi signerte kontrakt med Brødrene Dokken AS i april 2019 og startet umiddelbart opp med reguleringsplanlegging. En styrke i prosjektet er at vi i vegvesenet er dyktige på å kommunisere med kommunene og kjøre planprosesser. Prosjektet ble lagt ut til offentlig innsyn i november 2019. Hele prosjektet skal stå ferdig høsten 2023.

– Vi har delt opp i fem reguleringsplaner til offentlig ettersyn der det har kommet innsigelser i noen av dem. Tre av planene fikk likevel vedtak allerede i april 2020, da kunne vi inngå en målpris og allerede uka etter var arbeidet i gang. De to siste reguleringsplanene ble vedtatt utpå høsten 2020. Denne måten å organisere entreprisen på gir større fleksibilitet. I en tradisjonell entreprise ville vi måtte vente til alle reguleringsplaner var vedtatt før vi kunne starte opp byggingen.

Tilpasse til den økonomiske rammen

Rammen som er satt av til utbedring av parsellen E16 Hande - Øylo er begrenset til 500 millioner kroner. Det betyr at prosjektet må prioritere tiltak som gir enhetlig standard over så lange strekninger som mulig for å forbedre trafikksikkerhet og framkommelighet.

Foto: Brødrene Dokken AS

– Her skal vi prøve å gjøre så mye som mulig innenfor denne rammen, hvor mye det blir ser vi mot slutten av prosjektet, sier Antonsen. — Prioriteringer blir dermed svært viktig. Høyeste prioritering er trafikksikkerhet og fremkommelighet, som vil si vegbredde og kurvatur, men vi tar også hensyn til dyrkbar mark, boliger og myke trafikanter. Vi jobber etter et 'Design to cost' - prinsipp, som vil si å tilpasse prosjektet til kostnadsrammen. Et virkemiddel for å få mest mulig veg ut av pengene er at vi utfordrer vegnormalene når dette er nødvendig. På den måten har vi unngått innløsning av gårdsbruk, negative konsekvenser for omliggende natur og spart uttak av fjell. Mange kryss ligger for eksempel i kurve, og skulle vi bygget i henhold til håndbokstandard ville dette medført stort omfang på omlegging av sekundærveger.

Lærerikt samspill

Brødrene Dokken AS vant jobben i samarbeid med AFRY, som er rådgivere for alle fag i prosjektet. For entreprenøren har samspillsprosjektet medført nye måter å jobbe på og nye erfaringer.

– Prosjektet er en spennende prosess med nye utfordringer, på mange fagfelt så er det alltid løsninger å finne enkelt og greit, og dette er veldig positivt, sier Kenneth Dokken, prosjektleder i Brødrene Dokken AS. — I andre prosjekt vi deltar i kan det være vanskelig å endre planene underveis, her opplever vi imidlertid ressurser og vilje til å endre hurtig ved behov. Vår største utfordring er ofte å forstå tidsbruken i planarbeidet. Vi er jo først og fremst praktikere og kan mangle litt forståelse for at ting tar tid. Samspillsentreprisen gir oss imidlertid mer innsikt i at ting kanskje ikke bare er å utføre, men at det vil være bakenforliggende konsekvenser ved alle tiltak vi gjør, og dette er en viktig erfaring for oss å ta med videre i fremtidige prosjekter.

Velge sine kamper

Utviklingen av prosjektet har skjedd helt fra grunnen i samspill mellom aktørene, og målet har vært å gjenbruke så mye som mulig av eksisterende veg.

– Prosjektet startet uten eksisterende planer. Ofte foreligger det en ferdig reguleringsplan, men her fantes ingenting, sier Ronny Rostad, prosjekteringsleder i AFRY.

– Det forelå en ide om utbedringer på den 18 kilometer lange strekningen Øylo Hausaåker samt punktutbedringer på Reien, Røn og Ulnes. Statens vegvesen ønsket å gjenbruke så mye av eksisterende veg som mulig, som både er fornuftig økonomisk og bærekraftsmessig. Prosjektet er skalerbart, som innebærer at vi kan velge å bygge kortere, her må en rett og slett velge sine kamper.

Tilpasninger krever oppfølging

Når en skal ligge tett opp til eksisterende veg så er en mer låst enn om en bygger i jomfruelig terreng. Her kan en meter fra eller til ha stor betydning, for eksempel om hvorvidt et bygg må rives eller ikke. Eksisterende veg oppfyller ofte heller ikke kvalitetskravene til nye veger.

– Her handler det i stor grad om plass, ettersom vi ombruker mye eksisterende veg blir det en del utforminger av skjæringer og skråninger, sier Andreas Albertsen, ingeniørgeolog i AFRY.

– Når vi tar ut fjell og masser krever dette tett oppfølging, spesielt for trafikkavviklingen. Sprengningsarbeid må foregå på natt med dårlig plass og ryddes hurtig.

God erfaring med samspill

Byggeplan parallelt med reguleringsplan har ikke vært veldig vanlig, fordelen her er at en rekker å oppdage ting i reguleringsplanarbeidet som er mer i samsvar med den reelle byggeplanen og bygging kan starte med en gang.

– Vi ble stilt ovenfor mange valg og når disse var avklart utarbeidet vi teknisk plan. Deretter tok Statens vegvesen over ansvar for utarbeidelse og godkjenning av reguleringsplaner. Mens dette skjedde jobbet vi frem en mer detaljert byggeplan der viktigste formål er å sjekke at anlegget er innenfor krav og forskrifter, samt vite arealbehov for vegen. Når byggeplan er ferdig har vi det helt klart hva vi skal bygge. Her hadde vi tett samarbeid med entreprenør allerede mens vi lagde regulerings- og byggeplan, dette sørget for at vi fikk med trafikkavviklingsplanene i en tidlig fase. Entreprenøren har viktige erfaringer med dette og vet hvordan de skal løse ting i praksis. Alt i alt er samspillsprosjekt en svært god erfaring for oss, avslutter Rostad.