– Vi har fått godkjent reguleringsplan fra Ørgenvika til Lindelien, og planlegger nå utbedringen av veistrekningen fra Lindelien til Gulsvik på den første gjennomføringsetappen som blir på cirka 13 kilometer, sier Knut Erik Skogen, prosjektleder i Statens vegvesen.

Foto: Statens vegvesen

Han forteller at de åpnet en ny vei mellom Sokna og Ørgenvika tilbake i 2014, en veistrekning på 17 kilometer med bred midtmerking. Det er også planen for utbedring av Rv. 7 Hallingdal videre vestover fra Ørgenvika.

Dagens riksveg 7 på strekningen er svingete med Krøderfjorden tett på den ene siden og høye bratte fjellsider på den andre siden. Det er derfor en utfordrende oppgave å ruste opp veien til en høyere standard. Målet med prosjektet er å øke trafikksikkerheten og fjerne forskjellen mellom ny og gammel vei ved Ørgenvika.

– Det er et trafikksikkerhetstiltak, samtidig som det blir en solid oppgradering av veien, sier han.

Veien mellom Sokna og Ørgenvika har kortet ned avstanden og reisetiden mellom Hønefoss og Oslo området og Hallingdal. Seks kilometer av denne veistrekningen har forbikjøringsfelt og midtrekkverk. Oppgraderingen av den gamle veien vestover fra Ørgenvika vil bli mer i samme stil som fra Hønefoss og opp dit.

Med bred midtmerking må veien være minst 10 meter bred, og det er en meter med fresespor mellom de to gule midtstripene.

– Vi har en strekning på snaue to mil fra Flå sentrum opp til Bergheim som allerede har denne standarden. På den strekningen er møteulykker så og si borte, selv om vi dessverre hadde en dødsulykke der nå nylig. Men antall møteulykker har gått drastisk ned, forteller Skogen.

Utfordringene står i kø

På spørsmål om hva som er de største utfordringene med oppgraderingen av veistrekningen, svarer han kontant.

– Det er rett og slett terrenget. Vi blir blant annet nødt til å gå inn i en ny tunnel rett etter Ørgenvika. Dagens vei har en stor vinterutfordring forbi Miganberget hvor veien er i dårlig forfatning. Der må vi bygge en ny tunnel på 1,3 kilometer. Tunnelen vil få navnet Miganbergtunnelen, sier han.

Skogen forteller videre at det noen steder er svært dårlig grunn langs kanten og i Krøderfjorden, mens bergforholdene på motsatt side også er problematisk. Der ligger også Bergensbanen ganske nær veien.

Vil øke både trafikksikkerheten og fremkommeligheten

Noen vil nok mene at trafikksikkerheten overskygger fremkommeligheten ettersom det blir forbikjøringsforbud på store deler av strekningen. Men det vil bli muligheter for å komme seg forbi enkelte steder.

– Det finnes jo veier med midtrekkverk som gjør forbikjøringer fysisk umulig. Det blir det imidlertid ikke her. I dette utviklingstrinnet tenker vi at det skal holde med bred midtmerking, sier han.

– Det kan også hende at vi må prosjektere et eget felt for forbikjøring. I de tilfellene hvor kurvaturen ikke tillater forbikjøring, legger vi inn et tredjefelt tilpasset forbikjøring i 80 kilometer i timen, forklarer han.

Han sier videre at grunnen til at de ikke bruker rekkverk her i dette veiprosjektet er veien i landskapet og hensynet til bebyggelsen langs veien. Der hvor det fortsatt blir svinger med en radius mindre enn 500 meter må man imidlertid ha midtrekkverk.

Har satt i gang en bompengeutredning

Oppgraderingen av Rv. 7 Hallingdal fra Ørgenvika til Svenkerud ligger inne i Nasjonal Transportplan med 500 millioner kroner fram til 2027 og ytterligere 300 millioner kroner fram til 2033, altså 800 millioner kroner totalt. I tillegg er det planer om å hente inn noe via bompenger.

– Vi har satt i gang en bompengeutredning som vil gi oss svar på hvor mye vi kan regne med å hente inn via bompenger. Det er i alle fall en politisk vilje til bompenger her. Det er det ikke alle steder her til lands, sier han.

Fylkes- og kommunepolitikerne i området har et samstemt vedtak om å fortsette innkreving av bompenger, og de vurderer nå om det skal videreutvikles med bompenger helt fram til Gol.

– Men det er jo ikke all verdens riksveg 7 kan hente inn via bompenger. Det vil imidlertid bompengeutredningen gi oss svar på, sier Skogen.

Mer og mer blir digitalt

– Vi nærmer oss stadig papir- og tegningsløse veiprosjekter på planleggingsstadiet, og vi holder på å utvikle metoder for det. Alt blir bare mer og mer digitalt, som for eksempel kartgrunnlaget vi bruker. Datagrunnlag blir også i større grad styrende for maskinene vi bruker, som også er tilrettelagt for det, avslutter Knut Erik Skogen i Statens vegvesen.