Veiene blir stadig dårligere og vedlikeholdsetterslepet bare vokser. Særlig fylkesveinettet er så elendig at det står i fare for å bryte sammen, hevdet Liv Kari Skudal Hansteen, administrerende direktør i Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF), da Mesta i samarbeid med Dagens Næringsliv arrangerte debatt om «Hvordan redusere vedlikeholdsetterslepet og ruste veinettet for fremtiden?» under Arendalsuka. Debatten ble ledet av Sofie Høgestøl.

Tallene Skudal Hansteen la fram av var hentet fra RIF sin rapport "State og the nation".

– For fylkesveinettet alene har vi beregnet et etterslep i vedlikehold på 700 milliarder kr. For riksveinettet 1000 mrd kr og det kommunale veinettet 300 mrd. Vedlikehold handler ikke bare om å bevare en standard, men å oppgradere en vei i forhold til dagens krav til sikkerhet, trafikkøkning og et klima i endring, forklarte Skudal Hansteen.

Tallenes tale er klar, og Bergmann Røren kunne bekrefte at Mesta er vitne til utfordringene og ser konsekvensene.

– Vi ser at vi stadig oftere må rykke ut og håndtere nye utfordringer knyttet til klima og værhendelser som for eksempel jord- og fjellras, stormer med kraftig vind, perioder med tørke eller mye nedbør. Det satses ikke nok på vedlikehold og oppgradering av veiene våre, når trafikken øker og klimaet er i rask endring.

Jakob Bjelland (Sp), statssekretær samferdselsdepartementet, viste til at Statens vegvesen har gått i gang med å gjøre en tilstandsvurdering av veiene.

Ta bedre vare på veiene vi allerede har

De tre i panelet var enige om at skjerpet innsats på vedlikehold/oppgradering er absolutt nødvendig både av hensyn til at samfunnet skal fungere og ikke minst av sikkerhetsmessige årsaker.

Bergmann Røren oppfordret til å tenke nytt rundt hvordan vi tar vare på den allerede etablerte infrastrukturen. Ikke minst påpekte hun at Mesta ser behovet for en egen satsing på klimatilpassing av veiene.

– Dette handler om prioritering. I dag går bare en av fem kroner som brukes på vei til vedlikehold og drift. Vi prioriterer ikke nok til å få veistandarden opp på et forsvarlig nivå for både trafikanter, varer og tjenester. Det burde også lages et eget klimatilpasningsbudsjett for veisektoren, sa hun.

Statssekretæren bekreftet at 20 % går til drift og vedlikehold, men påpekte også at noe av midlene til nybygg går til nye strekninger som erstatter gammel og nedslitt vei.

Lydhør regjering og kompetanse på tvers

På spørsmål om hvorfor regjeringen før sommeren gikk ut med at de ønsket å fremskynde NTP med et år, forklarte Bjelland at det var for å skaffe seg et bedre handlingsrom til å gjøre de rette grepene for veiene gitt nåværende økonomiske situasjon. Han påpekte at man fra statlig hold var innstilt på å lytte til innspill fra bransjen.

På scenen var det enighet om at det var både behov for og potensiale i å søke økt kompetanseoverføring mellom alle parter som jobber i veisektoren.