Dette er en kronikk av Geirr Tangstad-Holdal, daglig leder i Trafikksikkerhetsforeningen.

Trafikksikkerhetsarbeidet har vært basert på fakta og kunnskap. Vi har et tverrfaglig godt samarbeid mellom våre vegmyndigheter og frivillige organisasjoner. Analyser og utveksling av kunnskap må fortsette og vi er nødt til å sette inn trafikksikkerhetstiltakene der vi vet det nytter. Det er for tidlig å si om det er noen fellesnevnere for alle dødsulykkene i år.  Verken politiets etterforskning eller Vegvesenets analysearbeid er ferdig. Derfor bør vi ikke ta forhastede beslutninger. Og vi må evne å ha flere tanker i hodet samtidig. Å senke farten på våre høytrafikkerte og trafikkfarlige riksveier må være et midlertidig tiltak, inntil veiene blir bedre sikret. Til og med en fart på 70 km/t kan være dødelig ved en frontkollisjon.

Trafikkveksten er på 10 prosent, ifølge tall fra Vegvesenet. Vi har fått økt trafikk, økt økonomisk aktivitet og mer turisme. Og i følge Utrykningspolitiet har det ikke har vært flere førerkortbeslag for fartsovertredelser i år enn i fjor. Men det er en felles bekymring vi har med UP, og det er varslingstjenester om kontroll langs veiene. Vi merket allerede i fjor at enkelte trafikanter kjørte i mye høyere hastighet enn andre trafikanter og over lovlig fartsgrense. Vi er redd for at disse kjører rundt med varslingstjenesten som varsler om kontroll, og til og med har en botgaranti som gjør at sjåføren får tilbake tilsvarende beløp som boten fra leverandør av varslingstjenesten. En av disse leverandørene skryter nå av at de har 60.000 «fornøyde» kunder. Vi er nødt til å få på plass en lovendring slik at disse varslingstjenestene blir forbudte.

Verdens beste?

Tallene fra de foregående årene har vært relativ lave når det gjelder dødsulykker. De lave ulykkestallene for drepte i fjor kan ha vært tilfeldig lave eller de kan være tilfeldig høye i år. Og flere involverte betyr ikke nødvendigvis flere ulykker. Et riktigere mål kan være antall trafikkulykker, hvor våren i år ikke skiller seg spesielt fra de foregående sesongene. Trenden for antall personbil ulykker de siste fire årene er tilnærmet flat. Det på tross av at det er flere kjøretøy på veiene.

Vår påstand er at på mange av våre veier, er det tilfeldighetene som ofte avgjør om det blir en alvorlig ulykke eller «bare» en ulykke med lettere personskader eller skader på kjøretøyet. Vi har fortsatt rundt 1000 km høytrafikkert riksvei som står usikret - og som i følge dagens veinormal skulle vært møtefri vei, sikret med midtrekkverk. I tillegg kommer fylkesveiene. Vi har store etterslep på vedlikehold som gjøre at mye av sideterreng og siderekkverk ikke tilfredsstiller dagens krav. Slike sikkerhetsbarriere kan være forskjellen på om en ulykke blir med lettere skadde eller en alvorlig ulykke med drepte eller hardt skadde. Fortsatt er vi ikke ferdige med å sikre våre «dødsveier». Eksempler på noen viktige prosjekter E39 Mandal-Lyngdal, E39 Bue-Ålgård og E6 i gjennom Sørfold i Nordland, med 16 trafikkfarlige og smale tunneler som nå alle er lagt til sides og utsatt, på grunn av kostnadene ved prosjektene. Her må våre politiske myndigheter reagere og bevilge midler til disse viktige sikkerhetstiltakene.

Møteulykker og utforkjøringer dominerer også i år, med nesten 70 prosent av alle dødsulykkene i første halvår. Vi er derfor glade for at Statens vegvesen nå skal i gang med å kartlegge status på alle våre riksveier med hensyn til standard på rekkverk. For å kunne sette inn tiltak, er fakta og kunnskap viktig. Samtidig som disse faktagrunnlagene må legges til grunn når våre sentrale politikere og veimyndigheter nå i høst skal i gang med ny rullering av Nasjonal transportplan. Mener vi noe med nullvisjonen, ja da må bevilgningene settes inn der vi vet vi kan redusere de alvorlige ulykkene.

Det delte ansvaret

Nullvisjonen er både en etisk veiviser og en retningslinje for det videre trafikksikkerhetsarbeidet i Norge. Dette innebærer blant annet at transportsystemer, transportmidler og regelverket for adferd skal utformes på en måte som fremmer trafikksikker atferd hos trafikantene og i størst mulig grad medvirker til at menneskelige feilhandlinger ikke fører til alvorlige skader eller død. I følge Nullvisjonen er ansvaret for trafikksikkerheten delt mellom trafikanter, myndigheter og andre aktører. Trafikantenes ansvar omfatter at de skal «være aktsomme og unngå bevisste regelbrudd», mens myndighetene skal tilby et sikkert vegsystem som tilrettelegger for sikker atferd og beskytter mot alvorlige konsekvenser av feilhandlinger (Meld. St. 20 (2020-2021). Nasjonal transportplan 2022-2033).

Vi er helt avhengige av at trafikantene bidrar ved å være 100% oppmerksomme og følger stedets regler når de beveger seg ut i trafikken, overholde fartsgrensene og kjøre rusfritt, og selvsagt i motoriserte kjøretøy benytte bilbelte for å redusere skadeomfanget hvis en ulykke skjer.