Sulafjorden er sannsynligvis den mest kartlagte fjorden i Norge, og all kunnskapen om fjorden kommer til nytte for mange andre aktører. Bakgrunnen for de omfattende målingene er prosjektet E39 Fjordkryssing Sulafjorden, som skal utrede muligheten for fastlandsforbindelse over Breisundet.

Sulafjorden i kommunene Hareid og Sula i Møre og Romsdal ligger mellom øya Hareidlandet i sørvest og Sula i nordøst. Fjorden er mellom 3,5 km.  til 4,0 km. bred og inntil 450 meter dyp ved de aktuelle stedene for bruplassering.

Sulafjorden i digitalt format

– Siden 2015 har Vegvesenet samarbeidet med Meteorologisk Institutt, Fugro Ocean, og Kjeller Vindteknikk om innhenting av data fra fjorden, forteller prosjektleder Jørn Arve Hasselø fra Statens vegvesen.

Dette er informasjon som er nyttig og til fri benyttelse både for studenter, forskere, ulike fagmiljøer og bedrifter. De nøyaktige dataene brukes blant annet av Meteorologisk Institutt for å kunne gi en nøyaktig værmelding for området i og rundt fjorden

Hasselø oppsummerer målingene som er utført:

Datagrunnlaget inneholder blant annet målinger av: vind, oseanografiske forhold; bølger, strømninger, temperatur, dybdeforhold, marine grunnundersøkelser og seismologiske data. I tillegg har det blitt utført kvantifisering og modellering av relevante laster, inkludert grensetilstander og lastkombinasjoner. Vi har også gjennomført analyser av utslipp av klimagasser under produksjonen av ulike brukonsepter.

Hasselø forteller at Statens vegvesenet også har hatt et utstrakt FoU-samarbeid med Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet (NTNU) og Universitetet i Stavanger (UiS) hvor flere forskere og doktorgradsarbeider har bidratt med ny kunnskap knyttet til blant annet materialutvikling, vindmålinger på eksisterende bruer, vindberegninger/vindtunnelforsøk og bølgeberegninger/bølgelaboratorium.

Vegvesenet bidrar med data til prosjektet «Det digitale havrom»

Næringsvirksomhet knyttet til havrommet er sentral for verdiskapingen i Norge. NTNU, Runde Miljøsenter, samt en rekke samarbeidspartnere, inkludert de to klyngene GCE Blue Maritime og Blue Legasea, er derfor i gang med et stort FoU-prosjekt for å bygge en digital testarena i havrommet.

Prosjektet «Det digitale havrom» skal være en arena for å kunne teste:

• utforming av miljøvennlige skipsskrog og framdrifts-systemer
• autonome skip
• skipsutstyr
• fiskeriutstyr
• oppdrettsanlegg
• bølgekraft
• nye måleinstrument til å måle biologisk masse eller forurensninger

– Et sentralt mål for prosjektet er utvikling av havnæringen i Norge, samtidig som prosjektet tar sikte på å registrere data på faste punkter og gjøre disse tilgjengelige for forskere innenfor marine fag, poengterer Hasselø. Selve «produktet» blir en digital infrastruktur som blir unik i norsk sammenheng, tilføyer han.

Infrastrukturen i «Det digitale havrom» skal bygge på Statens Vegvesen sine målebøyer og vindtårn som ble satt ut i Breisundet 2016 og 2017.

Infrastrukturen skal bestå av:

• Instrumentere et havrom: vind, bølger, strøm, salinitet, temperaturer, akustikk, navigasjon, høyoppløselige kart, tidevann, bilder, og utbredelse av ulike forurensninger.
• Utvikle et virtuelt havrom som en digital tvilling. Ved å utnytte målepunktene ovenfor kan en simulere situasjonen i den virkelige verden (hybrid system).
• Bygge et tilhørende datasenter med målinger og visualiseringsteknologi åpent for næringsliv, forskning og undervisning.

­– Vi er selvsagt veldig glade for å være en del av dette spennende forsknings- og utviklingsprosjektet, og ikke minst er vi glade for at også flere virksomheter enn Vegvesenet kan dra nytte av det omfattende datagrunnlaget vårt. Det fremtidige havlaboratoriet i Sulafjorden vil bli et utstillingsvindu for marin virksomhet i Norge, avslutter Hasselø.