Det statlige utbyggingsselskapet mener at det er flere utfordringer med dagens krav til veistandard, veinormalene. Blant annet begrenser de handlefrihet og muligheter for å finne riktige løsninger for fremtiden. Veinormalene tar ikke nok hensyn til kostnader og konsekvenser for klima og miljø, som kan variere stort mellom strekninger og prosjekter.

Dagens valg av veistandard baserer seg hovedsakelig på forventet trafikkmengde 20 år etter åpning. Usikkerheten i disse beregningene vil variere stort mellom strekninger. Nye Veier mener at trafikkmengde alene ikke gir et riktig bilde på hvilken løsning som gir det beste veiprosjektet.

– Vi etterlyser endringer. Det gir ikke mening at en trafikkmengde på 12 000 biler krever en høyere veistandard enn ved 11 999 biler, slik dagens regelverk tilsier. Derfor ønsker vi økt fleksibilitet, og muligheten til å vurdere flere hensyn i en helhet, sier Finn Aasmund Hobbesland, direktør for samfunn og utvikling i Nye Veier.

I et notat til Samferdselsdepartementet skriver Nye Veier at de offentlige aktørene bør vurdere nøye om en to-/trefelts vei virkelig er en god mellomløsning. Det kan fort bli dyrt, og gi negative konsekvenser for klima og miljø, dersom en to-/trefelts vei senere må oppgraderes til firefelts vei.

– Det finnes flere eksempler på veiprosjekter som er blitt utdatert etter bare 10 til 15 år. For kostnader, klima og miljø bør en vurdere å vente, og heller bygge riktig veistandard ved første forsøk. Da øker vi levetiden på investeringen betraktelig. Spissformulert kan vi si at vi ikke har råd til å bygge samme vei to ganger, sier Hobbesland.

Nye Veiers oppdrag fra Stortinget er å levere mest mulig vei for pengene. Veiselskapet har strategifestet å ta hensyn til samfunnsøkonomisk lønnsomhet, trafikksikkerhet, HMS og vurderinger av konsekvenser for klima, miljø, landskap og jordvern.