Kronikk av Bodil Rønning Dreyer, Divisjonsdirektør i Statens vegvesen.

«Kandidaten reiser seg opp i raseri og sparker stoler veggimellom inne på kontoret.»

«På vei inn kommer kandidat etter mens hun hyler og skriker og peker meg opp i ansiktet.»

Alle sitatene i denne teksten er skrevet av førerprøvesensorer, kontrollører og ansatte på våre trafikkstasjoner de siste to årene. Til sammen har vi en liste på nærmere 150 hendelser som dreier seg om truende eller trakasserende oppførsel fra publikum. Jeg frykter at det reelle tallet er enda høyere. Flere slike situasjoner blir ikke rapportert. I tillegg vet vi at det foregår trakassering og uthenging av våre ansatte i lukkede grupper på Facebook og i andre sosiale medier.

«Når kunden går sier han; "håper alle brenner i helvete".»

«Kunden begynner å skrike høyt og skjeller ut vakten og ansatte.»

Vi i Statens vegvesen må av og til ta upopulære avgjørelser som kan få store konsekvenser for de som er i kontakt med oss. Det er ikke hyggelig å få beskjed om at bilen din må avskiltes. Og det er selvsagt skuffende å ikke bestå førerprøven, slik at du ikke får førerkortet du har gledet deg til lenge. De som rammes av disse avgjørelsene har lov til å bli irriterte og lei seg. Det har vi full forståelse for. Vi har imidlertid ikke forståelse for de som skjeller ut eller truer våre ansatte i slike situasjoner.

«Etter prøven begynte kandidaten å skjelle ut sensor og truet med å henge sensoren ut på Facebook.»

«Han kommer da mot oss, truende og peker på oss og sier at vi skal roe oss.»

Jeg sier ikke at vi i Statens vegvesen aldri gjør feil. Jeg sier heller ikke at vi ikke er åpne for å diskutere fag og regelverk. Men vi ber om at du som besøker trafikkstasjonene våre og som vi stopper i kontroll langs veien møter oss med respekt og utviser god folkeskikk. Våre ansatte har i oppgave å forvalte et komplekst regelverk på vegne av samfunnet. Det er mennesker inni uniformene våre og feil kan forekomme. Er du uenig i et vedtak en av våre saksbehandlere har fattet, kan du sende oss en klage – ikke skjelle oss ut eller true oss. De færreste av oss ønsker å bo i et land der offentlige ansatte kan trues til å se bort fra lover og regler.

«Hun slår, dytter meg vekk og trenger seg inn. Der setter hun seg ned, og nekter å flytte seg før mannen hennes har fått hjelp.»

«Kunden oppførte seg høylytt og truende, og kjeftet rundt seg.»

Det er en fattig trøst at vi ikke er de eneste som opplever dette. Flere etater har nok merket at respekten for offentlige ansatte har minsket i løpet av de siste tiårene. Og det går knapt en uke uten at vi kan lese om politikere på nasjonalt og lokalt plan som opplever trusler og trakassering. Det er en skummel samfunnsutvikling. Ingen skal behøve å bli møtt med utsagn som dette bare fordi de gjør jobben sin:

«Det største viruset er de som jobber her!»

«Du må hate folk - du er ikke normal!»

«Dere er noen jævla drittsekker!»

Jeg håper vi får se og høre mindre av dette i årene som kommer. Og jeg vil samtidig takke alle de som møter oss med respekt og folkeskikk – selv om vi tar upopulære avgjørelser.

Det er heldigvis de fleste.