Statens vegvesen har i tre år testet asfaltkontrakter hvor utslipp av CO2 vektes ved tildeling av kontrakten. I 2021 ble slik vekting brukt i 25 prosent av kontraktene, mens denne andelen stiger til 75 prosent i 2022.
– Mer klimavennlig asfalt gir mindre utslipp, og det er en drivkraft i det vi jobber med. Som stor byggherre legger vi inn incitament i kontraktene, slik at leverandørene stimuleres til mindre utslipp i produksjonen sin, sier Thor Asbjørn Lunaas, Sjefingeniør i Teknologiavdelingen i drift- og vedlikeholdsdivisjonen i Statens vegvesen.
– I alle asfaltkontrakter har vi både et klimagassbudsjett og et klimagassregnskap. Hovedgrunnen til at vi har god kontroll er at vi opererer med en miljødeklarasjon for asfalt, Environmental Product Declaration (EPD). Den viser hvor mye CO2-ekvivalenter som slippes ut i de ulike delene av asfaltvirksomheten som råvarer, asfaltproduksjon, transport og utlegging. Gjennom å jobbe tett med leverandører, konsulenter og entreprenører skaper vi gode prosesser for å oppnå målene våre om utslippsreduksjon.
13 prosent reduksjon på et år
Vedlikehold av riksveger krevde i 2021 1 million tonn asfalt. I Norge produseres det totalt 7 millioner tonn pr. år, som tilsvarer utslipp av ca. 420 000 tonn CO2.
– De store talls lov gjelder, men i gjennomsnitt ga 1 tonn asfalt et utslipp tilsvarende 54 kilo CO2 i 2021, som er en nedgang fra 61 kilo per tonn i 2020. Det tilsvarer en reduksjon på 13 prosent fra et år til neste, og det er vi svært fornøyd med, forteller Lunaas.
– Imidlertid er det store variasjoner mellom geografiske områder og type asfalt som legges, slik at denne beregningen er landsgjennomsnitt. For å gi et bilde på tallene kan vi si at ti kvadratmeter med et fire centimeter tykt asfaltdekke tilsvarer et forbruk på et tonn asfalt.
Pris på utslippsreduksjon gir trygghet
For å stimulere leverandørene i bransjen har Statens vegvesen satt en pris på målbare utslippsreduksjoner som nå er fem kroner per kilo redusert CO2.
– Vi satte oss klare mål i 2017 og la en tydelig strategi for hvordan vi ville måle og vektlegge utslippsreduksjoner i våre kontrakter. Det har gitt en forutsigbarhet som har medført at aktørene vi samarbeider med har følt trygghet til å investere i nytt utstyr, teknologi og kompetanse som bidrar til å redusere utslippene fra asfaltvirksomheten, sier Lunaas.
– Imidlertid er det viktig at alt vi gjør for utslippsreduksjoner ikke skal gå utover kvalitet og levetid på asfalten. Levetiden bør helst bli lenger slik at utslippene blir ytterligere redusert.
Prinsipp som spres gir innovasjon
For aktørene i næringen gir den nye tilnærmingen fra oppdragsgiverne incentiver til å tenke og handle på nye måter.
– Statens vegvesen har vært og er en foregangsbedrift i og med at de opererer med en tildelingspris og en konkurransepris, sier Arne Aakre, avdelingsleder veg og jernbane i Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg (EBA).
– Dette gjør at entreprenørene kan utvikle nye metoder og investere i utstyr for mindre klimautslipp. Hvis entreprenørene gir marginalt høyere pris, men asfalten i tilbudet gir mindre utslipp så regnes dette inn som en prisreduksjon. Vekting av klimautslipp er altså blitt et kriterium ved tilbudsberegning, og medfører et stort utviklingspotensial for bedriftene. Erfaringen viser at leverandørene med best pris ofte også har de laveste klimautslippene. Ikke bare Statens vegvesen, men også fylker og kommuner har begynt å operere med dette prinsippet. Trøndelag var verdens første fylke som opererer på denne måten. Viken skal nå gjøre det på alle sine asfaltinnkjøp. For asfaltbransjen er det svært bra og utviklende å ha slike bestillere. Når en tar i bruk slike virkemidler så utvikler det bransjen i retning mer utvikling for lavere utslipp.
Ombruk og nye bindemiddel
Å redusere utslipp av asfaltproduksjonen i landet gjøres på flere måter, fra produksjon til legging til levetid.
– Bransjen tar affære ut fra vektingen, altså tiltakene som gir mest utslipp, forteller Aakre.
– Nå for tiden er ombruk av asfalt i skuddet, som vil si at vi søker å gjenvinne brukt asfalt, både steinmassene og bindemiddelet i størst mulig grad, først og fremst som masse i ny asfalt der den tidligere har blitt granulert og brukt som fyllmasser. Asfalt består av 95 prosent steinmasser og fem til seks prosent bitumen, som er et petroleumsbasert bindemiddel. De fleste store leverandørene forsøker nå med biogene bindemiddel som erstatter bitumenet i størst mulig grad. Bransjen har allerede lagt opp mot 30 000 tonn der bindemiddel er basert på biomasse i stedet for bitumen.
Energieffektivisering
Selve produksjonen av asfalt har også gjennomgått store endringer de siste årene. Å produsere asfalt krever relativt høy varme.
– Produsentene har effektivisert dette betraktelig, i og med at det kreves høye energimengder for å varme opp massene til de påkrevde 170 grader. Før var det diesel som var mest i bruk for å varme opp asfaltfabrikker, så gass og biogass, så pellets. Dagens produksjon er stort sett basert på pellets. Vegvesenets strategi har også gitt produsentene mulighet for å investere i takoverbygg over masselagrene. Tidligere var tørrstoffet vått, nå er det tørre masser som krever mindre oppvarmingsenergi, avslutter Aakre.