I oktober 2021 startet forskningsprosjektet ZeroPM under ledelse av NGI – Norges Geotekniske Institutt. Gjennom EUs forsknings- og innovasjonsprosjekt Horizon2020 er ZeroPM fram til 2026 tildelt hele 11.6 millioner euro, eller om lag 116 millioner kroner, for å få en slutt på forurensningen av såkalte vedvarende, mobile stoffer. Ofte brukes forkortelsen 'PM' for 'persistent and mobile substances'.

– 'ZeroPM' signaliserer tydelig målsetningen med denne storsatsingen: Null forurensning, sier prosjektkoordinator for ZeroPM, Sarah Hale.

Fra prat til handling

Forskere og beslutningstakere har i ganske lang tid diskutert hvilke drastiske tiltak som trengs for å beskytte folk – og spesielt vann – fra disse vedvarende, mobile stoffene. I regi av EUs grønne giv, European Green Deal, tas det nå flere grep. EU-kommisjonens omfattende politiske program for grønn vekst omhandler også tydelige mål knyttet til miljøforurensning. I oktober 2020 lanserte EU en strategi for å få til overgangen til bærekraftige kjemikalier – "Chemicals Strategy for Sustainability",  og i mai 2021 en tiltaksplan for innen 2050 å oppnå nullforurensning til luft, vann og jord.

– Gjennom de mange tiltakene som tas i regi av EU og dette forskningsprosjektet, vil vi utvikle nye rammeverk og metoder slik at vi kan gå fra prat til handling, sier Hale.

Forskere, beslutningstakere og næringsliv går sammen

I ZeroPM vil mer enn 60 forskere jobbe sammen med beslutningstakere, industri og frivillige organisasjoner for å finne gode, bærekraftige løsninger for forurensende PM-stoffer. Målet er null forurensning

– I prosjektet bringer sammen forskere, næringsaktører – inkludert kjemisk industri – og offentlige og private aktører i vann- og avløpssektoren. At ZeroPM blir en slik møteplass for å snakke om problemene og sammen finne løsninger, er veldig viktig, sier visekoordinator i ZeroPM, Hans Peter Arp.

Den forurensningen som PM-stoffer representerer er nemlig kompleks og påvirker mye i samfunnet vårt.

– Denne usynlige forurensningen er en del av hverdagen vår. PM-stoffer brukes i dag i mange produkter. Gjennom hele forsyningskjeden kan det skje utslipp. Derfor må vi se på alt fra hvordan kjemikaliene blir produsert og lagret, hvilke produkter som inneholder PM, avfallsbehandling og hva som skjer når kjemikaliene kommer ut i naturen, sier Arp.

Vi vet ikke hvor mange PM-stoffer som finnes i miljøet i dag. Men det er snakk om tusenvis. Et fellestrekk er at de brytes svært langsomt ned i naturen. I ZeroPM vil de blant annet å få fram mer kunnskap om hva som skjer med miljøgiftene også mot slutten av livsløpet.

Forhindre, prioritere og fjerne

Tilnærmingen til hvordan man kan løse utfordringene er tredelt: forhindre prioritere og fjerne.

– Som et rammeverk for sammen å kunne jobbe med konkrete løsninger, er denne tredelingen en nøkkel for å oppnå målet om nullforurensning, sier Hale.
For å forhindre bruken av PM-stoffer vil prosjektet fokusere på tre viktige aspekter:

1) utvikle nye metoder for å finne miljøvennlige alternativer til dagens PM-stoffer
2) forsterke implementeringen av nye regelverk fra EUs Green Deal, som vil være et viktig incentiv for å innføre miljøvennlige erstatninger
3) Støtte industrien med å erstatte PM-stoff med miljøvennlige alternativer

Prioriterer de mest skadelige PM-stoffene

Med så mange farlige miljøgifter i bruk vil det ikke være mulig å regulere ett og ett stoff. Men hvor bør man rette innsatsen for å oppnå best effekt?

– Her trenger vi mer kunnskap om hvilke PM-stoffer som brukes i dag som gjør mest skade for miljø og folks helse, sier Hale.

Hun forklarer at man i ZeroPM vil fokusere på to hovedspørsmål: Hvordan det er mulig å gruppere stoffene og å utvikle verktøy for å finne ut hvilke PM-stoffer som er farligst for miljø og helse. Dessuten, hvordan forhindre såkalt “regrettable substitution”, det vil si at et stoff blir erstattet med noe som er like farlig eller kanskje enda verre?

– Ett eksempel på en slik dårlig erstatning er hvordan PM-stoffet PFOA, som brukes til å produsere teflon i stekepanner og det beskyttende laget mot vann i allværsjakker, ble erstattet med det farlige PM-stoffet GenX. Så dukket GenX opp i drikkevann i Amerika og i Europa. Nå må samfunnet bruke mye ressurser på å fase ut GenX, sier Arp.

Når er det riktig å rense opp?

Den siste strategien er å fjerne PM-stoffer fra miljø og drikkevann. I tre europeiske testfelt – to i Tyskland og ett i Hellas – vil man jobbe med bærekraftige løsninger som hindrer at forurensningen spres videre i naturen til drikkevann og jordsmonn.

– I ett av testområdene, Rattfelt i den øvre delen av Rhinen-området, er restavfall fra industrien blitt brukt som gjødsel. Rattfelt er i dag ett av Europas mest forurensede områder med mobile PFAS, en viktig gruppe av PM-stoffer. Det brukes i dag store ressurser på å rehabilitere området, inkludert drikkevann. Målet vårt er å utvikle løsninger som hindrer nye Rastatt-områder, sier Arp.

Å fjerne utallige PM-stoffer fra miljøet er en tidkrevende og kostbar prosess. I ZeroPM vil det derfor gjøres en helhetlig avveining knyttet til hvilken framgangsmåte som vil være riktig og mest bærekraftig for samfunnet med tanke på teknologi, økonomi og miljø.

– Vi prøver å finne vippepunktet for når en bør rense opp og når ressursene burde brukes andre steder, sier Hale.