Bjarne Tufte kommer fra stillingen som teknisk sjef i Sira-Kvina kraftselskap. Der har han jobbet med kompetansebygging, vedlikeholdsstrategier og prosjektutvikling. Før det jobbet han med strategier, forskning og prosjektutvikling innenfor både nett og vannkraftvirksomheten i Agder Energi. Der var han blant annet med på å utarbeide forløperen til kabelforbindelsen NordLink til Nord-Tyskland.

I COWI vil han ha ansvar for å finne ut hvordan vi bedre kan utnytte oss av kraften vi har og hvordan vi skal bygge ut mer kraftnett i en tid der elektrifisering vil være et av de viktigste fundamentene for samfunnsutviklingen.

– Mange av kraftstasjonene og nettanleggene rundt om i landet er bygget på 60- og 70-tallet og krever fornying. Vi har den pågående elektrifiseringen av Norge som gjør at vi krever enda mer strøm, samtidig som vi har flaskehalser mellom nettområder som gjør at man får svingende strømpriser. Dette må vi løse opp i, sier Tufte.

To fluer i en smekk

I en situasjon der elektrifisering av transportsektor og industri øker forbruket mer og mer, samtidig som nye industrier innen batteriteknologi og hydrogen vil kreve sitt, er det nok å gjøre for rådgivere som ønsker å få kraften ut der den trengs.

– Vi blir nødt til å slå to fluer i en smekk, både forsterke eksisterende kraftnett og fornye. Det blir mye jobb fremover. Vi må velge de gode og smarte løsningene for ikke å overinvestere i nytt nett, og få bygd smartere nett samtidig. Vi skal ansette 10-11 stykker neste år hos oss i energiavdelingen og skape en slagkraftig enhet, fortsetter han.

Tufte forteller om tiden i Agder Energi Nett hvor han var involvert i EU-prosjektet SEMIAH i 2014 (Scalable Energy Management Infrastructure for Aggregation of Households) - et forskningsprosjekt som undersøkte laststyring i Europa. Partene i prosjektet gikk periodevis inn for å regulere forbruk heller enn å øke produksjon i husholdninger og andre bygg. Algoritmer styrte når på døgnet en skulle øke og senke produksjon og forbruk etter behov.

– Hensikten er å unngå nettforsterkninger og glatte ut forbrukstopper. Du trenger ikke ha på varmekablene dine når du er på jobb eller varmtvannstanken på standby. Dette kan vi enkelt kontrollere med styring på en smartmåler.

Tufte forteller at dette er fullt mulig å gjøre i Norge, men at det er utfordringer knyttet til IT-sikkerhet og privatliv.

– Teknisk er det enkelt å få til, juridisk og følelsesmessig er det verre. Vi liker ikke å la oss styre. I kontorbygg gjør man dette i større skala, men husholdninger har en annen dimensjon knyttet til privatliv.

Overordnet kraftnett

Kanskje løsningen ligger i å styre lasten i kraftnettet på borettslagsnivå eller til og med på bynivå?

– Effekttariffer hvor man betaler ekstra for forbrukstoppene kan hjelpe, men å få til kraftnett hvor man setter styring i system i byområder eller borettslag fremstår som veldig gunstig. Vi mennesker er veldig rutinepregede, og systemer kan dermed predikere når de må utføre ulike operasjoner for å distribuere ut strøm effektivt i løpet av et døgn.

– Om det er spesifikke uttak hvor man ser at man krever mye strøm, kan det kanskje være verdt å forsterke med solceller kombinert med batterier akkurat der, for eksempel ved elbillading. Varmekilder som grunnvarme, fjernvarme eller restvarme fra vann og avløp kan også spille en viktig rolle.

Tufte medgir at dette kan by på store investeringskostnader.

– Det er ingen tvil om at myndighetene må hjelpe til med subsidier og legge til rette for å systematisere laststyring i større grad. Vi gjorde noe lignende da vi kuttet tariffer på elbiler og se hva som skjedde med elbilsalget. Vi bør gi insentiver til smarte strømløsninger i større grad.

Etter å ha jobbet med kraftproduksjon i en årrekke forteller Tufte mer om hvorfor han ønsket seg til rådgiverbransjen.

– Vi trenger tverrfaglighet mer enn noensinne. Vi trenger folk på bygg, vei, bane, vann og avløp, miljørådgivere og geologer. Vi kan sette sammen tverrfaglige team til kraftbransjen og det er en stor styrke å spille på i overgangen til lavutslippssamfunnet.