Kronikk av Guro Ranes,  Direktør for Trafikksikkerhet, Statens vegvesen.

Av alle viktige ting Statens vegvesen jobber med, er trafikksikkerhet en av de viktigste. Av alle mål vår etat jobber for å nå, er nullvisjonen et av de mest sentrale. Nullvisjonen er et langsiktig ambisjon om at ingen skal bli drept eller hardt skadd i vegtrafikken.

Denne visjonen har vi med oss i alt vårt arbeid: Når vi planlegger og bygger nye veger, når vi setter lokale fartsgrenser, når vi driver vår omfattende kontrollvirksomhet, og når vi brøyter, strør og salter vegene vinterstid. Og i alle andre sammenhenger. Vi legger all vår kunnskap og kompetanse til grunn for å lykkes. Sjela vår også.

Likevel omkom 17 personer på norske veger i september. En voldsom økning fra de to som ble drept i samme måned i fjor. Tallene svinger noe fra måned til måned, og det er selvsagt en del tilfeldigheter inne i bildet. Men femten flere i år enn i fjor er altfor mange. Vi har ikke sett en verre ulykkesmåned siden juli 2016. Det er en tragisk påminnelse om at Statens vegvesen alltid må holde trykket oppe i trafikksikkerhetsarbeidet. Alltid.

Det er likevel den enkelte trafikant, du og jeg, som må gjøre en av de viktigste jobbene for trafikksikkerheten. Trafikkreglene er til for å følges, og Vegtrafikklovens paragraf 3 pålegger oss å ferdes hensynsfullt på vegene. Vi må holde fartsgrensen, bruke bilbelte og kjøre rusfritt. Vi tar alle på oss et stort ansvar når vi setter oss bak rattet, og det er et ansvar vi må forholde oss aktivt til.

Hver eneste omkomne og hardt skadde er en for mye, og en tragedie for de som rammes. Og for de som blir igjen. Derfor kommer Statens vegvesen til å analysere også september-ulykkene med sikte på å finne ut hva som skjedde, hvorfor det skjedde, og hva vi kan lære av disse ulykkene for å unngå at tilsvarende skjer i framtida.

Statens vegvesen har et ansvar for infrastrukturen på europa- og riksvegene, men vi har ansvar for trafikksikkerhet og trygge transporter også på det øvrige vegnettet, uavhengig av hvem som eier vegen. Hittil i år har nesten halvparten av dødsulykkene skjedd på fylkesveg. Der er vegstandarden jamt over dårligere, svingene flere og de fysiske midtdelerne færre. Kombinert med våte og høstmørke veger, og etter hvert vinter, snø og is, gjør det at vi frykter at vi kan komme til å se dårlige tall også resten av året.

Trafikksikkerhetsarbeidet på norske veger påvirkes av en rekke rammer og begrensnninger: Økonomi, geografi og topografi, været og klima, og andre ting. Noen ganger kan nullvisjonen virke mest som en fjern drøm, men vær trygg: Det er dit vi skal. Vi i Statens vegvesen lover å gjøre vårt.