Regjeringen la tidligere i år frem Nasjonal transportplan 2022-2033. I denne stortingsmeldingen ble det varslet en avtale mellom Samferdselsdepartementet og Bane NOR – som et ledd i arbeidet med bedre styring i jernbanesektoren. Avtalen ble i dag signert og innebærer en siste viktig etappe i jernbanereformen. Den vil klargjøre ansvarsdelingen mellom Jernbanedirektoratet som overordnet myndighet for hele jernbanesektoren – og Bane NOR, som eier og utvikler av infrastrukturen i jernbanen.

Fastpris skal bidra til bedre kostnadskontroll og lønnsomhet

Et viktig element i avtalen er innføring av fastpris på Bane NORs avtaler med Jernbanedirektoratet.

Dersom Bane NOR klarer å gjennomføre prosjektene rimeligere enn det er inngått avtale om, kan foretaket beholde overskuddet og bruke midlene på andre tiltak. Tilsvarende må Bane NOR selv dekke eventuelle kostnadsoverskridelser, noe som i sin tur kan forsinke anleggsstart for andre planlagte prosjekter. Disse vilkårene er tilsvarende med dem som Nye Veier har i sin avtale med staten.

Krav i avtalen om å vektlegge samfunnsøkonomisk lønnsomhet vil gi Bane NOR insentiver til å utvikle kultur og arbeidsformer som bidrar til bedre kostnadskontroll og lønnsomme prosjekter for samfunnet. Også dette er tilsvarende med avtalen som Nye Veier har med staten.

Forplikter staten for flere titalls milliarder til jernbane

Bevilgningene til jernbaneinvesteringer har økt mye de siste ti årene. Men Bane NOR har ingen garanti for bevilgningsnivået for mer enn ett år av gangen. I den nye avtalen forplikter staten seg til et minimumsnivå for utbetalinger til Bane NOR for perioden 2023 til 2026.

– Vi har lagt oss på et svært høyt minimumsnivå. Det er valgt en trappetrinnsmodell hvor Bane NOR har størst sikkerhet for bevilgningen i tidlige år. Sikkerheten er 90 prosent av 2022-bevilgningen i 2023, og den synker gradvis til 75 prosent i 2026, sier Hareide. En slik løsning har flere fordeler:

• Minimumsnivået gir mer forutsigbarhet for foretaket, og mulighet til å inngå lengre kontrakter i utbyggingsprosjektene.
• Dette gir mer rasjonell og totalt sett rimeligere prosjektgjennomføring.

Den samme forpliktelsen og trappetrinnsmodellen vil gjelde for bevilgningene til drift og vedlikehold.

Det konkrete nivået på utbetalingen for det kommende året og minimumsnivået for de fire påfølgende årene presenteres i forslaget til statsbudsjett som regjeringen legger frem i oktober hvert år. Også her er parallellen til Nye Veier tydelig. Nye Veier er garantert et fast beløp årlig.

Jernbanereformen 2.0

Med den nye avtalen vil utbetalingene fra staten til Bane NOR gjøres forskuddsvis og uavhengig av den løpende produksjonen. Dette gir også større forutsigbarhet.

– Denne avtalen underbygger jernbanereformens intensjoner om økt handlingsrom for og ansvarliggjøring av Bane NOR, samtidig som Jernbanedirektoratets overordnede og koordinerende rolle i jernbanesektoren ivaretas. Jernbanereformen er omfattende, og det ville det nesten vært overraskende om det ikke ble nødvendig med enkelte justeringer. Med denne avtalen har vi fått jernbanereformen 2.0, sier samferdselsministeren.

I gang fra nyttår 2022

Den nye avtalen mellom Samferdselsdepartementet og Bane NOR skal tre i kraft 1. januar 2022, og vil i første omgang gjelde for fem år.

Fremover vil Bane NOR og Jernbanedirektoratet arbeide med å innføre det nye avtaleregimet. Den nye avtalen mellom Samferdselsdepartementet og Bane NOR legger de overordnede føringene for Bane NORs virksomhet og hvordan avtalene mellom Jernbanedirektoratet og Bane NOR om drift og vedlikehold, planlegging og investeringer skal innrettes.