Oslo kommune kjøper varer og tjenester for rundt 30 milliarder hvert år. Det gjør dem til Norges nest største innkjøper, etter staten. Kommunen ønsker at kravene de stiller, skal gjøre det lettere for bransjen å gradvis omstille seg til nullutslippsbyen Oslo anno 2030.

Foto: Erik Burås for Samferdsel & Infrastruktur

– Å ha bransjen med oss er vi helt avhengige av. Vi opplever at det er en fremoverlent bransje, med et engasjement for klimaløsninger. Men vi er også avhengig av teknologiutvikling og innovasjon i byggebransjen. De leverandørene som tar risikoen med å være innovative, og kan gjennomføre prosjektet med høyest andel utslippsfrie maskiner og kjøretøy, får derfor en fordel i konkurransen. I alle bygg- og anleggsanskaffelser på over 5 millioner vektes miljø minst 20 prosent, forteller fagansvarlig for bærekraftige bygg og anlegg, i utviklings- og kompetanseetaten i kommunen, Guro Bøe Wensaas.

Eksempelets makt betyr mye

Ved å være først ute med slike kutt i direkte utslipp, håper Oslo kommune at private og statlige utbyggere, kan lære av deres erfaringer.

–  Slik at de ikke trenger å starte helt på bar bakke, sier Wensaas.

Også flere byer og kommuner i Norge, og utenlandske storbyer, stiller nå krav til utslippsfrie byggeplasser.

–  Slik som Trondheim, Bergen, Asker og Fredrikstad. I tillegg er det piloter i gang i Helsinki, København og Amsterdam, som er direkte inspirert av Oslo-kravene, sier hun.

Positivt for luftkvalitet og HMS på anlegget

Guro Bøe Wensaas sier at det store målet for Oslo kommune i 2030 er å kutte CO2- utslipp. Ved å stille krav til utslippsfri drift av bygge- og anleggsplasser (og ikke fossilfritt) vil de også redusere lokal luftforurensning og støy.

– Etter arbeidet med Oslos, og verdens, første pilot på utslippsfri byggeplass i Olav Vs gate, rapporterer arbeiderne om et mye bedre fysisk arbeidsmiljø. Faktisk opplevde de i tillegg bedre og tryggere kommunikasjon seg imellom. De var mindre slitne etter endt arbeidsdag, sier Wensaas.

Redusert støy fra anleggsarbeid førte til at kafeer og butikker lot dørene stå åpne mot Olav Vs gate, selv under anleggsperioden.

– I samarbeid med andre europeiske byer som søker informasjon om utslippsfrie byggeplasser, har det blitt tydelig at lokal luftkvalitet og støy er en viktigere politisk driver enn reduserte klimagassutslipp, sier hun.

Noen skjær i sjøen

Guro Bøe Wensaas bekrefter at det i dag er et veldig begrenset marked for utslippsfrie maskiner. Denne typen maskiner er i tillegg dyre, og det er lang leveringstid på dem.

– Dette gjør at det er utfordrende for entreprenørene å oppgi eksakt hvilke maskiner som kan benyttes, sier hun.

Oslo kommune sier de skal følge med på markedsutviklingen, og tilpasse kriteriene.

– Så vil vi gradvis stille strengere minimumskrav, ettersom vi ser at ulike maskinkategorier blir mer markedsmodne, sier Wensaas.

Men markedet for utslippsfrie maskiner er i kraftig vekst, sammenlignet med få år tilbake. De som bygger om maskiner til å bli utslippsfrie i Norge, har nå ordrebøkene fulle, sier hun.

– Likevel er vi avhengige av at utslippsfrie maskiner serieproduseres for å nå målsetningen. Derfor må vi skape et større marked gjennom økt etterspørsel etter utslippsfrie maskiner. Vi samarbeider i både nasjonale og internasjonale bynettverk. Flere kommuner i Norge og byer i Europa etterspør utslippsfrie maskiner til byggeprosjekter, sier hun.

En annen barriere for grønne anbud er tilgang på strøm. Derfor bør byggherre ta ansvar for strømforsyning tidlig i prosjektet.

– Slik vil entreprenørene få vite hvilken nettkapasitet som er tilgjengelig til byggestart, og om det er behov for å supplere med batterikonteinere for å drifte maskinparken, sier Guro Bøe Wensaas.

Byråd for finans i Oslo, Einar Wilhelmsen (MDG), sier kommunen gjennom hele prosessen med grønne anbudskrav, har hatt en veldig god dialog med bransjen.

– Det er viktig for å kunne oppnå resultater. I arbeidet med å utarbeide kravene i 2019, inviterte vi derfor bransjen på en leverandørkonferanse. Vi fikk nyttige innspill som vi tok videre i arbeidet, og snakker også med bransjen om hvordan kravene fungerer i praksis, for å gjøre nødvendige justeringer, sier han.

Maskinene er få og kostbare

Kari Sandberg, administrerende direktør i EBA, sier at fossilfritt er mulig: Men maskinene er kostbare. MEFs Julie Brodtkorb mener grønne anbudskrav ikke er tilpasset dagens teknologi og marked.

– På større prosjekter hvor det er behov for flere og større maskiner, og bedre tilgang på strøm, er det fortsatt utfordringer med utslippsfrie byggeplasser. Brukeropplevelsen av utslippsfrie maskiner er bra. God komfort for sjåfører og lite støy og partikler er veldig positivt. Kabeldrevne løsninger gir noen logistikkutfordringer, og investeringskostnadene for utslippsfrie maskiner er rundt 3 ganger mer enn for tradisjonelle. I tillegg er prisen på biodrivstoff 6 til 7 kroner dyrere enn tradisjonell diesel. Men enkelte besparelser på drift- og vedlikehold får vi med fossilfrie anleggsmaskiner, sier Kari Sandberg.

Elektrisk er ikke «hyllevare»

Tilgangen på utslippsfire maskiner som er store nok til å settes i drift på byggeprosjekter øker, men de er fortsatt ikke «hyllevare».

Foto: Erik Burås for Samferdsel & Infrastruktur

– Brukstiden er i dag noe lavere enn for tradisjonelle maskiner. Det som må til er at vi forsetter den jobben vi har startet, med tydelige etterspørsler og krav. Da skapes forutsigbare investeringer, sier Sandberg.

EBA påpeker at offentlige virkemidler må til, som stimulerer til innkjøp og videre utvikling av teknologien.

– I tillegg må kraftleverandørene virkelig på banen for å løse tilgangen på elektrisitet, innskyter hun.

EBA anser biodrivstoff som en overgangsløsning: Utslippsfritt bør være målsetningen.

– Suksesshistorier som spres utover landegrensene, om det vi får til i Norge nå, vil bidra til etterspørsel i andre markeder, slik at de internasjonale leverandørene påvirkes til utvikling av teknologi, sier Kari Sandberg.

For få internasjonale produsenter

Julie Brodtkorb, administrerende direktør i Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) sier utslippsfrie byggeplasser vil gi store utfordringer for bransjen.

– Utslippsfrie anleggsplasser er helt urealistiske å gjennomføre i større skala - på kort og mellomlang sikt. Det er ikke tungt materiell på elektrisk drift tilgjengelig i det volumet som er nødvendig, sier hun.

Tallene MEF sitter på viser at under 1 prosent av «vanlige» gravemaskiner levert i Norge i fjor var elektriske. Det er et stort problem at ingen av de store, internasjonale leverandørene tilbyr materiell i elektrisk drift i serieproduksjon.

– Det er ikke tilstrekkelig at Norge kun bruker sin spinkle innkjøpsmakt for å få produsentene til å produsere elektriske maskiner, sier Julie Brodtkorb.

Alt er bygget om i Norge

De elektriske anleggsmaskinene som finnes i Norge i dag er bygget som konvensjonelle maskiner, og bygget om innenlands.

– Da blir kostnaden rundt 3 ganger høyere enn ved innkjøp av konvensjonelle maskiner. Skal det være realistisk med en omlegging av driften av anlegg, må det være maskiner tilgjengelig for å gjøre jobben. Vi trenger gravemaskiner, dumpere, dosere og asfaltutleggere, for å nevne noen, sier Julie Brodtkorb.

MEF etterlyser også at offentlige byggherrer stiller krav i nær dialog med bransjen, både entreprenørene og leverandørene:

– For at de skal kunne treffe riktig med miljøkrav som entreprenørene kan levere på, sier hun.

Byggeplasser står for 5 til 10 prosent av storbyutslippene

SINTEF-forsker Kristin Fjellheim, forteller at utslippsfrie byggeplasser er en viktig brikke for å nå flere klimamål. Flere pilotprosjekter må til for å kunne vurdere effekten.

– Byggeplasser står for 5 til 10 prosent av utslippene i verdens storbyer. I Oslo er det anslått at de står for 7 prosent. Ved å gå over til utslippsfritt, vil man kunne kutte de direkte klimagassutslippene fra byggeplassen på kort sikt. Dessuten vil det føre til at vi når internasjonale, nasjonale og regionale klimamål. Men Norge har kommet langt på utslippsfrie byggeplasser sammenlignet med andre land. Olav Vs gate var, etter det vi kjenner til, den første utslippsfrie byggeplassen i verden, sier Kristin Fjellheim, ved SINTEF Community.

Direkte utslipp kan reduseres med 99 prosent

Hun trekker frem DNV-GLs rapport om utslippsfrie byggeplasser, som anslår at de direkte utslippene av klimagasser fra byggeplassaktiviteter kan reduseres med hele 99 prosent.

Foto: SINTEF

– Utslippsfrie byggeplasser vil også kunne bidra til andre positive effekter som redusert lokal forurensning, lavere driftskostnader på byggeplass og mindre støy, sier Fjellheim.

I DNV-GLs rapport er det kun utslipp som skjer innenfor gjerdet til byggeplass som inkluderes i beregningene. I disse anslagene er ikke indirekte utslipp inkludert: Fra produksjon av kjøretøyene og utskifting av komponenter i løpet av kjøretøyets levetid eller avhending.

– I dag tas ikke utslipp med som kommer fra transport av personell, fra transport av utstyr, fra transport av materialer eller avfallshåndtering som går inn og ut av byggeplassen, sier Kristin Fjellheim.

Hva må til for å lykkes?

Etablering av gode nøkkelverdier og verktøy for å følge opp effekten av utslippsfrie løsninger må til.

– Dessuten bør det jobbes videre med digitale løsninger for datainnsamling. Vi må få på plass målbare og oppnåelige krav og kriterier i anskaffelsesprosessen, sier hun.

God kommunikasjon og samhandling er kritisk for å få til gode utslippsfrie byggeplassprosjekter: Fra tidlig planleggingsfase og anskaffelse til gjennomføring og overlevering.

– I tillegg til elektrifisering bør man jobbe mer inn mot effektivisering av logistikkprosessene med hensyn til transport til og fra byggeplass. De kan i seg selv redusere klimagassutslippene fra transport med 50 prosent, sier hun.

Det er mangel på ferdigstilte, utslippsfrie byggeplass-prosjekter, siden få piloter er gjennomførte.

– Flere piloter, referanseprosjekter og veiledende dokumenter vil gi et bedre grunnlag for å vurdere den faktiske effekten av utslippsfrie byggeplasser, sier Kristin Fjellheim.