– Jeg skulle ønske at regjeringen satte ned et hurtigarbeidende utvalg, som kunne se litt på hvordan vi best kan løse disse utfordringene, sier administrerende direktør Liv Kari Skudal Hansteen hos Rådgivende ingeniørers forening (RIF).

Kommunene trenger hjelp

Det kommunale vann- og avløpsnettet trenger oppgraderinger for 332

milliarder kroner over de neste 20 årene. Tallene stammer fra rapporten ”Kommunale investeringsbehov i vannbransjen 2021 – 2040”, som er laget for Norsk vann av Norconsult og SINTEF.

– Det er heldigvis blitt mer interesse for vann- og avløpsområdet på Stortinget. Samtidig mener vi at regjeringen ikke gjør nok for å bistå. Selv om forvaltningsansvaret ligger hos hver enkelt kommune, kan staten likevel bidra mer. Staten bør i større grad legge til rette for kunnskapsoverføring, slik at beste praksis deles i større grad. Innsikt i nye metoder og ny teknologi er avgjørende for å få ned kostnader og øke verdiene. Det er behov for mer kompetanse i mange kommuner. Dette et av flere temaer en hurtigarbeidende regjeringsoppnevnt komité bør se på.

I tilstandsrapporten ”State of the Nation 2021” slår RIF fast at det er en tendens til

økning i VA-investeringer de siste fem årene, men at det fortsatt mangler reservekapasitet for rent drikkevann i en rekke kommuner.

– Vi erfarer store forskjeller mellom kommuner både når det gjelder tilstand på anleggene og deres kompetanse på området. Det å bruke kompetente leverandører som kjenner beste praksis, vil uansett være nøkkel for lykkes i å bli bedre, fortsetter Skudal Hansteen.

Må samle inn data

Foto: Norconsult

– Å gjøre riktige investerings- og vedlikeholdsgrepene, handler om å få mest igjen for hver krone. Det betyr å være ”føre var”. Det er spesielt viktig fordi klimaendringene forsterker behovet for robuste anlegg. Alle kommuner bør derfor få kartlagt VA- systemene sine for å vite hvilke grep vi må ta. I noen tilfeller holder det kun med verdibevarende vedlikehold. Andre ganger er det bedre å bygge nytt.

Hos Norconsult er divisjonsdirektør Truls Inderberg enig.

– Gode, langsiktige planer er viktig fremover. Vi vet mye om VA-systemene våre, og vi forsker på nye, bedre løsninger for denne type infrastruktur. Men for å komme fra A til B er vi helt avhengig av datainnsamling. Norske kommuner må samle data om sine vann- og avløpssystemer, slik at de har så detaljert kunnskap som mulig. Innsamling av detaljkunnskap er i den store sammenhengen billig, men det kan gjøre oss i stand til å se hvor vi senere kan gjøre de store besparelsene. Da forvalter vi systemene våre bedre, og vi øker samfunnsnytten.

Tenker system og service

Avdelingsleder VA i Norconsult, Håkon Reksten, ser at næringen allerede er blitt flinkere til å tenke forvaltning av infrastrukturen:

Foto: Norconsult

– Tradisjonelt snakker vi om levetid på en ledning. Når den blir eldre, må vi enten reparere den eller bytte den ut. Det kommer med en kostnad. Når vi snakker om vannforsyning, snakker vi om systemet. Det skal jo ha en evig levetid. Levetiden er ukjent, for vi skal ”alltid” ha tilgang til vann. Det innebærer at vi skifter fokus fra å jakte på de enkelte ledninger som bør skiftes, til å opprettholde et servicenivå.

– Vi kan si det slik at vi forsøker å beskytte det som er viktigst, mer enn vi prøver å bytte ut de dårligste ledningene i nettet. Noen ledninger er viktigere, og de blir byttet oftere. Andre ledninger gjør vi ikke noe med, inntil det oppstår et brudd eller stor lekkasje. Dette gjør at vi må forsøke å øke levetiden så mye vi kan. Det er enorm bærekraft i å utsette en investering noen år gjennom lenger levetid på ledningen. Det er svært lønnsomt for samfunnet.

– Det er altså viktig at vi gjør de riktige tingene, til riktig tid. Det er ikke så enkelt som det høres ut. For eksempel snakker vi i dag om en gitt fornyelsestakt på nettet. Det kan være fornuftig i storbyer, der et nett har vært bygget opp over flere hundre år. I en del andre kommuner vil det være helt meningsløst, fordi nettet er temmelig nytt. Vi går derfor bort fra komponent- til systemtankegang, sier Reksten.

Robot og pølse i ledningen

Hos SINTEF jobber de frem nye, tekniske løsninger som skal gjøre drift og vedlikehold av VA-systemene enklere, bedre og billigere. Det er viktig å fremheve de positive effektene av å oppgradere VA-systemene, mener forsker Stian Bruaset på avdeling for infrastruktur:

Foto: SINTEF

– Vi må gjøre ting på en mer effektiv måte. I beste fall kan vi investere mindre, og få mer gjort. Det er fint for alle oss som betaler VA-avgift. Det er også et behov, for å kunne øke effektiviseringen av drift og vedlikehold i den hensikt å nå de målene som er satt for 2040. Digitalisering er en stor del av dette.

– På SINTEF forsker vi i prosjektet ”LeakNor”, som er finansiert av Forskningsrådet i fire år. Vi har med oss flere enn ti kommuner og nærmere ti teknologileverandører. Målet er å identifisere og redusere lekkasjer. Vi benytter mange ulike teknologier, inkludert sensorer, roboter, maskinlæring og modellering. Kostnadene for vannlekkasjene i ledningssystemet utgjør litt over 350 millioner kroner i året, ifølge Norsk vann. Deres nasjonale mål mot 2040 er å komme ned til maksimalt 20 prosent tapt vann. Da kan vi kutte kostnadene relatert til lekkasjetap med 33 prosent. Det utgjør godt over 110 millioner kroner årlig. Vi kan også redusere kostnader på andre måter, poengterer Bruaset.

– Vi jobber også med et annet prosjekt i Oslo og Trondheim kommune, ”RENVANN”. Der ser vi på gravefritt vedlikehold. Det er dyrt å grave. Det skaper kaos i urbane, tett befolkede områder. Det er også ødeleggende for butikker og transport. Vi undersøker om vi kan fornye en drikkevannsledning gjennom å installere en ”pølse” inne i ledningen. Vi kan også legge et belegg på innsiden. En robot kan gå inn der senere, og åpne ledninger inn til forbruker. Da får vi en helt ny ledning, som er like sterk.