– Vi må se flere faktorer i sammenheng, om vi skal komme nærmere målene i nullvisjonen. For oss i TSF handler det om å være en god medspiller slik at alle vi som jobber med trafikksikkerhet blir dyktige på områdene vi har ansvar for. Nullvisjonen-målene kan kun nås om vi fortsatt har et stort fokus på alle de områdene som har betydning for sikkerheten. Dette er gode og trygge trafikkmiljøer, sikre kjøretøy, god og sikker trafikantadferd og et fortsatt høyt nivå med effektiv utrykning og skadebehandling, sier Tangstad-Holdal til Samferdsel & Infrastruktur.

Store vedlikeholdsetterslep gir ulykker

Men han påpeker at i dag er det de store etterslepene drift og vedlikehold, som resulterer i sikkerhetsbrister på norske veier. Godt drift og vedlikehold er spesielt viktig for alle trafikantgruppers sikkerhet.

Foto: Julia Naglestad for Samferdsel & Infrastruktur

– Spesielt da på våre mange kilometer med fylkesveier, som er overrepresenterte med de mest alvorlige ulykkene. I dag er de fleste alvorlige ulykkene på riksveiene møteulykker og utforkjøringer, mens på våre fylkesveier er det utforkjøringer som dominerer, sier han.

Er det mangler ved veidekke eller farlige sidehindringer som ikke ivaretar sikkerheten, vil en ulykke få større og mer alvorlige konsekvenser. Han sier at veistandarden i Norge helt klart påvirker trafikksikkerheten.

– Trafikkmiljøet skal være utformet på en slik måte at det tar høyde for at trafikantene kan gjøre feil eller at tekniske svikt skjer, og hindre at eventuelle skader blir alvorlige, sier han.

Behov for å kartlegge veistandarden

Han mener vi må få en bedre oversikt over veistandarden, og denne kunnskapen bør oppdateres med jevne mellomrom.

– Konsekvensen av kunnskapen bør føre til at vi legger bedre planer for at drift- og vedlikehold blir ivaretatt på en slik måte at det ikke går ut over sikkerheten til trafikantene. Kompetansen i alle ledd bør heves til et nivå som gjør at vi får en drift og vedlikehold som fanger opp sikkerhetsbrister både på veidekket og trafikkmiljøet rundt gang-, sykkel og veimiljøet, sier Geirr Tangstad- Holdal.

TSFs leder fremhever at gode og trygge trafikkmiljøer er noe av de mest effektive vi kan investere i for alle trafikantene- for å nå målene i nullvisjonen.

– Møtefrie veier med midtrekkverk både på E18 Vestfold, E6 Østfold og andre høytrafikkerte veier reduserer antall drepte med opp mot 100 prosent og hardt skadde med opp mot 60 prosent. Dette har vært en av de mest effektive tiltakene mot målene i nullvisjonen, sier han.

Trafikksikre veier: Også for dem som arbeider på veiene

Transportårer med høy sikkerhet, er det som bokstavelig talt sikrer gode arbeidsmarkeder og bosteder, forteller han.

– Vi i TSF snakker gjerne om trafikksikker fremkommelighet. Med den teknologiske utviklingen vi har sett og vet kommer, vil mer av denne transporten også foregå på en mer miljøvennlig måte. Vi bor i et langstrakt land der vi er helt avhengig av blant annet transport på våre veier, sier han.

Geirr Tangstad-Holdal sier at TSF har vært opptatt av å heve kompetansen for alle som er involvert i planlegging og etablering av vei- og brorekkverk. Dette har de også fått inn som et eget punkt i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet.

– Nå også som et kompetansekrav fra byggherre, skyter han inn.

Foreningen er i tillegg opptatt av sikkerheten til alle de som har veitrafikken som arbeidsplass.

– Da holder vi et spesielt våkent blikk på midlertidig sikring av trafikkmiljøet, slik at sikkerheten til både trafikantene og de som jobber på anleggsstedet blir ivaretatt, sier han.

Mesta: Bruker nytt dataprogram som anbefaler tiltak

Kristin Folge, som er direktør for drift- og vedlikehold hos Mesta, sier at de alltid utfører en omfattende inspeksjonsprosess på veinettet, med registrering av avvik og innrapportering til veieier som er oppdragsgiver. Mesta er Norges største entreprenørkonsern på drift og vedlikehold av vei.

Foto: Mesta

– På bakgrunn av dette utfører vi oppgaver på, og langs, veien for å hindre farlige hendelser. I tillegg foreslår vi forbedringstiltak til veieier hvis vi oppdager noe som kan endres til det bedre, sier hun.

En stor utfordring for trafikksikkerheten flere steder i landet, er varierende norsk vinterklima.

– Vi kan oppleve ulike værtyper innen kort tid, noe som påvirker hvilke tiltak som bør og skal iverksettes. For å forenkle dette arbeidet piloterer vi nå et system for beslutningsstøtte; Klimator. Klimator henter inn data fra ulike kilder og kommer med anbefalte tiltak. Denne softwaren, sammen med dyktige, erfarne medarbeidere, gjør at vi stort sett treffer på tiltakene, selv om det kan være utfordrende, sier Folge.

Norge er et langstrakt land, og derfor varierer naturlig nok flere utfordringer i stor grad med landsdelen.

– For eksempel på Vestlandet er ras og rasfare en utfordring for trafikksikkerheten, sier hun.

Vårt land har i tillegg mye varierende veistandard og veier som ikke er dimensjonerte for dagens trafikkbelastning.

– Men det er gledelig for oss å lese rapporten fra Statens vegvesen om historisk lave dødstall på norske veier i 2020. Vi i Mesta gjør alt vi kan for å bistå i arbeidet med nullvisjonen, sier Kristin Folge.

Effektivt og miljøvennlig veivedlikehold

Mesta arbeider også mye med effektivt vedlikehold av veier, som samtidig er mest mulig miljøvennlig.

– I første rekke ser vi på reduksjon i tomgangskjøring, samt å kunne sette inn mer miljøvennlige maskiner og kjøretøy der dette er hensiktsmessig, sier hun.

Selskapet ser også på muligheten for å automatisere og digitalisere noen av sine prosesser.

– Vi mener det er en god del å hente på miljøtiltak i vår bransje, men det krever samarbeid mellom utstyrsleverandør, entreprenør og kundene, sier hun.

Statens vegvesen: Færre alvorlige ulykker over flere år

Avdelingsdirektør i Statens vegvesen, i divisjon Transport og samfunn, Guro Ranes, forteller at Norge over mange år har hatt en positiv utvikling i antall alvorlige ulykker i trafikken. Hun sier at vi også er et av de sikreste landene i verden å være trafikant i.

Foto: Julia Naglestad for Samferdsel & Infrastruktur

– Vi har for sjette år på rad den laveste risikoen i Europa for å dø i trafikken målt mot folketallet. Dette er et resultat av at vi jobber langsiktig, kunnskapsbasert og bredt med utgangspunkt i nullvisjonen, om at ingen skal bli drept eller hardt skadd i trafikken, sier Ranes.

Statens vegvesen har nullvisjonen som ett av sine fem toppmål. I Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet 2022-2025, er drift og vedlikehold et eget innsatsområde.

– Her vil både riktig og effektiv bruk av både kjente tiltak og bruk av ny teknologi omtales. Det er uten tvil et potensiale i å utnytte ny teknologi, og vi ser fram til at både de ulike veieiere og bransjeaktørene spiller dette inn i arbeide som pågår med tiltaksplanen, sier hun.

Sikkerhetsutfordringer på norske veier i dag

Men hva er de største trafikksikkerhetsutfordringene på norske veier i dag? Guro Ranes minner om at trafikantatferd knyttet til blant annet høy fart, rus, bilbeltebruk og uoppmerksomhet naturligvis medvirker til ulykker.

– Men forhold som har med den fysiske veien er fortsatt en vesentlig del av utfordringene. Både ny vei med høy innebygd trafikksikkerhet og utbedring, vedlikehold og drift av eksisterende vegnett har betydning for en fortsatt positiv utvikling, sier hun.

Klimaendringer og vintervær påvirker ikke bare trafikksikkerheten, men også fremkommelighet og forutsigbarheten for trafikantene, bekrefter Ranes. Hun sier at det er viktig å ta hensyn til klimaendringene både ved bygging av ny vei, og ved drift og vedlikehold av eksisterende vei.

– Klimaet endrer seg, og vi opplever mer vær og ekstreme forhold. Dette gjør det selvsagt mer krevende for alle veieiere og entreprenørene som jobber for oss, å levere sikker og stabil fremkommelighet på veinettet, sier Ranes.