I disse dager inngår Statens vegvesen 27 kontrakter til en samlet verdi av 1250 mill. kr for vedlikehold av vegdekkene på om lag 1000 km riksveg.

Her finner du oversikt over strekningene som skal asfalteres på riksvegene i år. Omfanget vil bli større enn det kartet viser per nå.

Arbeidene ute på vegen starter så snart telen er ute av bakken. I starten av mai vil asfaltarbeiderne legge den første asfalten på riksvegene. Vegvesenets entreprenører kommer til å legge nesten 1 mill. tonn asfalt på riksvegene i løpet av sesongen. Hvilke strekninger som får asfalt i år, ble planlagt i fjor høst. Hvis det i løpet av vinteren har oppstått skader på andre strekninger, så kan det bli aktuelt å omprioritere eller å justere omfanget.

– Arbeidet består for det meste av reasfaltering av lengre strekninger. Enkelte steder omfatter kontraktene forsterkning av fundamentet før nytt dekke legges. Andre steder gjøres mindre omfattende arbeid over kortere strekninger, sier Thor Asbjørn Lunaas, teamleder asfalt i Statens vegvesen.

Miljødeklarasjon for asfalt og CO-vekting

I alle kontraktene stilles det krav om en internasjonal miljødeklarasjon for de mest brukte massetypene, såkalt EPD (Environmental Product Declaration). Dette viser blant annet hvor mye CO2 som slippes ut for hvert tonn asfalt.

I om lag halvparten av årets kontrakter vektlegges CO2-utslipp eller andre tiltak som forbedrer kvaliteten på asfalten, ved tildeling av asfaltkontraktene.

I to kontrakter kombineres asfaltens levetid, CO2-utslipp og pris for å avgjøre hvilken asfaltentreprenør som vinner anbudet. Da gis entreprenørene frihet til selv å velge massetype og beskrive sammensetning, hvilke materialer som brukes og hvilke egenskaper asfalten får.

– På denne måten nyttiggjør vi oss av entreprenørenes kunnskap og erfaring til å gi oss et asfaltdekke som både er slitesterkt og klimavennlig til en konkurransedyktig pris, sier Lunaas.

Det er tredje året CO2-utslipp vektes ved tildeling av kontrakter, og Statens vegvesen har gode erfaringer. Asfaltentreprenørene er positive til at offentlige byggherrer stiller klimakrav, og gir gode tilbakemeldinger til Statens vegvesen.

– Det er bra at også andre vegeiere som fylkeskommuner og kommuner bruker erfaringene våre for å redusere CO2-utslipp fra produksjon og utlegging av asfalt, sier Lunaas.

Ny asfalt vil gi bedre og tryggere veger

Ny asfalt på vegene har mye å si for trafikksikkerheten. Det gir et godt veggrep som sikrer fremkommelighet og gir god kjørekomfort.

Hvert år måler vi i Statens vegvesen dekketilstanden på alle riksvegene. Vi gjør dette ved hjelp av en laserskanner som er montert på en bil. Vi får ut nøyaktige data om spor og jevnhet i asfaltdekket, og ser hvordan tilstanden utvikler seg.

– Vi har foretatt årlige målinger helt siden 1990. Vi har derfor svært god oversikt over dekketilstanden på vegnettet. Målingene inngår i grunnlaget for prioriteringene våre, dvs. hvilke veger som får asfalt i år og de neste årene, sier Lunaas.

 Asfaltering mellom mai og september

Asfaltsesongen varierer ut fra lokale forhold, men starter som regel i mai og varer ut september. Når asfaltsesongen starter, ber vi trafikantene ta hensyn til asfaltarbeiderne og trafikkdirigentene langs vegen. Hvert år oppstår det trafikkfarlige situasjoner som følge av at utålmodige bilister foretar farlige forbikjøringer og kjører aggressivt i anleggsområdet.

– Vi ber om at alle beregner litt mer tid på å komme fram mens arbeidet pågår. Ta det med ro og vis hensyn til de som jobber på vegen. De er der for oss alle, sier Lunaas.