– Vi rakk det, akkurat i tide.
Anleggsleder Rolf Martin Myrlund hos hovedentreprenør LNS AS sikter til slutten av fase 1, under byggingen av Sognekrafts nye anlegg i Sogndal kommune. Med en høydeforskjell på 600 meter og en slukeevne på 14,7 kubikkmeter per sekund skal kraftverket kunne produsere drøyt 208 GWh kraft i året, med vann fra ni ulike bekkeinntak i Grindsdalen og Henjadalen.
Men det er når alt står helt ferdig. Målet i fase 1 var en produksjonskapasitet på 77 GWh. Først til sommeren vil kraftverket stå helt ferdig.
– Den største utfordringen var å få de ansatte til og fra jobb. De aller fleste av dem må pendle til Leikanger. Mange har to fly tur og retur, noen har til og med tre. Det er klart det ble utfordrende, gitt forholdene i luftfarten siden 13. mars i fjor. Våre medarbeidere har imidlertid vist stor fleksibilitet, og vi fikk det til å gå rundt.
Støtte på svelleleire
Problemer med vannlekkasje og svelleleire kompliserte byggingen underveis.
– I tunnelen traff vi på enkelte soner med svelleleire. Ingeniører og geologer fikk testet dette hos SINTEF, og vi sikret etter det tunnelen etter de anbefalinger som ble gitt. Svelleleire kommer med en risiko for en større kollaps i tunnelen, så vi gjorde en temmelig omfattende jobb med sprøytebetongbuer og sålestøper. Hele profiler ble armert og sprøytet for å holde stand mot trykket fra svelleleiren, forteller Myrlund videre.
Likevel ble det produksjon av strøm fra mai 2020 – helt etter planen.
– Vi har hatt en skiftordning med 14 dager på og 14 dager av, med drift fra 06.00 om morgenen til 02.00 om natten. Det har kun vært i høytider at det har vært helt stopp. Ser vi tilbake, er det ingen utfordring i dette prosjektet som har vært større enn hva vi hadde i fjor, med pandemien, sier Myrlund.
Kom igang i tide
Hos Sognekraft AS bekrefter de at produksjonen kom igang i tide.
– Sognekraft er i rute, både på fremdrift og økonomi. Vi fikk kontroll på både svelleleire og vannlekkasje i tunnel. Vi vet også at kvaliteten er god. Det vært minimalt med nedetid etter oppstarten i fjor vår, forteller utbyggingsssjef i Sognekraft, Harald Fimreite.
– Dette er et stort anlegg, sammenlignet med andre elvekraftverk. Det består av totalt ni bekkeinntak. Du får mer fleksibilitet i et større elvekraftverk enn hva du oppnår med et småkraftverk med én bekk. Vi har jo også lagt opp til lange tunnelinntak, som fungerer som vannmagasin. Vi kan samle vann i tunnelene, og produsere strøm gjennom de beste tidene på døgnet. Vi unngår også synlige svingninger i magasinet, slik det blir i et vanlig basseng. Vi har også tilgang til to vassdrag. Det betyr at dersom det er mye nedbør i det ene, kan vi altså utnytte mengdene med nedbør også etter lokale svingninger.
Prosjektleder Erlend Bårgard legger til at målet for Sognekraft har vært både å bygge ut mer fornybar energi, og samtidig skape aktivitet lokalt.
– Vi er et kraftselskap som devis er eid av de lokale kommunene, og delvis av et større kraftselskap – BKK. Det er det store kraftselskapet i Bergen. Sognekraft begynte å jobbe med en konsesjonssøknad i 2006. Den ble sendt i 2009, og vi fikk tilslag i 2016.
Fleksibelt elvekraftverk
– Utbyggingen startet i 2017, etter noen anbudsrunder. I forbindelse med bygging av kraftverk blir det mye ekstra bygg- og anleggsarbeid, slik LNS gjør for oss. Det spesielle i dette prosjektet, sammenlignet med samferdselsprosjekter, er det elektromekaniske arbeidet – altså å få på plass den tekniske utrustningen i kraftstasjonen. Den er jo litt som et industribygg, med en del spesialutstyr. Normalt planlegger vi slik at kraftstasjonen er ferdig sånn omtrent samtidig med resten av infrastrukturen. Hos oss er det slik at kraftverket tar vann fra to dalfører. Det gjorde at vi kunne ferdigstille verket i to omganger, det vi kaller fase 1 og 2.
– Vi tar altså vann fra den ene dalen, mens vi bygger ut den andre delen. Nå er vi egentlig ferdig med hele kraftstasjonen, til avtalt tid. Det er vi veldig stolte av. Vi må gi skryt til alle våre leverandører for hvordan de håndterte Covid-nedstengingen våren 2020.
Bygget kun på BIM og 3D-modell
Planleggingen av anlegget ble gjort i samarbeid med rådgiverne hos Norconsult. Prosjekteringsleder Fredrik Fougner mener dette er blitt et et veldig godt prosjekt.
– Norconsult så tidlig at det var et godt prosjekt miljømessig, og at prosjektet åpnet for muligheten til å kunne bruke den lange tilløpstunnelen som et lite magasin. Det er bra at Sognekraft har den muligheten. Vi tror det er et stort fortrinn, som bare blir viktigere fremover. Denne fleksible løsningen med lagring i tunnel gjør at Sognekraft kan levere kraft akkurat når markedet trenger det.
– Det har også vært viktig å få ut mest mulig kraft av de naturressursene vi båndlegger. Dette anlegget kan kjøre på store variasjoner i tilsig. Muligheten til å tilpasse produksjon gjør også at du kan presse ut mer kraft av det samme vannet. Det er lønnsomt, og bærekraftig.
Prosjektet blir ferdigstilt uten bruk av tegninger.
– Vi har kun brukt BIM og 3D-modelleringer. Det har vært spennende. Dette krever en omstilling ute blant store og små partnere. Jeg ønsker i den anledning å berømme alle de som har vært med her. De har tatt dette på en utmerket måte. Konsekvensen ble en veldig god samhandling mellom oss, både i design- og i byggefasen, fastslår Fougner.