Midtre Hålogaland blir samtidig først i landet med fast bruk av videoanalyse på brøyte- og strøbiler. Entreprenørene forplikter seg også til å bidra til mer klimavennlig vegdrift.

Tilbudene

Ved fristens utløp i dag hadde følgende meldt sin interesse for å drifte E10 mellom Å i Lofoten og Tjeldsund bru, riksveg 85 til Sortland og Lødingen samt riksveg 83 til Harstad. Alle tilbudene er uten mva.

– Vi er meget godt fornøyd med deltakelsen i konkurransen. Det er også veldig positivt å se at både lokale og nasjonale aktører er interessert i dette oppdraget. Nå skal vi kvalitetssikre og kontrollregne på tilbudene, og så tar vi sikte på at vi kan undertegne kontrakt med den nye entreprenøren innen utgangen av april, sier kontraktsansvarlig Solveig Hansen.

Oppstart av kontrakten er 1. september, og kontrakten gjelder i fem år, fram til høsten 2026. Dersom partene er enige, er det mulig å forlenge kontrakten med opptil tre år. I tillegg har Statens vegvesen opsjon på 1 år utover dette slik at den lengden på kontrakten kan bli inntil ni år.

Den nye driftskontrakten for Midtre Hålogaland omfatter totalt 394 kilometer riksveg, hvorav 47 kilometer gang- og sykkelveg. Forholdene er svært varierte, både når det gjelder trafikk, vegstandard, vær og føre. Entreprenøren må håndtere alt fra bølger, vind og skredutsatte partier ytterst i Lofoten til bytrafikk i Harstad.

Brøyting med video

I tillegg til tradisjonelle driftsoppgaver, blir entreprenøren i Midtre Hålogaland først i landet med fast bruk av videoanalyseverktøy til bruk ved brøyting og strøing på to av bilene. Slik får både entreprenøren og Statens vegvesen løpende informasjon om blant annet friksjon, overflatetemperatur, snø- og istykkelse, dugg og frysepunkt. Hensikten er å få enda bedre grunnlag for riktig brøyting og strøing.

I tillegg inviterer Statens vegvesen til å komme med smarte løsninger for gjenbruk av strøsand og skiltplater. Entreprenøren utfordres også til å utvikle en transportabel container for snøtining i Harstad, som kan brukes til tining av snø som ellers må kjøres til deponi.

– Statens vegvesen ønsker å bidra til bruk av ny teknologi, og det blir spennende å se hvordan videoanalyse kan brukes i et område der vinterdriften er utfordrende. Vi ser også fram til å samarbeide med entreprenøren om nye miljøløsninger, og vil belønne disse, sier Solveig Hansen.

Strengere miljøkrav

Statens vegvesen setter nye og strengere miljøkrav til drift av riksvegene. Alle entreprenører må være miljøsertifiserte, og alle må rapportere om CO2-utslipp. Målet er at utslippene fra Vegvesenets virksomheter skal halveres innen 2030. Derfor er det satt en maks grense for utslipp fra lastebiler og maskiner som brukes i vegdriften.

Det er også krav til oppsamling av slam fra tunnel, strøsand fra veg og slam fra drenskummer. I tillegg er det forbud mot salting på E10 langs Rørvikvannet i Vågen kommune, fordi dette er drikkevannskilden til Henningsvær.

Fakta om Statens vegvesens kontraktstrategi for drift av riksvegene:

• All drift og vedlikehold av riksveger utføres av private entreprenører, på oppdrag fra Statens vegvesen. Slik har det vært siden 2003.
• Fram til regionreformen trådte i kraft 1. januar 2020 var driftskontraktene felles med fylkeskommunene. Etter reformen har Statens vegvesen kun ansvar for drift av riksvegene, og felleskontraktene fases gradvis ut. De første rene riksvegkontraktene hadde oppstart 1. september 2020.
• I desember 2020 vedtok Statens vegvesen ny kontraktstrategi for drift, vedlikehold og utbedring av riksvegene. Strategien ble vedtatt etter omfattende dialog med entreprenørbransjen, som blant annet ønsket større forutsigbarhet i form av lengre kontraktsperioder.
• For driftskontrakter er standard kontraktsperiode fem år, med gjensidig opsjon for inntil tre nye år.
• De nye driftskontraktene omfatter større geografiske områder enn da driftskontraktene var felles for riks- og fylkesveger. I løpet av noen år vil det totale antall kontrakter for drift og vedlikehold av veg reduseres fra dagens 350 til om lag 100.
• Pris skal alltid vektes i tildelingen, men det åpnes også for kombinasjon med andre tildelingskriterier.
• Alle entreprenører skal ha miljøsertifisering og må rapportere om CO2-utslipp.
• Alle kontrakter skal ha miljøkrav og insentiver til innovasjon.