– Byvekstavtalene gjør det mulig å se arealbruk og transportinvesteringer i sammenheng. Mer målrettet arealplanlegging kan redusere transportbehovet og gjøre det enklere å reise kollektivt, sykle og gå. Sammen med byene skal vi styrke knutepunktene, gjøre sentrumsområdene mer attraktive, legge til rette for smartere byer og gjøre det enklere og mer attraktivt å bruke kollektivtransport, sier kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland.

Byvekstavtalene er redskaper for å gjøre storbyene våre smartere og grønnere, og som regjeringen prioriterer høyt. God mobilitet er et krav innbyggerne har rett til å stille. Folk må tilbys transportløsninger som er så gode at de kan erstatte privatbilen for stadig flere på hverdagsreisene. Derfor må det utvikles og settes i verk tiltak som styrker kollektivtransporten, arealpolitiske virkemidler må brukes og det må stimuleres til økt bruk av sykkel og gange, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen.

I arbeidet med byvekstavtalene skal vi sammen bidra til å nå nullvekstmålet. Jeg håper vi finner løsninger som bedrer folks reisehverdag og som respekterer folks tid og lommebøker. Staten mangedobler innsatsen og skal bidra med over 66 milliarder kroner til blant annet bedre kollektivløsninger, sier samferdselsministeren.

Smartere og grønnere

Gjennom byvekstavtalene kan storbyområdene få hjelp til å finansiere et bedre og smartere kollektivtilbud og til tiltak som gjør det mer attraktivt å gå og sykle. For å nå målet om effektive og grønne reisehverdager for sine innbyggere må kommuner og fylker også forplikte seg til å bidra.

Storbyområdene som ønsker å inngå en byvekstavtale må bidra med egne midler, undersøke mulighetene som ny teknologi og nye reguleringer og organisasjonsformer gir, utvikle gode kollektivknutepunkt og tilbud for syklister og gående og ved reell fortetting som en del av miljøvennlig by- og tettstedsutvikling.

Bakgrunn: Regjeringen ønsker grønn byvekst

Byvekstavtalene skal bidra til å integrere areal- og transportpolitikken i de største byområdene og skal baseres på Nasjonal transportplan 2018-2029.
Antallet reiser i byområdene øker. Regjeringen ønsker at veksten i persontransport ikke skal medføre økt forurensning og svekke framkommeligheten. Målet for byvekstavtalene er bedre mobilitet og transportløsninger, slik at flere går, sykler og benytter kollektivtrafikken, og at man unngår vekst i personbiltransport. De ulike storbyområdene har ulike utfordringer, og må derfor ta i bruk ulike virkemidler.
I byvekstavtalene vil staten bidra med belønningsmidler og midler til kollektiv-, sykkel- og gangetiltak langs riksveg, statlig delfinansiering av store kollektivprosjekter i de fire største byområdene (50/50-ordningen) og stasjons- og knutepunktutvikling langs jernbanen der det er aktuelt.
Det ble først inngått en bymiljøavtale i 2016 med Trondheim, og deretter en bymiljøavtale og byutviklingsavtale i 2017 med Oslo/Akershus. De første byvekstavtalene ble inngått høsten 2017 med Bergen og Nord-Jæren. For Oslo/Akershus og Trondheimsområdet vil en byvekstavtale komme på plass når dagens bymiljøavtale og byutviklingsavtale nå skal reforhandles. Gjeldende avtaler er basert på Nasjonal transportplan 2014-2023. Ny Nasjonal transportplan for perioden 2018-2029 ble behandlet i Stortinget i 2017, og de kommende reforhandlingene vil ta utgangspunkt i de nye økonomiske rammene og føringene som framgår der.
De fem byområdene Kristiansandsregionen, Nedre Glomma, Grenland, Tromsø og Buskerudbyen er også omfattet av ordningen med byvekstavtaler. Departementene vil komme tilbake med invitasjon til disse byene.
I Nasjonal transportplan 2018-2029 er det satt av om lag 66,4 milliarder kroner til, byvekstavtaler og Belønningsordningen. I de største byområdene er det over lengre tid utviklet bypakker med utgangspunkt i bompengeinnkreving. Hver enkelt bypakke omfatter en portefølje av samferdselsprosjekter som finansieres med bompenger, samt statlige og lokale bidrag. Disse bypakkene vil være en del av byvekstavtalene.