SE BLADARKIV
– Norge skal igjennom en stor omstilling i retning av lavutslippssamfunnet. Vi skal gå fra fossilt til fornybart og fra bruk og kast til en sirkulær og naturpositv økonomi. Jeg gleder meg over den store innsatsen kommuner og fylkeskommuner legger ned for at vi skal nå klimamålene våre i Norge, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide.
Bidrar til innovasjon og resultater
Støtteordningen Klimasats er for kommuner og fylkeskommuner som vil redusere utslipp av klimagasser og bidra til omstilling til lavutslippssamfunnet. Kommunene har søkt om 3,5 ganger mer penger enn Miljødirektoratet har til utdeling, så det blir stor konkurranse om midlene.
Fram mot sommeren skal Miljødirektoratet velge ut prosjektene som skal dele årets pott på 100 millioner kroner.
− Klimasats gir kommunene stor frihet til å finne lokalt tilpassede løsninger i arbeidet med å kutte utslipp. Erfaringen vår er at det skaper engasjement, innovasjon og resultater, i både små og store kommuner, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.
Flere tar i bruk utslippsfri teknologi
Siden Klimasats-ordningen ble opprettet i 2016, har kommunene fått støtte til over 1860 prosjekter.
Ordningen har bidratt til utvikling av ny teknologi og økt bruk av utslippsfrie maskiner og kjøretøy som gir umiddelbare utslippskutt. For eksempel har mange kommuner gått fra utprøving av noen få fossil- eller utslippsfrie maskiner på byggeplasser for 5-6 år siden, til nær helelektriske byggeplasser i 2022.
Støtten har også gitt mange kommuner mulighet til å identifisere klimatiltak i en tidlig fase av byggeprosjekter, og på den måten redusere klimafotavtrykket med 35-40 prosent.
Store utslippskutt fra anskaffelser, transport og mat
Mange kommuner har fått støtte til areal- og transportplanlegging. Andre kommuner har brukt Klimasats-støtte til å redusere matsvinn, ofte med et resultat på 25-30 prosent kutt i matsvinnet. I tillegg har mange kommuner jobbet systematisk med å stille klimakrav i anskaffelser. Det har resultert i mer ambisiøse klimakrav i innkjøp for mellom 600 og 1600 millioner kroner.
Miljødirektør Ellen Hambro mener prosjektene viser at potensialet for lokalt klimaarbeid er enormt.
− Kommunene har store muligheter til å kutte utslipp i egen drift og bidra til omstilling i lokalsamfunnet. De er planmyndighet, de yter tjenester til innbyggerne sine, de kjøper inn varer og tjenester, og de eier og drifter bygg og infrastruktur. De klimavalgene som tas i kommunene, har stor betydning for om vi lykkes med overgangen til lavutslippssamfunnet, sier Hambro.
Behandler søknadene løpende fram mot sommeren
Miljødirektoratet starter søknadsbehandlingen nå i mars, og gir svar fortløpende. Målet er at alle søkere skal ha fått svar på søknaden sin innen utgangen av juni 2023. Oversikten over hvem som har fått støtte vil offentliggjøres i slutten av juni 2023.
Dette søker kommunene på i 2023
En foreløpig gjennomgang av søknadsbunken for 2023, gir dette bildet av søknadene.
| Type tiltak | Antall | Sum |
| Areal og transportplanlegging | 41 | 25 005 300 |
| Forprosjekt | 41 | 14 928 076 |
| Transporttiltak | 28 | 52 927 000 |
| Systematisk arbeid med klimakrav i anskaffelser | 25 | 32 584 750 |
| Merkostnader i konkrete anskaffelser (unntatt maskiner og bygg/byggeplass) | 13 | 39 511 475 |
| Merkostnader utslippsfrie maskiner | 8 | 15 694 000 |
| Merkostnader i bygg og anlegg (inkluderer mange utslippsfrie byggeplasser) | 29 | 91 167 299 |
| Tidlig kartlegging av mulige klimatiltak i bygg og anlegg | 28 | 7 963 000 |
| Generell søknad, bl.a energi, mat, sirkulær, landbruk | 67 | 74 285 228 |
| Totalsum | 280 | 354 066 128 |
Slik er søknadene fordelt blant fylkene
| Fylke | Antall | Tilskudd søkt |
| Viken (N) | 46 | 77 306 294 |
| Trøndelag (N) | 35 | 68 738 707 |
| Oslo (N) | 26 | 34 890 625 |
| Nordland (N) | 21 | 27 580 250 |
| Innlandet (N) | 26 | 26 196 576 |
| Rogaland (N) | 19 | 24 651 250 |
| Agder (N) | 32 | 24 227 500 |
| Vestfold og Telemark (N) | 27 | 23 915 500 |
| Vestland (N) | 21 | 22 630 600 |
| Troms og Finnmark (N) | 17 | 20 857 000 |
| Møre og Romsdal (N) | 10 | 5 172 350 |
Dette er kommunene med flest søknader
| Kommune/fylke | Antall | Sum |
| Oslo | 28 | 36 274 125 |
| Trondheim | 19 | 46 243 379 |
| Kristiansand | 12 | 6 821 000 |
| Stavanger | 8 | 19 141 250 |
| Agder | 6 | 10 164 000 |
| Asker | 6 | 5 758 020 |
| Bergen | 6 | 3 955 000 |
| Trøndelag | 6 | 15 607 500 |
| Gjøvik | 5 | 2 000 000 |
| Hamar | 5 | 10 771 500 |
| Lillestrøm | 5 | 13 603 124 |
| Lørenskog | 5 | 4 488 250 |
| Tromsø | 5 | 6 690 000 |
| Vestfold og Telemark | 5 | 7 094 000 |
Fakta om Klimasats
- Støtteordning for klimatiltak i kommunene, opprettet i 2016.
- Støtten skal bidra til reduserte klimagassutslipp og omstilling til lavutslippssamfunnet.
- Støtten skal være utløsende for at tiltakene blir gjennomført, og kommunen må ha egeninnsats.
- Kommuner, fylkeskommuner og enkelte kommunale foretak kan søke om tilskudd, sammen eller hver for seg.
- Klimasats støtter ikke klimatilpassingstiltak. Miljødirektoratet har en egen tilskuddsordning for kunnskap om tilpasning.
Kriterium for å få klimasats-støtte
I utvelgelsen legger Miljødirektoratet vekt på potensialet for utslippsreduksjoner, om tiltakene er innovative og ambisiøse, og om prosjektene har overføringsverdi til andre kommuner.
Det er også krav om at prosjektene må være politisk forankret i kommunen og at kommunene må bidra med egeninnsats.
