– Vi må bli bedre på tunnelbranner

Av: Thor Lynneberg | Publisert: 5. Apr 2017 | Kategori: Vei

– Vi må bli bedre på tunnelbranner

Lørentunnelen. Foto: Knut Opeide

Ny standard for brannsikkerhet skal gi tryggere og sikrere veitunneler. Vi stoler imidlertid for mye på selvberging, mener brann- og redningssjef Henry Ove Berg. Han etterlyser et nasjonalt system for utdanning, trening og øvelser for nødetatene.

– Norge ligger bakpå når det gjelder planer eller systemer for hvordan kommunens brann- og redningstjenester skal dimensjonere seg, øve og trene når det gjelder tunnelsikkerhet. Noen hevder at selvredningsprinsippet er det viktigste, men det kan ikke stå på egne ben. Jeg har ingen tro på at vi noen gang kommer dit at vi kan stole på at alle på egenhånd kommer seg ut av en tunnel der det brenner.

– Vi har hatt mange situasjoner det politiet og helsepersonell har måttet holde seg unna på grunn av giftig røyk, fordi brannvesenet på gjøre sin jobb først. Det krever grundig opplæring, og vi må øve og trene. Gjennomganger av både nasjonale og internasjonale hendelser viser at det lokale brannvesenet må kunne forstå og lese situasjonen – altså tolke termiske forhold, se røykens bevegelser – i den hensikt å slukke mest mulig effektivt, og ikke minst redde flest mulig ut fra ulykkesstedet, forteller Berg.

Vi er nødt til å gi brann og redning bedre opplæring. Det er en verkebyll

Sjefen i Rogaland brann- og redning mener det mangler nasjonale føringer; Nok vilje og visdom til å ta tak i problemet. Han viser også til Riksrevisjonens rapport i høst, som beskriver mangelfulle tilstander i norske veitunneler.

– Den rapporten slår fast at øvelse og opplæring av brannfolk er mangelfull. Vi er nødt til å gi brann og redning bedre opplæring. Det er en verkebyll.

Gjør grep for å bedre beredskap

N-500 er en oppdatering av standarden for veitunneler, som skal sikre at de er i tråd med EU-direktiv og sikkerhetsforskrifter. Standarden gir også rammer for sikkerhetsnivået i norske tunneler, som har stor variasjon i utforming. Ved Universitetet i Stavanger mener professor i samfunnssikkerhet Ove Njå at nye N-500 gir beredskapskonseptet større plass. Det handler ikke lenger bare om å lage en plan, men også en analyse av beredskapen for tunnelene.

Vei - Brann- og redningssjef i Rogaland brann- og redning, Henry Ove Berg. Foto: Rogaland brann- og redning

Brann- og redningssjef i Rogaland brann- og redning, Henry Ove Berg. Foto: Rogaland brann- og redning

– Vi skal dokumentere en hendelse fra den starter til den er normalisert. Dette gir en mye større bevissthet, selv om det ikke garanterer bedre løsninger. Det gjenstår å se.

Njå deler Bergs bekymring for at de lokale brann- og redningstjenestene ikke har fått nødvendig utdannelse og opplæring, og at de ikke får øve og trene nok og riktig.

– Mange norske tunneler har for dårlig redningsberedskap. Prinsippet om selvredning er en stor utfordring for Statens vegvesen. Det samme er selvregulering. Det er fare for at det utvikler seg praksiser som er på et annet nivå enn det andre aktører kunne ha forventninger om. Faren ved et regelverk som legger opp til en risikobasert styring er at det blir mer proforma og formaliteter. Det vil si at vi i mye større grad har analyser på plass enn å faktisk bruke dem til noe fornuftig. Det er en bekymring jeg deler med Henry Ove Berg.

Sjefingeniør hos avdelingen for vei- og transport i Vegdirektoratet, Arild Petter Søvik, deler ikke den bekymringen.

– Forskriftskravene er ganske greie. Det skal øves i tunneler og i tunnelnært område, og det skal øves jevnlig. Det vil si at den beste treningen, og den viktigste, er den vi gjør i de objektene og tunnelene vi har lokalt. Da blir vi kjent med dem, og strategien for dem. Disse øvelsene blir gjennomført som et samarbeid mellom Statens vegvesen og nødetatene. Vi stiller med de ressursene som skal til for å gjøre disse øvelsene realistiske.

– I tillegg har vi mer generelle kurs som gir innføring i tunnelbranner. De kursene holder vi på vårt eget testanlegg. Dette blir nå overtatt av Brannskolen, under Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

Njå etterlyser bedre kommunikasjon mellom aktører med ansvar for sikkerhet og beredskap, fra DSB og Statens vegvesen til de ulike nødetatene.

– Samvirkeprinsippet må på plass mellom aktørene innen beredskap. Vi trenger en felles forståelse for hva selvbergingsprinsippet betyr og innebærer, og hvordan skal det fungere når aktørene planlegger tunnelbrann-sikkerhet. Aktørene må komme sammen, slik de gjør for eksempel i veiprosjekter som Rogfast og i Norwegian Tunnel Safety Cluster – en arena for bedrifter, forsknings- og utdanningsmiljøer og offentlige aktører – som har som mål å bidra til sikrere tunneler og færre ulykker. Dessuten må aktørene finne sammen i reelle øvelser, som jo er et krav. Statens vegvesen er ansvarlig for å sikre tilstrekkelig kompetanse.

Bør inn i kjøreopplæringen

Tiden er også overmoden for opplæring av de som ferdes på veiene, mener Berg. Han mener yrkessjåfører; de som kjører busser, tankbiler og trailere, må vite hvordan de skal oppføre seg i en tunnel i en ulykkessituasjon.

– Dette bør egentlig inn som en del av opplæringen for alle, også privatbilister. Brann- og redningstjenestene rundt om burde gå sammen om å tilby opplæring til yrkessjåfører. Men noen må lage rammene for dette, slik at opplegget vil kunne fungere over hele landet.

Ove Njå mener også at sikkerhetsopplæring og selvberging i mye større grad bør inngå i den generelle kjøreopplæringen.

Mange norske tunneler har for dårlig redningsberedskap. Prinsippet om selvredning er en stor utfordring for Statens vegvesen. Det samme er selvregulering. Faren er at vi i mye større grad har analyser på plass, enn å faktisk bruke analysene til noe fornuftig

– Det viser seg ofte i hendelser som får utvikle seg at yrkessjåfører nesten ikke vet hva de skal gjøre. Videre bør tunnelopplæring bli en obligatorisk del av kjøreopplæringen for alle. Statens vegvesen og de som er ansvarlig for kjøreopplæringen bør ha et pedagogisk opplegg som gir noe mer enn en beskrivelse. Det må ha et innhold, og det må gi en form for læring.

Søvik hos Vegdirektoratet er enig i at det eksisterer behov for ytterligere informasjonstiltak, rettet mot privatbilister og yrkessjåfører.

– Dette gjelder blant annet høyttalere i tunneler, slik at vi kan gi informasjon i det riktige øyeblikk. Det gjelder også skilting før tunnelen, blant annet med oppfordringer til sjåfører av større kjøretøyer til å sjekke utstyret før de kjører gjennom undersjøiske tunneler. Vi arbeider også med en strategi for kommunikasjonstiltak for adferd og hendelser i tunnel, som inkluderer informasjon både til yrkessjåfører og den jevne trafikant.