Store besparelser å hente ved “NoDig”

Av: Per-Børge Moltubakk | Publisert: 18. Mar 2017 | Kategori: Rådgivning, Vei

Store besparelser å hente ved “NoDig”

Foto: Asplan Viak

– Det varierer veldig mye fra kommune til kommune, hvorvidt man benytter «NoDig » eller ikke . Mens enkelte har dette som førsteregel der det lar seg gjøre – og graver bare der «NoDig » ikke er egnet. Andre velger som regel fullstendig oppgraving, oppsummerer prosjektleder Geir Henning Hansen i Asplan Viak.

Samlebegrepet «NoDig» dekker ledningsfornyelse der det skjer minimal eller ingen graving, og er benyttet i Norge i over en mannsalder. Teknikken har hatt en formidabel utvikling både utstyrsmessig og kompetansemessig, takket være engasjerte ledningseiere, entreprenører, produktleverandører, rådgivere og den skandinaviske «NoDig»-foreningen Scandinavian Society for Trenchless Technology.

Mange fordeler med “NoDig”

– Det er store kostnader å spare, dessuten er det mer skånsomt for trafikk, innbyggere og virksomheter. Dessuten er det ofte miljømessige besparelser med kortere anleggstid og med kortere maskinbruk og mindre omfang av stengning av veier, framhever Hansen.

For byer som Oslo og Bergen er det enkelte steder ikke mulig å stenge for å grave, derfor har de ikke annet valg enn «NoDig».

Ingen annenrangs løsning

Gjennom ledningsfornyelse med «NoDig»-metoden, utblokking av det eksisterende røret, etableres et nytt, helsveiset og strekkfast rør i eksisterende rørtrasé. Det nye røret kan ha samme, mindre, større eller vesentlig større dimensjon enn eksisterende rør. Alle rørtyper, materialer og dimensjoner kan derfor utblokkes på grunn av metoden.

– Et helsveiset PE-rør brukt på denne måten blir som et nytt rør med en levetid på 100 år. Det kan brukes både i vann- og avløpsledninger. Da kan man også øke diameteren med i hvert fall 60 prosent. Det monteres et utbokkerhode foran på PE-røret med skjærekniver. Disse splitter opp det eksisterende røret som da blir liggende i deler sammen med gammel fyllmasse rundt nytrukket rør, sier Hansen.

– Det høres litt brutalt ut, men det er vel veldig kostnadseffektivt da eller?

– Ja, det er klart det er det. Gravejobben reduseres til å grave innføringsgrop og trekkegrop i hver ende. Her kan strekkene fra hvert gravepunkt være opp til rundt 200 meter. Lengden vil som regel bestemmes av hvor det skal byttes kummer og hvor stikkledningene kobles på. Der må det graves på tilkoblingspunktene. Likevel finnes det eksempler på at selv med mange stikkledninger, lønner det seg å bruke «NoDig», sammenlignet med å grave hele veien, forteller Hansen.

Store miljøgevinster

Et utvidet miljøregnskap for et konkret «NoDig»-prosjekt i Porsgrunn kommune der en 960 meter lang hovedvannledning ble fornyet i 2008, sammenliknet «NoDig» (utblokking) og konvensjonell graving / åpen grøft med hensyn til miljø, samfunn og økonomi.

Ifølge disse beregningene reduserte «NoDig» CO 2-utslippet / klimabelastningen med ca. 87 prosent. Dette henger sammen med redusert grave- og transportbehov, pukkforbruk, mengde overskuddsmasser, og dermed drivstofforbruk med 80-90 prosent. Lokal luftforurensning og belastning på sårbare naturområder reduseres også. Beboere forskånes dessuten for langvarig anleggsvirksomhet ved at beslaglagt areal og anleggstrafikk reduseres med 80-90 prosent.

Konvensjonelle gravearbeider i kommunale gater i forbindelse med oppgradering av gaten, utskiftning av ledninger og kabler kan føre til ulike typer skader og ulemper for berørte private personer og bedrifter. For næringslivet vil gravearbeid kunne medføre omsetningstap, som følge av vanskeliggjort atkomst for varetransport og kunder i anleggsperioden.

– Det oppstår derfor regelmessig spørsmål om i hvilken grad påviselig økonomisk tap som følge av skader og ulemper under arbeidets utførelse har erstatningsrettslig vern. Spørsmålet om hvilken betydning ny teknologi på området for rehabilitering
av ledninger/rør kan ha for ansvarsspørsmålene reises også, forklarer Geir Henning Hansen og viser til naboloven.

Må kunne begrunne gravemetode

Unnlatelse av å ta i bruk «NoDig»-metoder ved gravearbeider / fornyelse av infrastruktur kan medføre erstatningsansvar etter naboloven, alt ettersom hvorvidt forholdene ligger til rette for at en slik metode ville ha vært egnet.

– I utgangspunktet skal det mye til før et midlertidig bygge- og anleggsarbeid blir ansett for å være urimelig etter nabolovens § 2, og dermed kan gi grunnlag for erstatning etter lovens § 9. Tiltakshavere bør likevel alltid vurdere om oppgaven kan løses
ved bruk av «NoDig»-teknologi. Hvis man mener det ikke er tilfellet, må man kunne gi en nærmere begrunnelse for hvorfor slik teknologi på det aktuelle tidspunktet ikke var egnet, understreker Hansen.