Staten vant prinsippsak om erstatning for tomtegrunn

Av: Kjell Solem Vegnett | Publisert: 1. Mar 2017 | Kategori: Vei

Staten vant prinsippsak om erstatning for tomtegrunn

Foto: Henriette Erken Busterud

Tvisten som har gått til topps i rettssystemet gjelder erstatningen til tre grunneiere for et areal som gikk med til byggingen av ny E6 mellom Frya og Vinstra i Gudbrandsdalen.

Dagens tomteverdi skal legges til grunn for erstatning, sier Høyesterett. Det kan bety lavere erstatninger når Vegvesenet eksproprierer grunn til vegbygging.

– Høyesterettsdommen fra 8. februar vil ha betydning ut over den omtvistede saken, sier sjefingeniør Olaf Ballangrud i Vegdirektoratet. Han har grunnerverv som spesialfelt.

Fakta

 

  • Totale erstatninger fra Vegvesenets til grunneiere var 1,3 mrd. kr i 2016.
  • 22 saker ble avgjort i skjønnsrett og 14 saker ble ankebehandlet i overskjønnsretten.
  • Det ble inngått 3400 kontrakter om overtakelse av grunn til vegbygging.
  • Skjønn og overskjønn tilsvarer tingrett og lagmannsrett. Men domstolens sammensetning skiller seg fra de ordinære domstolene.

Verdien en vanlig kjøper ville betalt i dag

Striden har enkelt sagt stått om Vegvesenet skal erstatte tomtene med utgangspunkt i verdien en vanlig kjøper ville betalt i dag, eller betale en antatt tomteverdi i 2030.

I det siste tilfellet, som grunneierne ønsket, ville man tenkt seg prisen om femten år –for så å regne seg tilbake til i dag med en diskonteringsrente på 4 prosent.

280.000 kr versus 2,4 mill. kr

De to beregningsmåtene gir store utslag. For eksempel fikk den en av grunneierne 282 000 kroner i underskjønnet. Vegvesenet mente dette var riktig erstatningsfastsettelse. I overskjønnet var denne økt til 2.412.000 kroner

På grunnen som Vegvesenet måtte ekspropriere for E6 Frya – Vinstra ble det drevet grustak. Begge parter var enig i at det var drivverdig til 2030. Det var heller ingen uenighet i at verdien av grusen skulle erstattes. Grunneierne hevdet at det var sannsynlig at grustaket kunne bli omregulert til næringseiendom, også det var staten enig i.

I overskjønnsretten vant tomteeierne fram med sin påstand om hvordan erstatningen skal beregnes. Men Staten ved Samferdselsdepartementet valgte å anke saken til topps.

– Vi har lenge ment at skjønnsrettene har lagt feil beregningsmetode til grunn. Vi har ment at det følger av loven at erstatning skal gis ut fra hva en kjøper ville ha betalt i dag. Derfor er vi glade for å ha fått en høyesterettsdom som går til kjernen i saken, sier Ballangrud.

– Høyesterett tolker vederlagsloven med forarbeider og kommer til at erstatningen skal bygge på en realistisk salgspris. Å anta hva prisen vil være mange år fram i tid er mer spekulativt enn å beregne hva den ville ha av verdi som næringseiendom i dag, forklarer Ballangrud.

Grunneiere får ofte medhold

Det er vanlig situasjon at erstatning utmåles med utgangspunkt i at arealene kan komme til å bli omdisponert, typisk fra landbruk til tomteareal. Den lokale skjønnsretten – med en fagdommer og fire leke folk – gir ofte grunneieren medhold i at tomten skal ha slik økt verdi.

– Det er av stor betydning at Høyesterett nå har knesatt et prinsipp om hvordan erstatningen skal beregnes, sier Ballangrud.

Høyesterett drøfter også et mer teknisk spørsmål om bruk av en kapitaliseringsrentefot på 4 prosent som tidligere er knesatt av domstolen. Førstvoterende sier at denne regnemetoden ikke ukritisk kan benyttes ved fastsetting av salgsverdi. Hvis man skulle ha tatt utgangspunkt i en verdi mange år fram i tid, så måtte nedjusteringen på grunn av framtidig usikkerhet vært mye større. Det ville med denne metoden gitt en mye lavere erstatning enn det de tre grunneierne fikk i overskjønnsretten.