Resirkulert asfalt til hinder for miljø?

Av: Gunn iren Kleppe | Publisert: 3. May 2016 | Kategori: Vei

Resirkulert asfalt til hinder for miljø?

Foto: Claus Skålevik

Asfaltbransjen har mottatt signaler fra Statens Vegvesen om begrensninger i tillatt gjenbruksmasse. Dette har ført til forvirring rundt hvilke miljømål asfaltprodusentene bør forplikte seg til. Bransjen oppfatter at Vegvesenets rammebetingelser om resirkulering av asfalt ikke stemmer overens med Norges klimaforpliktelser og at de er til hinder for miljøutvikling.

– Det er et tilbakeskritt, hevder konsernleder Egil Velde i Velde AS. Han viser til at N 200 i utgangspunktet var åpen for gjenvinning og at entreprenøren selv kunne bestemme graden av resirkulert materiale.

– Kravet er uansett hvor mye man bruker så skal kvaliteten på ferdig asfalt sluttprodukt være lik.

Ved hjelp av den internasjonale miljøkalkulatoren AsPECT er det beregnet at CO2-avtrykket reduseres med 30 % ved å bruke 50 % gjenvunnet asfalt.

– Hvis asfaltbransjen skal kunne innfri sine forpliktelser så er det innen asfaltgjenvinning, påpeker Velde.

Vei - – Begrensningene på gjenbruk kom overraskende, mener konsernleder Egil Velde i Velde AS / Foto: Claus Skålevik

– Begrensningene på gjenbruk kom overraskende, mener konsernleder Egil Velde i Velde AS / Foto: Claus Skålevik

Begrensningene kom uventet ifølge Velde, spesielt at det kom innskjerping etter en nylig asfalt workshop om hvordan gjenbruksandelen kan økes.

– Det er en dramatisk reduksjon i gjenbruksasfalt. Det er uforståelig, sier han.

– Det er jo en overordnet målsetning å redusere CO2-avtrykket i Norge. Det handler om å redusere med 30 % innen 2020. Istedenfor ligger vi an til en økning på 8 %. Å investere i miljøteknologi er noe av det viktigste vi kan gjøre.

Kan begrense miljøutviklingen

Veldes selskap har allerede investert 30 millioner i gjenvinningsutstyr (parallell trommel) som skal være den beste tilgjengelige teknologi for asfaltgjenvinning. En konsekvens av innskjerpingen er at dette ikke blir regnskapssvarende. Velde tror det vil begrense fremtidig utvikling i bransjen.

Bransjeforeningen har innhentet dokumentasjon fra andre land som viser god erfaring med bruk av høyere andeler resirkulert asfalt. Dette inkluderer Nederland med 60 % og Sveits og Tyskland med 70 – 80 %. Et eksempel fra Hamburg involverer gode resultater med hele 100 % gjenvunnet asfalt. Samme teknologi er tilgjengelig i Norge. Velde mener Norge bør kunne basere seg på andre lands erfaring og velge å sammenligne med de beste fremfor land som er mer restriktive.

– Hvis de får det til så klarer vi det og, understreker han.

Dokumentasjonen viser at man sikrer gode resultater ved å gjenvinne på riktig måte og å ha kontroll på materialene. Selv om dette er krevende, hevder Velde det er fullt mulig også i Norge.

– Bransjen vil, men Statens Vegvesen legger på nye regler som begrenser det.

Etterspør høyere målsetting

Ifølge Velde er det bare 20 % gjenvunnet asfalt som går i ny asfalt i Norge, og man får dermed ikke nyttet om igjen den gamle oljen. Det er først ved å bruke gammel asfalt i ny asfalt at det oppnås miljøeffekt. I motsetning benytter Sverige 80 % av tilgjengelig asfaltgranulat inn i ny asfalt.

Vei - Foto: Claus Skålevik

Foto: Claus Skålevik

– Hvis vi skal klare å innfri de forpliktelsene vi står overfor i forhold til miljø, så må man sette seg høyere målsetting på dette med gjenbruk. Asfaltbransjen er klar til å gjøre sitt.

Sparer man 30 % i CO2-utslipp ved å bruke 50 % gjenvunnet asfalt og det samtidig betyr lavere kostnader, mener Velde det er bra både for miljøet og økonomien. Man får mer kilometer for pengene.

Velde leser samfunnsviljen i forhold til klimautfordringene som det Norge har forpliktet seg til internasjonalt.

– Vi skal redusere 30 % og så ligger vi an til økning. Vi som er i vår bransje, hva er vår rolle? Da er det uforståelig for bransjen når vi på samme tid opplever innskrenkning på de områdene hvor vi kan bidra, sier han.

Bransjeforeningen har nå sendt brev til Samferdselsdepartementet for å avklare målsetningene rundt gjenvinning av asfalt. Om bransjen blir bedt om å redusere ambisjonsnivået må den selvsagt forholde seg til det også.

– Det er en viktig sak for bransjen og miljøet. Statens vegvesen bør ikke fremstå som et hinder for dette. Jeg tror egentlig alle ønsker det samme, vi må bare finne det rette ambisjonsnivået, avslutter Velde.

Ønsker ikke negative miljøkonsekvenser

– Vi mener at vi ut fra det faglige grunnlaget vi har i dag, har en resirkuleringsandel som tar vare på miljøet på best mulig måte, sier Sjefsingeniør Ole Sverre Molstad i Statens Vegvesen.

Gode regneregler for den økonomiske sammenhengen er nødvendig for å kunne velge mellom fullgod kvalitet og «nesten» fullgod kvalitet. Miljøpåvirkning må også tas med i regnestykket.

– Dersom vi skal legge dette til grunn ved anbudskonkurranser må disse sammenhengene være omforent og akseptert. Slike pålitelige sammenhenger og regneregler har vi ikke i dag, og vi ønsker ikke å risikere den potensielle negative miljøkonsekvensen dårligere asfaltkvalitet kan gi, forklarer han.

Vei - Foto: Claus Skålevik

Foto: Claus Skålevik

I tillegg til forskjeller i grunnleggende egenskaper må man også se på EPD (Environmental Product Declaration). Her er miljøregnskap for produktene med.

– Vi har ikke gode programmer for dette, og asfaltindustrien er bare helt i innledende fase for å gjøre slike betraktninger.

– Det er helt essensielt å ta i betraktning at ett års redusert levetid på asfaltdekket fører til større tap enn gevinst i miljøregnskapet, tilføyer han.

Erfaring over tid vil gi svar

Manglende erfaringsdata gjør at Veivesenet ønsker å gå forsiktig fram.

– Men vår forsiktighet er ikke til hinder for at all returasfalt blir benyttet på høyverdig måte. Et vesentlig moment er at det er strenge krav til dokumentasjon og sertifisering av alle råvarer, inklusive produksjonsprosessen. Ved bruk av returasfalt i en asfaltblanding blir dette umuliggjort, påpeker Molstad.

– Ressurs- og miljøhensyn tilsier at man fortrinnsvis bør bruke resirkulert asfalt til å erstatte materialer det kreves mye ressurser og energi for å produsere. Dette betyr at den resirkulerte asfalten bør erstatte deler av et asfaltmateriale.

I et økonomisk perspektiv betyr «riktig» bruk av resirkulert asfalt at nytten (salgsverdi eller annen nytteverdi) overstiger samlet kostnad. Målet her er størst mulig nytteverdi.

På spørsmål hvorvidt det kan ligge en revurdering av rammevilkårene i fremtiden, mener Molstad at det kun er erfaringer over lengre tid—minst en asfalts levealder—som kan gi svar på dette.

– Det er ikke noe mål i seg selv å ha begrensninger. Den dagen vi ved akselererte laboratorieprøver kan fastslå en asfaltmasses grunnleggende kvaliteter og egenskaper, vil det være mindre interessant å beskrive asfalten ved krav til enkeltmaterialer og produksjonsmåter, slik vi gjør i dag.