Etterslep på kommunale veier

Av: Ole Peter Galaasen | Publisert: 31. Dec 2015 | Kategori: Vei

Etterslep på kommunale veier

Anne Johanne Enger / Foto: Kommunesektoren

I rapporten ”Vedlikeholdsetterslepet langs kommunale veier” ser Multiconsult Analyse & Strategi nærmere på vedlikeholdsetterslepet på kommunale veier.

Rapporten viser til at i 2009 ble det beregnet at om lag 43 prosent av det kommunale veinettet hadde et utbedringsbehov. Tilsvarende tall i 2015 er 46 prosent. En liten økning i prosent som allikevel utgjør 1300 km av totalt 43 000 km med kommunale veier.

Resultatene understøttes av det forhold at mens drift- og vedlikeholdsbudsjettene til de kommunale veiene har økt med 11 prosent siden 2009, så har kostnadene til de sammen tjenestene økt med 20 til 25 prosent. I praksis en nedgang i disponible midler til drift og vedlikehold av veinettet.

Rapporten estimerer at det vil koste NOK 33 milliarder å oppgradere det kommunale veinettet til en akseptabel standard. I tillegg kommer estimert etterslep for bruer på NOK 1,9 milliarder. Rapporten anbefaler tre ulike tiltak for å redusere etterslepet; etablere prinsipper for kommunal veistandard, utvikle gode planer for drift og vedlikehold, samt forbedre organiseringen av kommunens arbeid med veier.

Vei - Anne Johanne Enger  / Foto: Kommunesektoren

Anne Johanne Enger / Foto: Kommunesektoren

– Hvordan få mest mulig igjen for pengene er et stort og viktig spørsmål. Vi har først og fremst kartlagt hva det vil koste å ta igjen vedlikeholdsetterslepet. Multiconsult har foreslått ulike ambisjonsnivåer avhengig av hvilke midler hver kommune har tilgjengelig, sier Anne Johanne Enger i Kommunesektorens organisasjon som bestilte rapporten.

– Kommuner får ikke tildelt øremerkede midler til vei, men går inn i de samme vurderingene som skole, barnehage, og sykehjem. Hva som konkret skal gjøres er et politisk spørsmål og standarder er en av flere tiltak som må vurderes. Denne rapporten vil legge grunnlaget for slike vurderinger, sier hun.

I skyggen av riksveiene

Et samlet Storting har prioritert riksveiene og det er en bred aksept for at man må satse mer på samferdsel. KS mener at kommunale veier har kommet i skyggen av de større samferdselsprosjektene.

– Den største utfordringen er at midler til kommunene er blitt hengende etter. I tillegg er fylkesveiene kommet inn i varmen i den forstand at etterslepet er kartlagt som en del av utredning i nasjonal transportplan. Når man kjenner tilstanden er det lettere å lukke gapet mellom ønsket kvalitet og faktisk tilstand, sier Enger.

– I dette tilfellet er kommunale veier blitt liggende i skyggen av riksveiene. Vi har ikke hatt nok kunnskap om hverken tilstanden og kostnaden ved å ta igjen etterslepet. Vi satte i gang forrige kartlegging i 2008 som ble offentliggjort i 2009. Vi bestilte en ny rapport nå for å se hva som har skjedd i ettertid, fortsetter hun.

Vei - Kommunale veier / Foto: Kommunesektoren

Kommunale veier / Foto: Kommunesektoren

Det er ingen overraskelse for KS at desto lengre man venter jo mer kostbart er det å ta igjen etterslepet.

– Det som er interessant er at det ligger et potensiale i å få mer ut av midlene som er tildelt vei. Selv i kommuner med anstrengt økonomi viser det seg at dersom man har et systematisk arbeid med planlegging og kartlegging av veier sitter man med et godt grunnlag for å øke den politiske oppmerksomheten, forklarer hun.

Krever systematisk kartlegging

Rapporten viser at det ikke er automatikk i at rike kommuner har et bedre vedlikehold enn andre.

– Vi ser at det er kunnskapen og bevisstheten som er avgjørende for godt vedlikeholdte veier. Kommunaltekniske tjenester blir ofte usynlige i det politiske landskapet i kampen om oppmerksomheten. I motsetning til andre kommunaltekniske tjenester som ofte er gebyrfinansiert med full dekning etter selvkostprinsippet har ikke veier dette, sier hun.

– Formålet med rapporten er å øke bevisstheten rundt de faktiske forholdene. Det er opp til den enkelte kommune som har deltatt å bruke resultatene til å fremme en diskusjon om hvilke veier det er viktig å få gjort noe med. Det er ikke nødvendigvis slik at de veiene som mest trenger vedlikehold blir prioritert når man ikke har systematisk kartlegging, sier hun.

Valg av organisasjonsform

Enhetsmodellen betyr at myndighet er delegert fra rådmannen til enhetsledere i faglige og økonomiske saker. Andre organisasjonsformer er sektoransvar og bestiller/utførermodellen. Sistnevnte innebærer at kommunen har et eget foretak som utfører drift og vedlikehold.

Vei - Foto: Pixabay

Foto: Pixabay

– Rapporten finner ikke noen klare forskjeller ved valg av organisering. Organiseringen gir ikke store utslag i forhold til vedlikeholdet. Det går på kunnskapen om tilstanden på veiene. Om kunnskapen er utdatert er interessen for vedlikehold lavere, sier hun.

Vurderer ulike tiltak

KS vil nå vurdere hvordan de skal følge opp resultatene overfor regjeringen og kommunene.

– Rammen som tildeles kommunen hvor vei er en av mange hensyn blir et viktig spor å forfølge. Nå har vi faktagrunnlaget som viser at økningen i etterslep er større enn overføringene, sier hun.

Et annet tiltak KS vurderer er “best practice” for hvordan de kan hjelpe kommunene med å utnytte midlene bedre.

– Vi drøfter også hvilke tiltak som kan være aktuelle basert på de ulike behovene kommunene har. Vi vurderer å tilby kurs i hvordan kommuner kan få bedre grep om vedlikeholdet, sier hun.

– Kommunereformen snakker om mer robuste kommuner og regjeringen er opptatt av å ta vare på eksisterende verdiene før man bygger nytt. Vi er enige med departementet i at det er viktigere å vedlikeholde det man har fremfor å bygge nye veier, avslutter Enger.