Betong er velferdens fundament

Av: Ann Jessica Lien | Publisert: 15. Mar 2017 | Kategori: Bane, Vei

Betong er velferdens fundament

Foto: Harald Pettersen / Statoil

- Sannheten er at betongforbruket vi har sett så langt i historien bare er begynnelsen . Betong er fremgangens byggemateriale, og det er nå det virkelig starter. Fremtiden meisles ikke ut. Den støpes, sier Erling Dokk Holm, forsker og dekan ved Markedshøyskolen .

– Når penger skal tjenes og når noe varig skal formes, er betongens industrielle kvaliteter utvilsomt ettertraktet. Den er et ekko av vår uendelige effektivitet, og nettopp derfor kan den for noen oppfattes som syndens materiale. Betongen var alt fra starten dømt til å bli utskjelt og fornektet, noe blant annet diskursen rundt arkitekt Erling Viksjøs brutalistiske verk: Høyblokken i regjeringskvartalet og Norsk Hydros bygg på Frogner testamenterer, mener førsteamanuensis ved Markedshøyskolen, Erling Dokk Holm.

Viksjø utviklet naturbetongen av sand, småstein og sement, og det satt særpreg på majoriteten av verkene han formet.

– Naturbetongen får i dag sin renessanse. Det er påtagelig hvilken oppmerksomhet den rå betongen får i dagspressen og interiørmagasiner. Interessen er utvilsomt tiltagende, påpeker han.

Det ultimate redskapet

I broer, tunneler og i konstruksjoner under vann er betongen bærende, og den løftet 70-tallets oljeplattformer like godt som den støtter dagens vindmøller og høyhastighetstog. Betongen har få begrensninger.

– Den lar seg bruke der alt annet er ubrukelig, og dermed blir den evolusjonens materiale. Den brer seg utover kloden som en slave av våre ambisjoner. I motsetning til treverket er den ikke skjør og lunefull, som det nasjonalmaterialet normannen dyrker.

Betongen er derimot formbar og tilpasningsdyktig. Den speiler dermed idealbildet av det moderne mennesket. På veien fra idé til realitet er betongen det ultimate redskapet. Den svikter aldri, sier dekanen til Samferdsel & Infrastruktur.

Romsås t-banestasjon trekkes frem som er en av de beste eksemplene på røff infrastrukturarkitektur. Drabantbyen nordøst i bydel Grorud ble etablert på starten av 1970-tallet, og transportåren ble senket 55 meter nede i fjellet. Treverk er imidlertid ikke annet enn dekorasjoner sett fra Romsås eller Sinsenkrysset.

– Virkeligheten er mer nådeløs her. Ingen ville bygget et veikryss i eik, furu, asp eller or. Treverket er ikke substansielt viktig. Få hadde merket forskjell om vi hadde erstattet alle trehus i landet med betongbygninger, men alt er over om man eliminerer betongen. Man er med ett i den tredje verden om betongen forsvinner fra et i-land. Utviklingen stanser, tror han

Økt betongbruk

Men selv om betong er effektivt og nyttig, er variasjon i materialbruk noe han erkjenner at også kan gi robuste konstruksjoner så vel som estetisk arkitektur. Og det inkluderer kombinasjoner av betong og eksempelvis tre, mur, stål og glass.

– Bruken av betong vil nok øke fremover, når vi tar i betraktning utfordringene samfunnet står overfor.

Som følge av klimaendringer blir infrastrukturen eksponert for stadig hardere påkjenninger enn tidligere. Videre vil det stilles strengere krav til sikkerhet ved bygging av mer ekstreme konstruksjoner. Vinnerne vil være nytenkende aktører med
gjennomføringsevne. Underveis vil teknologi og holdninger spille inn, men det viktigste er at man kommer frem til bærekraftige og samfunnsmessig lønnsømme løsninger – også fra et estetisk aspekt, forteller forskeren.

De som misliker betongkonstruksjoner, bør åpne for at materialet snart vil kunne gi positive assosiasjoner.

– I forbrukersamfunnet er normalen at man på et punkt vil like det en tidligere mislikte. Det dokumenterer en rekke studier innen forbrukersosiologien. For rundt 100 år siden formidlet den tyske sosiologen Georg Simmel at trender muliggjør kombinasjoner av motsetningsfylte posisjoner.

Man kan trekke veksler på funksjonalismens skjebne om man vil forstå hvorfor etterkrigstidens betongkonstruksjoner ikke omfavnes av alle. Fra ca. 1930 og frem til krigen var funksjonalismen toneangivende, men så avtok den i populæritet og ble omtalt negativt i flere samfunnsfora. På midten av 1990-tallet snudde imidlertid trenden – og funksjonalismen ble igjen dyrket, forklarer Dokk Holm videre.

Betong er mer enn en trend. Det har lagt til rette for en del av samfunnsformuen, gjennom alt fra infrastruktur og bygg – til olje og gass.

– Selv om ikke alle liker det, vil det være slik også i fremtiden. Det kontroversielle driver oss videre. Det er positivt, understreker han.