Behov for bedre kartlegging av uregulerte pukkverk

Av: Ann Jessica Lien | Publisert: 5. Feb 2015 | Kategori: Rådgivning, Vei

Behov for bedre kartlegging av uregulerte pukkverk

Foto: Øyvind Karlsen

- I praksis bør alle tiltakshavere med mineraluttak på mer enn 10 000 m³ informere myndighetene om dette i sin byggesøknad. Først da ville man få den totale oversikten, og NGU og DMF vil kunne presentere en riktigere statistikk, mener Øyvind Karlsen, konsernsjef i Skolt Holding.

– Myndighetene prioriterer tilsyn og kontroll av ordinære pukkverk. Aktørene som derimot driver med arealarrondering, tomteopparbeidelse og tilgrensende geskjeft registreres ikke som masseuttak, og mangler tilsvarende oppfølging, informerer konsernsjef i Skolt Holding, Øyvind Karlsen.

Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) opplyser om at mineralloven i utgangspunktet omfatter alle uttak av mineralske forekomster.

– Loven gjelder imidlertid ikke for uttak av mineralske forekomster som hovedsakelig er en del av annen utnyttelse av grunnen. For slike uttak stilles ingen krav om driftskonsesjon. Dette vil typisk være uttak som skjer i forbindelse med oppføring av bygg og anleggelse av infrastruktur, forklarer Randi Skirstad Grini, direktør ved DMF.

Aktører som har slike overskuddsmasser tilgjengelig venter til prosjekter med behov aktualiserer seg, og igangsetter sine uttak for å finansiere tomteopparbeidelsen, men kaller det snarere arealarrondering og ikke pukkverk, ifølge Karlsen. Dermed unngår de myndighetens kontrollsystemer.

– Bynære behov dekkes i stor grad av tomter hvor det tas ut stein over flere tiår uten at myndighetene orienteres. Ytterligere kjører entreprenører langveis for å hente og levere rimelig anskaffet pukk, samtidig som Opplysningsrådet for veitrafikken
(OFV) uttaler at det er tungtransporten som bidrar mest til nedbryting og slitasje av veinettet. Man vet heller ikke om uttakene involverer egnede bergarter: hva med eksempelvis radon? Den nasjonale mineralstatistikken omfatter kun regulerte masseuttak, og utover det finnes det dessverre ingen oversikt, forklarer Karlsen.

Forsker hos Norges geologiske undersøkelse (NGU), Rolv Dahl, mener også at et viktig problem er lav kunnskap om byggeråstoff i kommunene.

– Etter min oppfatning bør forståelse for byggeråstoff være en like naturlig del av det kommunen skal ha kunnskap om, på samme måte som for eksempel vannforsyning, understreker Dahl.

Ved SGU, Sveriges svar på NGU, prioriterer man vern av grunnvann, fokus på mineralnæring, hvilket kun omfatter gruvedrift, og samfunnsplanlegging som inkluderer byggeråstoff.

– SGU synes som en god oversikt, men samtidig erkjenner SGU at også deres oversikt over byggeråstoff har mangler som de jobber mer bevisst med, legger Skolt-sjefen til.

Han anbefaler videre at man registrerer det reelle antall kubikkmeter fjell som berøres.

– Mitt forslag er å døpe en slik database «Fjellbanken». Et eksempel til etterfølgelse er ressurskartleggingen på norsk sokkel. I oljesegmentet har man god tilgang på informasjon om utvinningstillatelser, funn, felt og leteområder. Noe lignende bør etableres på land da det ville bedret beslutningsgrunnlaget ved iverksetting av jernbaneplaner, veibygging, samt ved asfalterings- og betongbehov, forteller Karlsen.

Bør meldes til myndighetene

Det kan oppstå grensetilfeller hvor det er vanskelig å fastslå om det er et masseuttak eller om uttaket hovedsakelig gjøres for å realisere et annet formål. DMF har derfor i enkelttilfeller kompetanse til å avgjøre om mineralloven følges.

– Vi er imidlertid avhengig av å få informasjon om aktører som ikke rapporterer om uttak, og har dessverre begrensede ressurser til å følge opp dette. En registrering av planlagt masseuttak i byggesøknader kan være en god måte å få bedre oversikt over alle uttak, bekrefter DMF-direktøren.

Karlsens teori er at ordinære pukkverk kun leverer ca. 40-50 % til markedet i Østfold og Akershus, mens resten stammer fra ressurser som hentes på tilfeldige tomter. Han refererer blant annet til at det har pågått arealarrondering over flere tiår i Deli Skog Næringspark i Vestby.

– Millioner av tonn er blitt fjernet, men transportmønstrene og uttakene fanges ikke opp av statistikken med henhold til benyttelse av ressurser til samfunnsformål. Vestbyeksempelet kan likestilles med flere andre næringsparker. En måte å finne ut
av dette er å kontakte Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), som trolig vet hvor mye sprengstoff som benyttes årlig. I gjennomsnitt kan man si at man benytter 500 gram sprengstoff per m³ fast fjell. Dermed vil en indikasjon på volumet av
berørt fjell raskt vise seg, sier Karlsen DMF-statistikken fanger opp en del av de store tomteutsprengningsprosjektene som leverer inn data frivillig, men det er ingen automatikk i innsamlingen.

– Vi har for tiden et prosjekt i Bergensområdet der vi prøver å estimere hvor store mengder masse som egentlig omsettes sammenlignet med det som innrapporteres. Vår arbeidshypotese er at uttakene som omfattes av loven omfatter ca. 60-70 % av det reelle uttaket. I Stockholmsregionen har man undersøkt akkurat dette, og der står «entreprenørberg» for ca. 30-40 % av den totale omsetningen.

Samtidig prøver vi etter beste evne å få inn data om anleggspukkverk når vi samler inn statistikken. Arbeidet hadde selvsagt vært lettere dersom aktørene bak entreprenørbergene hadde hatt plikt til å levere tall, avslutter Dahl.