Veldig stille om økt trafikkstøy

Publisert: 7. Apr 2017 | Kategori: Rådgivning

Veldig stille om økt trafikkstøy

Foto: Erik Burås/Studio B13

Antall nordmenn rammet av støy var det høyeste på 15 år i 2014, viser nye tall fra SSB. Tallene overrasker verken akustikkforskere eller aktivister. Det er nemlig veldig stille hos de som har ansvaret, forteller generalsekretær Ulf Winther i Norsk forening mot støy.

1,9 millioner nordmenn bor i områder med høyt støynivå. Støy kan påvirke helsen, og bidrar til mistrivsel. Rundt tusenårsskiftet vedtok Stortinget derfor å redusere antall støyplagede i Norge med 25 prosent innen 2010. Det gikk ikke. I 2007 vedtok Stortinget å redusere antall støyplagede med ti prosent innen 2020. Også det skal holde hardt, mener Ulf Winther.

Drukner i bråk om bolig

– Å være støyplaget betyr i denne sammenheng å bo i et område mer mer enn 55 decibel i døgnet i gjennomsnitt. Vi i Norsk forening mot støy har ikke sett noe særlig tiltak, og vi er derfor heller ikke overrasket over konklusjonen i denne rapporten. Vi ser planer, utredninger, men veldig få tiltak. Vi ser også at trafikken øker, folk bor tettere og nærmere veitrafikken.

Samferdselsdepartementets tiltak mot støy er puslerier. Støy gir helsekonsekvenser, men det er jo ikke slik at du faller død om. Trafikkulykker får mye mer oppmerksomhet. Det er veldig trist. Det er fullt mulig å gjøre noe med støyplagene folk sliter med, bare vi tar tak i det

– Og så ser vi at myndighetene lemper på de preventive støykravene som finnes i T-1442, en støyveileder til Plan- og bygningsloven. Regelverket og anbefalingene der uthules. Da blir konsekvensen naturlig nok at flere mennesker blir plaget av støy. Mangel på boliger og høye boligpriser blir brukt som argumenter for å lempe på reglene, mener Winther.

– I dag finnes det et faglig råd med arkitekter, som gir sine anbefalinger til kommunenes utbyggervirksomheter. Det finnes imidlertid ingen akustiske faglige råd. Vi vet at mange akustikere mener boligprosjektene vi legger til rette for er dårlige, men disse synspunktene blir sjelden tatt hensyn til. Årsaken er at støy blir regnet som en «myk» problemstilling.

Én av de som forsker på akustikk er Truls Berge hos Sintef:

– Plagene spesielt fra veitrafikkstøy har økt nesten 60 prosent. Politikere og byråkrater i Miljødirektoratet og Miljøverndepartementet er klar over at støy er et problem, men ansvaret er pulverisert i sektorer. Samferdselsdepartementet sitter med ansvaret for veitrafikk. Der har de vist liten interesse for støyforurensing så langt.

Rådgivning - Mangel på boliger og høye boligpriser blir brukt som argumenter for å lempe på reglene, mener Ulf Winther. Foto: Erik Burås/Studio B13

Mangel på boliger og høye boligpriser blir brukt som argumenter for å lempe på reglene, mener Ulf Winther. Foto: Erik Burås/Studio B13

– Samtidig legges store beløp på bordet, hundrevis av millioner kroner, til støyskjermer og fasadetiltak. Det er imidlertid pålagt i forbindelse med bygging av nye, store veier som E6 og E18. Videre regulerer forurensingsloven lydnivået innendørs. Der er reglene lovbestemt, og det må gjøres fasadeutbedringer. Det blir gjort, men effekten er liten og kostnaden stor.

Ser muligheter i støysvake dekk og asfalt

Det er to hovedgrep som må tas for å få ned antall støyplagende fra biltrafikk, mener Ulf Winther. Det ene er å gjøre noe med bildekkene, og det andre er å gjøre noe med asfalten.

– I Oslo har staten ansvar for 18 mil veier. Det gjelder riks- og europaveier, og det er nettopp de veiene som utløser de største støyplagene i byen. Det koster 150 millioner kroner å legge støysvak asfalt, ifølge våre beregninger. Slik asfalt har kortere levetid, men en støyreduksjon på fem prosent på denne type asfalt ville i støynivå tilsvare en reduksjon av biltrafikken på 65 prosent.

Sjefingeniør i Even Sund ved Veg- og transportavdelingen i Vegdirektoratet jobber blant annet med vedlikehold.

– Vi bruker mange typer asfalt. Veidekket blir valgt på grunnlag av mange ulike hensyn, alt fra trafikkpåkjenning og type underlag og grunnforhold. Støysvake veidekker er et av mange virkemidler for å redusere støy fra biltrafikken. Det har vært flere initiativ i regi av Statens vegvesen for å forske og finne frem til støysvake veidekker. Helt tilbake til perioden 2004 til 2008 var støyreduksjon en stor del av prosjektet «Miljøvennlige vegdekker». Her ble en rekke forskjellige typer asfalt testet, med mål om å fremskaffe ny kunnskap om potensiale for støyreduksjon under norske forhold. Hovedutfordringen her til lands er vintersesongen med frost, snø og is, piggdekkbruk og vinterdrift med brøyting, høvling, salting og strøing.

Rådgivning - Støy gir helsekonsekvenser, men det er jo ikke slik at du faller død om. Det er som med røyking; Det påvirker livet ditt, og statistisk sett lever du kortere om du bor og lever med for mye støy, sier Ulf Winther. Foto: Erik Burås/Studio B13

Støy gir helsekonsekvenser, men det er jo ikke slik at du faller død om. Det er som med røyking; Det påvirker livet ditt, og statistisk sett lever du kortere om du bor og lever med for mye støy, sier Ulf Winther. Foto: Erik Burås/Studio B13

Særlig piggdekk er en utfordring, fordi de sliter ned vegdekket raskere og produserer støv som er negativt for luftkvaliteten. Piggdekkstøv er også et problem med porøse asfaltdekker, fordi det medfører raskere gjentetting av porene, og dermed reduserer den støydempende effekten.

– Vi satser derfor mest på såkalte finkornige dekker i Norge. Det betyr at vi går ned på den maksimale steinstørrelsen i asfalten. Da oppnår vi en viss støydempende effekt, men tiltaket har visse begrensninger fordi slike dekketyper ikke like slitesterke som ordinær asfalt. Vi er med andre ord nødt til å veie ulike hensyn mot hverandre.

Støyplager er ikke dramatisk nok

Akustikkforsker Truls Berge hos Sintef mener aktørene innen asfalt og veidekke er for konservative, og ikke er like frempå som kolleger for eksempel i Tyskland, Frankrike og Nederland. Skulle han gi råd til samferdelsministeren, ville det være å sørge for fortsatt forskning på støyreduserende veidekker.

– Vi vet om støyreduserende typer veidekke, for eksempel gummidekke, poroelastiske veidekker, som reduserer støyen vesentlig, og som også gir mindre partikler i luften som følge av slitasje. Dekket er elastisk, slik at piggene ikke maler veidekket i stykker på samme måte som med vanlig asfaltdekke.

Berge ville også jobbet for å bedre den nye merkeordningen for bildekk, som kategoriserer støy, rullemotstand og våtgrep, slik at merkingen er til å stole på. Så kunne myndighetene sørget for incentiver – som økonomiske gevinster – ved å velge støyreduserende dekk.

Plagene spesielt fra veitrafikkstøy har økt nesten 60 prosent. Politikere og byråkrater i Miljødirektoratet og Miljøverndepartementet er klar over at støy er et problem, men ansvaret er pulverisert i sektorer

Imens øker støyforurensingen i Norge. Ulf Winther i Norsk forening mot støy er oppgitt.

– Samferdselsdepartementets tiltak mot støy bygger på feil strategi og er puslerier. Støy gir helsekonsekvenser, men det er jo ikke slik at du faller død om. Det er som med røyking; Det påvirker livet ditt, og statistisk sett lever du kortere om du bor og lever med for mye støy. Trafikkulykker får mye mer oppmerksomhet. Det var mer fart i diskusjonene tidlig på 2000-tallet, frem til vi fikk denne handlingsplanen i 2007. Så ble det veldig stille. Det er veldig trist. Det er fullt mulig å gjøre noe med støyplagene folk sliter med, bare vi tar tak i det.