Større potensiale i resirkulering og differensiering av masser

Av: Gunn Iren Kleppe | Publisert: 29. Apr 2016 | Kategori: Rådgivning

Større potensiale i resirkulering og differensiering av masser

Foto: OVSTEBO

Store verdier går tapt ved at løsmasser dumpes eller deponeres uten at brukbar masse sorteres ut. Ved å resirkulere og differensiere masser kan vi få utnyttet et større potensiale av disse ressursene.

Daglig leder i Nordic Bulk, Peder Blikra Egeland, ser potensiale i å sikte og sortere masser både på deponi og tomt. Deponier inneholder gjerne mange forskjellige typer masse og omgjøres ofte til landbruksarealer. Skulle man i ettertid trenge området til bygg eller infrastruktur, risikerer man å bruke store summer på å grave opp gamle masser.

– Man burde bli pålagt å ta ut det som var av ressurser av deponimassene. I dag er man kun pliktig til å ikke ha forurenset masse.

– Et deponi kan bli liggende og oppta mye areal. Med god planlegging kan man få til gode områder til etterbruk, fastslår Lars Merakerås, Regionleder for Østlandet ved Franzefoss Pukk AS.

– Det er i prinsippet bare fantasien som setter grenser.

Bedre utnyttelse med differensiering

Det er så smått begynt å komme mottaksdeponier der alt som tas inn av stein, siktes og lages fine masser av. Et deponi vil bestå av varierende kvalitet og kan uansett ikke brukes til fremtidige formål uten at masse skiftes ut. For eksempel er god kontroll nødvendig når det gjelder asfalt, og veikontrakter setter gjerne strengeste krav.

Rådgivning - Foto: OVSTEBO

Foto: OVSTEBO

– Vi oppfordrer myndighetene til å se på dette på nytt og legge til rette for økt bruk av resirkulerte masser ved å differensiere kravene slik at vi får utnyttet mest mulig resirkulerte masser der det er mulig, sier Egeland.

Differensiering er fordelaktig selv om resirkulering av masser reduserer uttak. Toppkvalitet kan selges for høyere pris og det som er enklere å foredle kan selges rimeligere.

– For pukkverk i dag er største utfordringen å få betaling for alt. En stor prosentandel er for fint støv til at de får penger ut av det, påpeker Egeland.

Ved å tilknytte asfalt og betong kan man utnytte ressursene bedre.

– De trenger støvet som pukkverkene sliter med å få solgt.

Like regler nødvendig

– Det kan godt være differensierte krav, men kravene til massene som er på anlegget må ikke være forskjellig fra de som blir kjørt inn. Ved gjenbruk på anlegg med omsetning, skal det være samme regler som for pukkverk. Hvis ikke, har man ikke kontroll og det er større fare for svart omsetning og MVA-unndragelse, påpeker Merakerås.

– Spesielt når man begynner å ta med masse fra et anlegg til et annet, begynner det å bli vanskelig å kontrollere. Og jeg ser problemet med kvalitetsdokumentasjon, samstemmer Egeland.

Sparer transport

Ved å flytte anlegg inn på bygge- og veiprosjekter får man stedlige masser. Man kan få kontroll på kvalitet ved å sikte ut lokalt og ta prøver. Ny pukk kan produseres samtidig som man håndterer resirkulerte masser og man behøver kun kjøre ut det man ikke trenger.

Rådgivning - Foto: OVSTEBO

Foto: OVSTEBO

– Det brukes jo enormt mye diesel i bransjen, påpeker Egeland.

Merakerås er tilhenger av å samlokalisere aktørene i pukkverk.

– Det er like viktig som kortreist mat, hevder han.

Selv om gjenvinning på anlegg gir miljøgevinst, mener han pukkverk har størst forutsetning for å levere best produkt takket være mottakskontroll, laboratorietesting og dokumentasjon. Ved å frakte gjenvunne masser inn og ferdige pukkverksmasser ut, unngår man tomme lass.

Går glipp av store verdier

Ved samlokalisering av pukkverk og prosessanlegg reduseres driftskostnader med kontinuerlig drift. Mens pukkverk kjøres på dagtid, kan prosessanlegg kjøre hele døgnet. Prosessanlegg kan også bygges inn for å redusere støy. Samlokalisering er spesielt interessant i de store byene. Ønsker man ikke å investere selv, foreslår Egeland at man går sammen med andre om å lage anlegg.

– Det vil man spare på.

– Vi ser enorme verdier som går vekk. I Norge er det ikke problemer med tilgang på råstoff. Men totalt sett må vi forvalte ressursene så godt vi kan. I dag er det vanskelig å få regulert nye pukkverk. Derfor er det interessant å få de pukkverkene vi har til å vare så lenge som mulig. Legger man til gjenbruk får man god utnyttelse av sin investering, avslutter Egeland.